Fakta, eller fiksjon?

I dag har Marielle og jeg sett på "paranormal activity". Dette er en sånn håndholdt type film, skrekk selvfølgelig. angivelig sann. Var den det? Nei det var den ikke. Det får meg til å tenke på de typiske tingene i livet som vi ser, opplever og hører, hvor vi står og undrer til slutt, hvorvidt det er fakta eller fiksjon? Er det virkelig sånn at jeg har jobbet og jobbet hele uka for ingenting? Ja. Er det sant at hun har gjort alt det arbeidet? Nei, det var meg.. Elsker når folk tar cred for ting som de ikke har gjort. Vel uansett, så er et drømmene da. Noen ganger er de sååå urealistiske at du våkner, og vet du har brukt hele natten på å drømme, andre ganger så våkner du, "er det virkelig sant at du møtte x'en din i går?" Nei selvfølgelig ikke.

I noen tilfeller er det enkelt å skille mellom fakta å fiksjon. Andre ganger så er det bare et slit. Det er et slit å tyde mennesker, situasjoner og hendelser.. Hvorfor kan ikke folk bare fortelle deg det de mener. Det er jo ikke snakk om å danse rundt grøten lenger. Det er en sånn jævla svær suppe som folk står knehøyt i og danser for harde livet! Selvfølgelig er det lett å skille emllom fakta og fiksjon når det gjelder film. Når det gjrelder TV derimot, litt værre. Er folka på realityprogrammer virkelig så sprø? Jeg håper det. Det er godt å leve livet å vite at du mest sannsynlig ikke er den mest gærne som går rundt på jorda.

SINNE

Nå er klokken 07:14 Lørdag. Klokken min ringte 07:00, men jeg var allerede oppe av sengen før seks. Hvorfor? Singstar og Vassengutane.

Ja jeg har ikke noe imot festing, og alle som kjenner meg vet at jeg liker å feste.. men er det virkelig nødvendig og feste til seks?! Jeg gjorde ikke det i min storhetstid på Vilbergveien, nesten aldri vel å merke.

Jeg og Marielle diskuterte her om dagen at vi virkelig hadde vokst av oss det der med nachspiel. Nå er det bare digg med en burger klokken to, og rett hjem og svime av i senga. Hvem gidder å sitte å drikke til klokka fem for å gjøre det? Vel, naboene våre tydeligvis!

Det var jo ikke bare det at naboene våre drakk etter fire om natta, men at de andre naboene våre på den andre siden av leiligheten hadde nachspiel og! Serr, disse folka er tretti pluss. Dere trenger nattesøvnen! Er det virkelig sånn at nachspiel-tradisjonene kicker inn etter 30? Med fare for å bli gammel og utdatert tar man til seg gamle tradisjoner ved å plage naboene sine med singstar til langt på natt.
Eller er det kanskje bare er de modellene under 1980 som har en trang til å holde på gamle tradisjoner. Som gamle folk gjør.

Det som irriterer meg emst,e r at jeg og Marielle ved flere anledninger har fått kjeft for festing. Hvorfor kjefter de på oss, atv isfester til klokken TOLV på natta når de kan holde på til seks??? Jeg blir helt gal, det er som om all forskjellsbehandling fra barne- og ungdomsskolen bare fortsetter. HVORFOR FÅR DE LOV OG IKKE JEG!?

Vel jeg skal si deg en ting, i kveld skal Marielle og jeg feste selv.. og da er det HÆLA I TAKET! Ja, og med tanke på hvor trøtt jeg er nå, så skal du ikke se bort ifra at jeg blir så dritings at jeg synger singstar til klokken er fem jeg og.

jul igjen

Ja jeg har ikke giddet å blogge på en stund nå, etter en tydelig opptur! Det er mørkt, mye å gjøre og stresset tar det beste av meg, men lysglimtet i det mørke, nåe r det snart jul ugjen.

Ja det er allerede 3 desember! Om 12 dager kommer Håkon. Endelig. Det som er med julen, og som alltid har vært, er julestress. Masse jobbing. Masse mas, masse skolearbeid og masse mer. Ja jeg prøver å ta alt som en helt som vanlig, men har manglet litt sol i det siste. Jeg ser likevel, at til tross for min utmattelse. At jeg aldri kunne klart det uten Marielle. ja hun har kanskje tusen spørsmål om dagen, og satt op juletreet for to dager siden, men hun lager alltid middag og er en ekte helt!

Ja vi har satt opp juletreet. Du trodde kanskje hun var gærn da du så alle stolene hun har tatt med? Det stopper ikke der. Marielle vil nemlig ha litt tid til å nyet to typer jul. Den nederlandske julen, og den norske. Problemet derimot, er å dra til nederland den 16 desember. Ja, da må man ha inn juletreet tidlig. Spesielt rundt 1. desember! Vi pyntet jo tidligere leiligheten til jul, og det var superkoselig. Hun hang til og med julestjerne opp på badet. haha! NAIVT. Nå lyser det over alt, og varmen i kroppen bare sprer seg når du ser det. Ja, med mindre Marielle har lagt seg da, for da slår hun ALL pynten av. Ja du hørte meg, all pynten.. men ja, hun lager fortsatt middag og er knall. Hun tror barna i afrika for et bedre liv ved å slå av julekosen.... well, so be it.

Ellers har jeg drømt en del de siste ukene. Jeg har drømt om varme, om hunder, om hus og ikke minst mobiler. Det er så deilig å drømme seg bort noen ganger. Jeg har funnet ut at jeg har lyst på nokia n97 mini... SÅÅÅÅ lyst! Men jeg har ikek råd, for jeg fikk jo ny mobil for et halvt år siden. (det er kanskje luksusproblem). uansett, det jeg ahr mest lyst til å reise. jeg fant så billige reiser! Gud det hadde vært så deilig med en uke i spania.. eller riga.. eller bare noe sted varmt. Vel, for første gang i mitt liv har jeg tenkt på regninger istede for ting jeg har lyst på. Det er vanskelig, men jeg føler meg flink.

Vel, det er fortsatt snart jul. Jeg ser på den lyse siden av høytiden. Mennesker som føler så mye tilknytting og bånd mellom hverandre i jula. Jeg har fortsatt vondt for å føle julen på meg da.. Det har vært mer stress en kos, og det er jo ikkeno snø i bergen! Det er surt og kaldt men ikke noe snø. Selvom juletreet og pynten er knall, vel.. jeg må si jeg bare lengter etter litt fri. Jeg tror både kjærleiken og avslappingen kommer med Håkon fra østlandet. Det gleder jeg meg til!

Mandag, del 48

Ja i dag er det mandag igjen. Jeg stod opp med verdens ekleste følelse og hadde geentlig bare mest lyst itl å sove igjen.

Jeg stod likevel opp, så pliktoppfyllende som jeg er hadde jeg ikke tenkt til å gå glipp av en dag på skolen. Opp å stå, fikse det umulige håret, og ut i bergensregnet. Ikke overraskende så stod jeg å venta tjue minutter på bussen. Kom akkurat tidsnok på skolen. Flott. også ukens oppgave. Gruppeoppgave. Nais. Jeg syns ting går så mye fortere når jeg jobber alene. Etter mange timer med Per Christian, som jeg egentlig liker.. var jeg dritt lei pepperkakehuset.

Je gkom hjem og fikk litt alenetid, og da var det nesten så jeg sovnet. Heldigvis for meg kom Marielle hjem å vekte meg. Likevel, du vet når du føler at i dag er dagen, dagen hvor noe du ikke liker kommer til å skje? Dagen du går rundt med en ekkel klump i magen? Det var i dag ja. Jeg trodde jeg hadde overlevd, men da mailen fra huseieren rullet inn for noen minutter siden, og jeg leste at vi måtte flytte ut i februar.. Vel, ja der var det. Du slipper bare ikke unna skjebnen. Du kan gjemme deg, rømme fra den, prøve å sove den bort.. men den tar deg alltid igjen. Alltid!

F a e n.

Svinis

- Ja, Carl Erik har virkelig hatt grise-uflaks, smalt det fra studieveilederen. Han skulle spøke om læreren vår som ligger hjemme å vrir seg med svineinfluensa.


Spørsmålet er, hvor seriøst tar egentlig folk svineinfluensa? Jeg mener, folk sier jo at de ikke er redd og at alt bare er tull. Likevel så er vaksinekøene fulle, og folk står utenfor vaksinelokaler til de ikke kjenner tærne sine lenger. Det står folk utenfor storinget å tramper og hoier på grunn av svineinfluensaen. De roper vel ikke, -Hei! Vi bryr oss ikke om det!?

Nå er jeg så lei svineinfluensaen. Ikke fordi jeg ikke er redd, eller ikke tar det på alvor, eller fordi jeg ikke bryr meg. Rett å slett fordi nå er jeg SÅ sykt lei av å høre så masse dritt om influensaen.. Det er farlig, det e rikke farlig.. du trenger ikke ta vaskinen, vaksinen er farlig, alt er farlig! Vet du hva? Livet er farlig!

Det er så mange ting som er mer farlig en svineinfluensaen. Voldtektsmenn? Mordere? VANLIG influensa? Det er virkelig så mye drama over ingenting. Flere folk dør av vanlig influensa, og masse nordmenn dør? De dreper jo nesten seg selv med bekyrminger tenker jeg .. Virkelig, folk dør i afrika hver eneste dag, og ingen skriver nyhetsoppslag om de.. Ja, og kanskje når vi har levd med svineinfluensa i noen år så går den inn i mengden og.. virkelig.

Alla som inte dansar er voldtektsmann?

Ja vi elsker alle sangen fra maskinen som lyder, " alla som inte dansar er voldtektsmann"... det folk ikke liker derimot, er voldtektsmenn.

Jeg skal selvfølgelig ikke si at jeg har sett en voldtektsmann i dag, men jeg har sett en rettsak. En sak om en angivelig voldtekt som skal ha funnet sted i Bergen for ett år siden. Mannen har allerde blitt dømt for to års fengsel av lagmannsretten, anket saken for tingretten. I denne rettsaken satt NKF-journalistikkstudenter.

Jeg må si et det var fem timer, med en million uttrykk. Å tenke på at det sitter en jente der og gråter fordi hun må fortelle jury, dommere og tilskuere om hennes vagina, tiltaltes penis, etc.. Det var helt sykt. I dag har jeg hørt en erigert penis vært omdiskutert som et fruktfat som du deler rundt, og sjeder og vagina og annen personlig info delt ut som godteri den 31. oktober.

Jeg syns det værste med rettsaken er å sitte å tenke på hvem som har rett og hvem som har galt. Sitte å hør epå advokater som griller både skyldige og uskyldige i alt. Hvor fant du trusa di? hadde du noen klær på deg? Hadde du erigert penis? Hadde du din penis inni hennes skjede? Det var gråt og diskusjon, og det som kunne vært en hvilket som helst hotellfest, som ble noens mareritt..

Hvorav hvem løy, og hvem var uskyldig vet vi jo ikke ennå. Jeg vet i alle fall at det ikke skal så mye til før det gale skjer. Ikke minst at du kan saksøke hvem enn du vil, og selvom voldtektssaker er de i norge som blir minst domfelt så er det bra at jenter gjør det. Det er snakk om ryktet, selvbilde, og det som er av psykisk helse. Så tenk på flelsen at noen som har gjort deg noe galt kan gå rundt å gjøre andre noe galt? Det er feil. rettene r ikke hevet.. men rett skal være rett!

Forhold på skinner

Under andre verdenskrig førte de bort kjente og kjære i trange togvogner til konsentrasjonsleirer. Togvognene har mye mer plass nå til dags, og du ender ikke opp død eller torturert. Jeg føler likevel at de togvognene fortsatt lemper med seg dine kjære.. og det føles virkelig som et århundre til du skal se dem igjen.

Ja jeg snakker selvfølgelig om mitt kjente og kjære avstandsforhold. Det skal da sies, at selvom NSB hele tiden tar han med seg til Oslo, så tar de jo han med seg til Bergen og. Det triste i det hele var at i dag, da jeg stod i farvelstatus nede på perrongen, så snudde jeg meg, bare for å se at titalls med andre gjorde det og. Kjærestepar altså. Tjener virkelig NsB på at så mange dumme folk bestemmer seg for å ha avstandsforhold?

Ja for da jeg stod der og klemte min kjæreste farvel, stod det et par to meter unna og gråt, Hvem vil bo femti mil unna hverandre for åstå å gråte en gang i måneden eller mer? Det stod til og med et par på over seksti år og kysset farvel da jeg dro hjem denne kvelden.. hallo, dere har ikke lenge igjen å leve, ikke gi inn for et avstandsforhold da!? Ja, jeg skal ikke si noe når jeg har et selv.. men hallo. seksti år?

Så, det er kanskje litt overdrevet å sammenligne nsb med 2. verdenskrig. Så ille føles det likevel av og til. Jeg skal likevel inrømme at de gjør mye bra og. Det er jo folk som forundrer meg. FOlk som tør å leve femti mil unna hverandre, i noe som til tider minne rom ekstrem stor ensomhet. Hallo, man lever bare en gang! Where is the love? Jeg skal i alle fall aldri ha et avstandsforhold igjen, Vern om de du elsker, og deg selv. Ja, og ikke skriv noe stygt om NSB, karma's a bitch!

Muffins- Champions

Det har lenge vært kjent viten at muffins ikke er min store greie. Alle som kjenner meg vet også at det er tungt for meg å ikke være flinkest i alt. Så i dag, har jeg mestret muffinsbaking!

Skal likevel ikke legge skjul på at store hendelser aldri kommer uten hjelp, og det er vel ingen hemmelighet at Håkon var den medsvorne under bakingen i dag. Når en mann har bestemt seg for å mestre noe er det uten tvil veldig tungt å feile, så det gjorde vi absolutt ikke. Muffinsene våre, med banen og sjokolade ble ikke bare dritgode, men mektige nok til å mette et U-land. (eller et utviklingsland som Renold ville tvunget meg til å si..)

Historien starter for mange mange maaange år siden, da jeg i min unge alder elsket å bake. Særlig elsket jeg ideen med å putt ekakopulver i alt jeg laget, til det var tjukt som smør, og mor bare satt der og jafsa på alt det tørre jævelskapet, fordi hun ikke ville såre sine barn. Pannekakene på tiden skulle være med oboy skjønner du, og minst tre cm tjukke! JA, og mildt sagt ble ikke muffinsene noe bedre. Problemet der var alltid det helvetes papiret. Det ville liksom ikke slutte å sitte fast, brenne seg fast, eller gå i oppløsning for den saks skyld. Jeg hadde for lengst slått fra meg tanken på å lage muffines i fremtiden. Helt til noen uker siden..

Ja for noen uker siden skulle enmlig Silje komme innom før Ulriken-kampen mot Gimle. I kjent søndagsstil, og kjærlighetssorg-stil tenkte jeg at søtsaker selvfølgelig var den rette veien å gå. Vi kunne jo ikke lage boller, for hvis det er noe NKF-elever får nok av, ja så er det boller. Så da ble det muffins. Etter mange år tenkte jeg at forbannelsen over muffins var borte.. mend et var den altså ikke. Resultaten ble noen gummiliknende jævelskap som smakte egg. Det kurerte verken bergensvær eller hjertesorg for å si det sånn. Ulriken tapte til og med med over 60 poeng den søndagen.. Typsik uflaks!

Så i forrige uke så bestemte jeg meg for å lage muffins med Marielle. Alle søtsaker hun lager blir jo gode, men marshmallows/sjokolade- muffinesene våre ble en tørr opplevelse uten like, og mesteparten av de ligger fortsatt igjen i bunnen av ovnen. Så lovte Håkon meg å komme å vise meg hvordan jeg skulle lage ordentlige muffins. Ja, komisk når du tenker på at han er en mann. Men ja, vi klarte det! Med min hjelp selvfølgelig. Så uten tvil, så er det jo sant at kjærligheten løser alt. I alle fall muffins!! Så nå skal jeg nyte helgen med mongosvære muffins.. og fortvil ikke, oppskrift og bilder har jeg til deg også!

Sjokolade- og bananmuffins:

ca 15 stoore muffinser

Ja det betyr at du må ha store muffinsformer.
Husk å blande alt det tørre, og det våte hver for seg, og bland det sammen mot slutten, ikke så mye, det skal ikke være vispet til døde.
Stekes på 220 grader i ca 20 min :) lykke til!

9,5 dl hvetemel
3 dl sukker
6 ts bakepulver
en stor klype salt
300 gram hakket sjokolade

2 Egg
1,5 dl olje, (rapsolje)
5 dl melk
3 moste bananer

Dette er såkalt Amerikanske mongostore muffins! Husk å ha med en medhjelper:)

Lost and found.

Du vet det gamle ordtaket, en manns søppel er an annen manns skatt? Vel, jeg har funnet ut at nederlendere tar det liiitt for bokstavelig.

Jeg har ikek stusset mye over den herligheten som bor i huset mitt, hun er litt småsprø, litt smådistre, og hører ikke på det meste jeg sier til henne. Til gjengjeld er hun morsom, sprø på en god måte, og den ebste samboern noen sinne. Nok om det.. Marielles store kjærlighet for skjulte skatter er unnværlig. HUn finner ting, som ingen andre bruker, og ser behov i det.

Alt startet en kveld vi var på fylla. Skikkelig, og vi kom bort til gamle sats borte ved høgskolen. De drev å pusset opp, og utenfor containeren så fant vi to små ikea-barnestoler. Disse var selvfølgelig så flotte at de bare måtte være med tilbake til leiligheten! Vel, de er lure, og de har hatt sine bruksområder. Så dette var snakk om en godt stykke søppel, eller.. skatt.

Her om dagen kom hun hjem med en knippe med skrujern på. "du aneri kek hva jeg fant på bakken!?" Jeg måtte le da jeg så det, men da hun informerte om at hun bare måtte plukke det opp, etter som det var noe "shiny" som lå på bakken... well, so be. Dette var jo noe jeg trodde hun aldri kunne få bruk for, siden hun ike har peiling på verktøy vel å merke.. men jeg visste ikek at hun kom til å trenge den tidligere en noen gang tenkt.

For en time siden sendte jeg henne nemmelig ut med søpla.. Hun var ikke borte noe merkbart lenge, men entreen hennes inneholdt ordene.. " se hva jeg fant!!!" .. og ja, det måtte jo være fare på fære. Det er en barstol. En høy, halvmeter barstol som nå står i stua vår. Me dargumentasjoener om atd en kunen brukes som dokø-ventestol. Ja, og litt mer. Denne hadde stått ute i fler euker, så nå kunne hun endelig ta den med seg inn. Så bra at leiligheten vår er blitt et hjem for husløse stoler.

Haha. Så, en manns søppel er en annen manss skatt? Jeg trodde det gjalt damer.. men heim det gjelder stoler og. Så bare feel free to dump them i nærheten av danmarksplass. Så skal jeg love deg det kommer en smilende nederlender og tar seg av dem!

Pysa.

Du vet hvordan det er musesesong hvert eneste år, og alle løper til nærmeste jerniabutikke for musefeller. Vel, tror du ikke kanskje musene snart har lært at de skal holde seg unna fella? Kanskje vi alle burde lære å holde oss unna fellene.

Ja for det er jo et faktum at vi alltid havner i de samme fellene. Ubrukelige mannfolk, utnyttende sjefer, vanskelige venner og grandiosa til middag selvoom det bare tar ti min å lage en salat. Så hvordan skal du unngå å få klapp på hånden i det du vet du gir deg ut på bekjent terrirorium? Si nei. Si nei til folk, si nei til søstra di, og si nei til sjefen din når du vet du har bedre ting å gjøre.

Hva styrer denne idiotiske trangen til å begå samme feil om og om igjen? Jo, selvfølelse. Selvfølelse og samvittighet. SS. Det er nemlig ikke uten tvil at grunenn vi sender venniner ut i stygge kjoler er for at vi ikke har samvittighet til å si "sorry, nei, det ser ikke bra ut!" eller hva med å gå ut med ubrukelige mannfolk? Det hjelper ikek syns synd på dem, bare si nei! Tapere forblir de uansett.. og sjefen din? Jo h*n er sjef for en grunn, og kan da jobbe de ekstra timene selvom h*n har vært på jobb hele dagen. Det er en grunn til at de får mer lønn enn deg.

En del av det å være en venn er å støtte dine venner hver eneste gang de har gjort noe galt, igjen. Du støtter meg, jeg støtter deg.. og all denne støtten, vel den går bare rundt for å få folk til å føle at de ikke har gjort noe galt. Hva leder dette til? Jo, at vi gjør det igjen! I dag sa jeg nei for første gang, og det føltes herlig. Så si nei, si et er feil, og ikke la samvittigheten eller selvtillitten din ta overhånd mer. Due r bedre, du fortjener bedre, og du kan bedre!

Ps, ikke si nei når du burde si ja da.. da har diu bæsja på leggen.

Krig og kjærlighet.

Det forundrer meg lite at folk bruker kjærlighet og krig i samme kontekst. Selvom det alltid forundrer meg at folk bruker hat og kjærlighet mot hverandre.

I dag er merkedagen for fallet av Berlinmuren. Ellers må jeg ærlig inrømme at mange andre gode ting skjedde i 1989, Marielle ble født, rullebåndet kom til Norge.. og ja. Jeg kom jo med storken som mamma alltid pleier å si. Når jeg ble født var mannen i mitt liv 7 år. Noe som er rimelig komisk åtenke på. At han faktisk kanskje kan huske når Berlinmuren falt. (til tross for alzheimersen)

Ja, vel jeg vet lite om hva som skjedde det året han ble født. Det jeg likevel vet er at det skal lite til før skjebnen kicker inn. I 20 år har vi gått rundt på samme klode, i hver vår by, og ikke ant at fremtiden skulle bringe oss sammen. Ja, vel det her begynner å bli litt for poetisk, så jeg skal tone det ned. Poenget er likevel krig. Ikke at jeg er for krig, men jeg tror Håkon har opplevd litt krig i de siste månedene.

De som kjenner meg vet jo at jeg kan være irriterende og slitsom uten like, og masete. Ja, og han slipper ikek akkurat unna. Det slår meg at i alle forhold gjør vi jo det mennesker har gjort hele livet, å krige for vår sak. Vel, noen kjemper kanskje, jeg kriger. Så er det bare å stå i gjennom blod, svette, og tårer for din egen sak. Noe mennesker har gjort hele livet. jeg tror derimot, at folk skal slippe å dø for min stahet. (jo, jeg lover)

Så bloggen i dag går ut til mannen i mitt liv, som jobber på spreng for å holde hodet mitt unna krigen, og han prøver forgjeves så hardt. Så jeg håper dere sender ut tankene deres til mannen jeg elsker, for nå har han til og med holdt ut et halvt år. Han er uten tvil den beste mannen på jorda, og til tross for vanskelig kjæreste, så er han jo perfekt. <3<3

Helgekos

Da var enda en helg over. Snart i alle fall. Det har ikke vært mye tårer og mas denne helgen, tvert imot bare masse masse å gjøre.'

Denne helgen var nemlig Solvår på besøk! Gud som jeg savner gamle venner, Solvår har jeg ikke sett siden ... lenge! Vel uansett så stod det mye på agendaen denne helgen, ikke minst opprettholde jobbinga. Vi tok turen opp på fløyen, som begynner å bli litt utdatert (og dritkaldt). Vi har handlet, vi har sett på kino, og ikke minst vært innom alkoholiserte steder. Fem om dagen sant?

Ellers har den denne uka slått meg hvor mye vennekretsen min har forminsket seg ved flytting, det e rhelt sykt. Etter ti år på sørumsand, og 15 på østlandet var den såååå stor, og her i bergen strekker den kanskje til femten mennesker. Jeg syns det er litt herlig jeg. En herlig gjeng med mennesker er det i alle fall. Kombinasjonen mellom mine gamle og nye venner viser seg også å være ganske knall:)

Ellers har jeg denne helgen nådd et nulltoleransesteg når det gjelder en på jobben min. Jeg er så glad i mange av de på Burgern, men en ligger tynt ann for et Daria-raserianfall altså.. serr! Ellers må jeg si at resten av gjengen bare blir bedre. Jerniamiljøet har også gått litt opp og ned i det siste, og jeg lurer en del på hva jeg skal gjøre neste år. Grunnet jobb og Solvår, så jeg skal mildt sagt si deg at jeg skal sove som en stein denne kvelden!

Denne helgen har også Marielle overraskende vunnet i Monopol. Helt sykt! Hva skjer liksom? Og ja, det beste... DARIASPILLET! Ja, Cassandra tok oss nemlig med på et nytt utested her i Bergen (for min del) Kong Oscar? ja, annyway, her spiller man biljard, og DART! Hvordan spiller man dart? Aner ikke! Men vi klarte det! MedDariaspillet. Og vettu hva, jeg traff midten! Helt sant!! Hahha.. kuuunge. Selvom jeg senere fikk vite at greia med Dart ikke er å treffe midten... ehh, whatever.

Ellers har jeg begynt med min vante uting igjen, Mamma-vitser. Dette er bare silje sin skyld. Hun appelerrer til det onde i meg med sine mammavitser! Mora di ja... jaja. uting.. men the beast is out! Om fire dager kommer Håkon, gud som jeg gleder meg til det!

Forventnigner

Når du er liten drømmes det om at du skal bli en lege, en kjent sportsstjerne, eller kanskje bare klare skolen.. når du blir eldre er det ikke lenger en drøm, da fylles livet vårt med forventninger.

Nå er det ikek lenger mamma og pappa som har forventninger om at du skal skinne, men alle andre rundt deg. Du skal prøve å se bra ut for at du ikke skal være den stygge venninnen, samtidig som den herlige kjæresten. Helst være den smarte datteren, den flinkeste eleven, og den beste venn.

I mitt liv så har jeg lenge vært opptatt av å lede. Styre, sjefe, og ha noe å si. Dette er mildt sagt ikke like enkelt. Det kreves at du skal være objektiv i en hver sak, at du skal ta til deg, og sette regler. Ikke misnt være seriøs og streng nok til at folk skal ta deg alvorlig. Samtidig må du ikke glemme å fortsette å være alles solstråle.

I en voksenverden med jobb, kjæreste og alt som følger med... så er det ikke en tur i skogen å prøve å ta over verden akkurat. Etter alt er unnagjort, så skal jeg love deg at noe er galt. Hvem skal du få kjeft av? JO sjefens sjef. Det er alltid en av dem! Når du da har gjennomgått, fårr kjeft, ryddet opp, og gjort mer enn det du ville, så kan du endelig legge bena på bordet og trøste deg med, at du er en god sjef. Eller kan du?

Nei. Du kan belage deg på å gjøre bot for at du er en bra, eller det andre mener, dårlig sjef. Du må stå til rette for at du velger feil folk til jobbene, er du ikke streng nok? Ikke flink nok? Folk skal alltid finne det lettere å gi deg ris, enn ros. Kanskje det er karma siden du aldri fikk ris som en unge, bare ros for at du klarte å lese, og tisse på egenhånd.. så derfor får du masse nå. Fordi du tok deg tid til å tisse, eller har du kanskje ikke lest reglemanget?

Det beste med forventninger er at du alltid tror du skal klare det bedre neste gang. Vet du hva? FOlk forandrer seg ikke. Du forandrer deg litt, men ting blir alltid det samme. Så kanskje er det på tide å sette foten ned for ris, og ta det som en mann. For innerst inne, så lenge du gir det beste du har, er det virkelig noe mer å utsette da?

Get over it

Da jeg begynte på skolen satte læreren min fort opp en regel som hun kalte nulltoleranse. Mest fordi jeg snakket like mye i mine yngre dager, som jeg gjør i mine eldre... men hva skjer med nulltoleranse nåtil dags? Når skal folk innse at de ikke lenger går på barneskolen? Ja jeg skal ikke skjule at til tross for min plettfrie oppførsel (haha), så finnes det menensker på denne jorda, og i denne byen, som jeg misliker. Det finnes mennesker som ikke klarer å rette seg etter flertallet. Som ikke klarer å skli inn i mengden, eller holde kjeft.

Voksne klager ofte over "ungdommen nå til dags" .. men virkerlig... hva skjer med noe av ungdommen nå til dags? Mas, klaging, syting, mer mas... er det mulig? Hvor gammel er du!? Jeg skjønner at folk klager over ungdommen, når det er ne tydelig grunn til å mistenke både dårlig oppdragelse, og minimalt medfølelse for andre mennesker? Hva går gjennom hodet ditt når du sitter i en mengde, og bare tenker på deg selv? Når du bor i Bergen, og klager over regn? Når du sitter med en mengde mennesker som skjønner hva som er galt, men bare ikke du?

Om du lider av noen av disse symptompene, ta en titt inni deg selv, og tenk deg om i to sekunder; Ville du vært din egen venn? For selv om jeg stresser, og har lite tid til mine egne venner, vet de at jeg er der. De får den støtten de trenger, og det liker jeg å tro at andre mennesker jeg omgås med føler og. Hvis du ikke vil være din egen venn, så hva er det du gjør galt? Kanskje det bare handler å smile litt mer. For selvom du bor i regnværsbyen, er det solskinn å finne i de fleste om du ser etter. Unntatt deg for øyeblikket.

Get over yourself. Det er ikke et enmannsrollespill dette livet. Alle trenger teammates..

- Dette er ganske fordummende

Det er helt sant. Du kan ikke bruke reklame for vinning eller for din egen del. Han tuller sjeldent, og stemmebåndet får optimal trim for hver økt. Kan det være noen andre enn Carl-Erik Grimstad?

Ja jeg er ikke fan av skole i dag, det er en utrooolig lang dag og du trenge rikke akkurat putte mynt på denne mannen for at han skal fortelle deg forskjellen mellom rett og galt. Jeg må likevel inrømme at til tross for alle de langtekkelige sakene, er dette en mann om brenner for sakene sine. Pressetikk på toppen! Carl-Erik flyr rundt hle norge for å informere alle Norges Kreative Fagskoler om etikk. Blir han aldri lei? Det blir jeg. I dag.

Noe sier meg at jeg skulle ønske jeg kjente Carl-Erik som en ung mann. På vår alder. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan han hadde vært i forhold til oss, men noe sier meg at han kanskje hadde vært en snik med alle de rette løsningene. Han er en av de som virkelig kan å motivere til vanlig, bare ikke i dag. Det beste er jo at han er uvenn med Ari Behn. Hvem er egentlig ikke det? Han er jo motbydelig. Likevel er det alltid like morsomt hver eneste gang han skal a for seg denne mannen. Som er kronisk depriimert eller whatever. Morro.

Mer morro er det at hver eneste gang han kommer inn klasserommet vårt klarer han aldri å få pcen sin til å funke på headeren på denne mac-baserte skolen. Hvordan den mannen finner glede, provokasjon og sinne, i en enkel PFU-sak, det er bare herlig å høre på. Men når prosjektoren først funker må jeg si at jeg lurer på om man ikek burde legge inn en restriksjon for antall lysbilder pr undervisning... Ikke minst er det herlig hvordan mannen elsker å finne enkeltpersoner i samfunnet, og slakter deres oppførsel. Som en kokk med en kjøtthammer kan du lett bli en kotelett for Carl-Erik. Så pass deg!

Jeg liker studiene mine. De er garantert verdt de 80 000 jeg må betale i året. Det er så greit å vite at du har noen som står fremme foran en tavle som vet hva de snakker om. Som skriver for de store avisene, eller de små, som jobber for tv2 og har erfaring. Jeg som hadde så lyst til å gå på UiB. De som har det værste journalistikkstudie i manns historie?! Ikke minst som skal skrive en featuresak til jul, den eneste saken de har skrevet i år? Skjønner ikke universitetene at det er feil å lære seg å skrive, gjennom å lese!? Vel, som Carl-Erik har uttalt en annen gang,

- Dette er helt kokkelimunke!!

Hjulene på bussne de går..

Rundt og rund? Ja. Bussen her i Bergen går også rundt og rundt. Tide er aldri i tide! Likevel så har jeg funnet ut at bussene her i byen er like messed up som hodet mitt.

Hjem går det nemlig en buss, 90-bussen. Tar jeg den så stopper jeg rett utenfor trappeoppgangen min, og er hjemme. Herlig. Rekker jeg ikke 90-bussen derimot kan jeg ta en av 20-bussene. Når jeg tar disse må jeg da gå et like stykke, men er hjemme før eller senere. I dag, når jeg løp etter 90-bussen, og ikke rakk den gikk det opp for meg.. ja dette er livet mitt. Jeg vil ta den letteste korteste veien til målet, men før jeg vet ordet av det sklir sjansen ut av hendene mine pga noe annet. Så må jeg finne en annen vei til målet (20-bussen) og ja, nå ender jeg plutselig med å gå opp, under og over for å komme meg hjem.

Ettersom jeg satt på 20-bussen og den ble stadig fullere på den korte veien hans, så var det jo klart. Jeg vil jo egentlig aldri ta 20-bussen, så hvorfor gjør jeg det? For noen ganger kommer ikke den korte lette veien når du vil det, og vi velger en annen vei, kanskje tilsynelatende lett, men mye mer komplisert. Det er så typisk. som i hele sommer, har jeg hatt lyst på besøk fra vennene mine, men de kunne ikke komme. Med alt for mye fritid og alt for lite penger fikk jeg en jobb til, og nå er bare helgene mine bombaderte. Nå, nå vil vennene mine komme på besøk. Nå når det er håpløst å få seg fri, og jul og eksamen er rett rundt hjørnet. Som der evet elsker jeg alle mine venner, men istede for å ta den enkle veien, som var et "nei sorry det passer ikke", er jeg kompis og sier ja, og må nå løpe over stokk og stein for å få alt til å passe. Vel, jeg gleder meg enn dog når de kommer.

Neste uke kommer Solvår og hun har jeg ikke sett på over et halvt år! Helgen etter kommer Håkon, og deretter kommer Marit! Hurra, det blir gøy:) Selvom det begynner å bli passe tørt å vise østlendingene fjell etter fjell for hver gang. haha. Østlendinger! Nei.. Jeg innså på veien hjem etter 20-bussturen min at jeg neppe kommer til å slutte å ta den likevel. Det her er jo virkelig sånn livet mitt har blitt. Jeg satser før eller senere på at jeg blir supermann!

Åpenbaringer og tårer

Det har vært blåmandag på mange nivåer i Jonas Lies vei i dag. Heldigvis for åpne jenter så løser tårer alle problemer.

Når man bor sammen med noen, så går det på godt og vondt. Alle veier. Følelser, meninger og ikke minst vindusvask. Uansett så er jeg glad at jeg til syvende og sist kan trøste meg med at jeg har et godt forhold med noen jeg stoler på, some r ærlig med meg, på godt og vondt. Samtidig som jeg sitter med en god følelse på denne tunge dagen, så må jeg si at jeg skulle ønske at flere av mine nærmeste kunne ha en god følelse som denne.

Marielle har vært tidenes investering å bo med. Både på godt og vond. For selv om hun ikke klarer å vaske vinduer, hører på grand prix musikk hele tiden, og ikke orker å gå opp på loftet med klærne.. er hun en skatt. Det var da med tungt hjerte, at jeg gikk rundt og ikke kunne gjøre hennes blåmandag noe bedre. Ikke overraskende endte det også med at jeg selv ble trist og vi klemte det fra oss.

Etter mange samboer-forhold må jeg si jeg er glad at jeg endelig bor med noen jeg kan snakke om alt med. Noen som snakker rasjonelt, ikke kritiserer deg (med mindre det gjelder vindusvasking) og ikke minst noen du har latterkrampe med en gang hver eneste dag! ja jeg og Marielle har det mye gøy, og ikke minst har vi spillgalskap. Vi nyter fyllekveldene våre til det fulle, og søndagene våre enda mer. Det er så vanskelig å finne noen du trives så godt med. Selvom jeg unner alle det.

Ja, så dagens budskap er, ikke gi opp, for den rette finnes! Både på godt og på vondt. Den rette vennen, den rette mannen, den rette leiligheten, alt. Ikke gi opp før du finner det! Nå har jeg i alle fall to av de tre. Ja, det er definitivt lov å elske på mange nivåer:)

kaos i solskinn

Nå har det vært solskinn i Bergen i to uker. Jeg har innsett at selvom jeg har gitt en million løfter om å blogge mer, så strekker ikke tiden til. Likevel, er det ikke bra med en bra blogg istedenfor femten middelmådige? Denne uken hadde vi besøk av Sjefsedaktøren for Megafon. Megafon er bergens svar på =OSLO. Denne korte tilsynelatende merkelige mannen, var så full av spennende historier om hvordan en skulle bli en bra journalist. Likevel mener jeg nå vi har hørt alt før. Det han også sa var at alle burde blogge. Hei, det gjør jeg jo! Da sa han, at bloggene våre burde fremme oss som journalist, og ha et bra tema.. vel... det har det vel ikke? Bloggen min handler kanskje om alt, men jeg tor likevel at det viktigste her er avdekket. Nemmelig, mennesker, følelser, relasjoner, og mine venner. Man vet aldri hva man skal kalle en venn om dagen. Siden jeg flyttet til Bergen har jeg fått nye venner, og mange av de gamle har listet seg i skyggen. Det er lett å se når folk ha rintensjoner med vennskap, eller bare bruker deg. Jeg er heldig jeg bor med Marielle, og har Håkon. Så vet jeg uansett alltid at det er noen der. Eller sksla jeg ikke si jeg ikke liker mine nye venner her i byen. Jeg liker dem. Mine nye venner, jobbvenner og alt annet. I dag må jeg likevel si at jeg er lei at skjebnen snur for de menneskene som ikke fortjener det. Hvorfor har det seg sånn at snille mennesker fortjener å bli dumpet, oppleve at de mister sine nære, eller gjennomgå store helseproblemer? Samtidig sitter det mange "slemme" mennesker der ute som bare vasser i penger og velværet. Jeg tror kanskje gud har mistet styringen litt der opp, og hvis du trenger hjelp, så vet du hvor du finner meg sant? Nei, jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Jeg vet bare at du som sitter der, med hjertevondt. Du skal vite at det alltid er noen som bryr seg om deg. Det var det for den ikke-temabaserte bloggen for i dag. Litt rot, som med oppi huet mitt... jeg jobber med saken her..

Journalisthaien

Nei jeg snakker ikke om nådeløse VG-journalister eller skamløse hollywood-skandaler. Vi snakker om journalisthaien til Monika. Jeg har lenge vært fan av Monika.

MOnika har mange gode sider, og ikke minst er hun en sterk lærer og journalist. Hun har mange morsomme sider. I dag hadd ehun ikke bare ryddet opp i skrivebordet sitt som så ut som en floke av et garnnøste, men hun skapte journalisthaien. Ja, dette er kjedelig nok en oppbygging for oss studenter, noe jeg ikke skal gå inn på.. men denne "haien" var virkelig dagens og fortjente en spalte i bloggen.

Må si jeg er fornøyd med utvalget vi har av lærere. Alt fra Monika til Rolf som jobber i kommunen og motsier seg selv hele tiden. For ikke å snakke om Carl Erik som reiser norge rundt og underviser etikk som om det skulle vært rettslære. Noe det kunne vært, likevel er det herlig at han er så engasjert. Ikke minst er jeg glad for at jeg har en klasse hvor vi alle kan drite oss ut og le høylytt av oss selv, og hverandre.

Likevel, dagens viktigste tema er journalisthaien, og dens viktigste oppgave, jo; å bite seg fast i leseren! Det kan du se der det drypper blod ut av munnen på den. La oss nå glemme fortellerfisken, journalisthaien har utdanket den for alltid!

Følelser på villspor

Du vet de dagene det meste går galt? Vel, nå har det vært sånn i noen uker.. Denne uken føler jeg meg utilstrekkelig. Jeg føler meg for kort, for liten, og ikke hjelpsom i det hele tatt. Denne uken har jeg insett at man ikke kan være en bra venn, samboer, kjæreste, arbeider og elev på en gang. Det som er værst er at jeg har insett at alle mine mangler spilelr ut på den personen som er lengst borte, og den som ikke kan gjøre noe med det i det hele tatt. Jeg blir så stressa av å ikke ha svaret på alle oppgavene vi får på skolen. Jeg brenner for å bli en journalist, men hver mandag er som en ny hinder. I nyhetsverkstedet så blir oppgaven vankseligere og vanskeligere for hver uke. Denne uken trodde jeg at jeg var klar, helt til oppgavene ble værre igjen. Utenriks. Jeg er en sterk tilhenger av humørsvingninger, ikke tilhenegr kanskje. Jeg bare har det. Alt jeg prøver å mestre, prøver jeg ås kjule stresset mitt, stresset mitt flyter igjen ut i en opphisset kvalme til den stakkars fyren som sitter i Oslo og bare vil meg godt. Det er lenge siden jeg har regnet meg selv som en dårlig halvdel. Likevel tror jeg at jeg har blitt det. Jeg misunner mennesker som alltid kan se positivt på ting. Hvorfor kan jeg ikke det? Hvordan kan andre det? Hvordan kan de se positivt i nedgang og smile av motgang? Det vet ikke jeg. Noen ganger skulle jeg ønske mamma bodde i Bergen. Jeg vet jo at mamma elsker meg uansett hvor unødvendig sint jeg er på henne. Jeg har forresten innsett denne uka at jeg har alt for lite kontakt med familien min og. Likevele r jeg glad at dette bare er starten på uka. I dag er det tirsdag og kanskje, bare kanskje blir det bedre før uken er omme? Jeg håper. Om du er som meg, lei av motgang og regn- så hjelper det likevel å drømme. Denne uken har jeg drømt meg litt bort til australia hver eneste dag. Så du kan låne min drøm, eller finne din egen. Likevel, hvis du vet en lett ligning for å holde humøret opp i motgang, del den gjerne!

To problemer, pluss pluss

I dag stod jeg opp og det var solskinn. Jeg kom på skolen, og det regnet. Kom hjem og innså rommet mitt ikke ser ut i det hele tatt og ikke minst har jeg et skikkelig anfall med skrivesperre.

Du vet de dagene du hadde oppgaver på videregående og utsatte dem til siste øyeblikk, men så visste du at det kom til å ordne seg fordi du bare var så naiv? Vel, den tiden er for lengst over. Nå er det ingenting som heter forskjellsbehandling og favoritisering lenger. Det er kun deg, og den kalde harde brutale verden. I mitt scenario, den våte verdnen.

Flaks for meg synes jeg at klassemiljøet er herlig, og jeg trives og får bra inspirasjon av disse folkene! Likevel så er min indre Daria en bitch, og det er ikke mye lett når du både har deadline og skrivesperre. Skrivesperren er forsåvidt forbedret, men rommet kommer jeg nok ikke til å rydde før jeg absolutt må... og hodet? Vel det kommer neppe til å bli ryddig med det første. Det er ikke det at jeg er fullstendig fantasiløs, det er bare det at jeg bruker hele dager på å irritere meg over ting som er latterlig dumme! Som "fjortiser" rundt meg som ikke klarer å passe på hva dem sier eller hvordan dem oppfører seg. Ikke minst andre umodne mennesker som kun tenker på seg selv døgnet rundt.

Husker du jeg sa at det skulle bli godt å flytte fra probleme? Vel, det kan du aldri gjøre. Du kan aldri flykte fra dem, og om ikke annet er det flere som venter deg på den andre siden. I alt dette stresset så må jeg lære å lage burgere i Burger King - style, og det irriterer meg hvorfor det er SÅ nøye med rekkefølgen!! Ellers må jeg si at alle folka der er skikkelig greie og at jeg har store håp for fremtiden der. Om det så betyr at jeg må skjære tomat til safta spruter alle veier klokka ni om morran! Ellers er det litt påkjenneing med ekstra jobb men det tror jeg går seg til. Særlig når en lærer å være oppe til fem om natta på lørdag! haha. Nei livet er knall det.

Nei hvis det hadde vært like lett å skrive nyheter som det er å skrive blogg hadde det virkelig vært noe! Siden det er så vansklelig å skrive nyheter blir det også mindre blogg! Bare så dere er informert om det altså.. Ellers håper jeg visse folk vokser opp snart. Virkelig. Ikke minst at skrivesperren min går bort snart-

Addiction

It's like candy, but with blood. Which is so much better!

Ja jeg snakker om Grey's Anatomy. Det er nå to dager igjen til sesongpremiere. sjette sesongen med, hjertesorg, blod, svette, og tårer. Det er kanskje vanskelig for ikke-avhengige å forstå det, men på få måneder har Marielle og jeg sett på 5 hele sesonger av Grey's Anatomy! Gud som jeg bare elsker intriger. Det faktumet at så mye drama, død, og svik ikke kunne skje innen en gruppe av få i virkeligheten har jeg fortrengt.

For hver gang McDreamy står på det sykehusgulvet, og Meridith komme rinn.. vel da kan til og med jeg kjenne det. Kjærleik! Ja, jeg begynne rnok bare å bli gærn, men jeg glede rmeg sykt til premieren! Selv om helgen min ikke har noe plass for drama på tvskjermen vel i merke.. argh. Well, internett ordner alt. som alltid. Hva skulle man gjørt uten!?

"I have an aunt who whenever she poured anything for you she would say "Say when". My aunt would say "Say when" and of course, we never did. We don't say when because there's something about the possibility, of more. More tequila, more love, more anything. More is better. "
-Meredith Grey

Lykke

Som alle vet er det sjeldent at lykke kommer rekende på ei fjøl, og her kommer den i alle fall sjeldent alene! I dag kom min store lykke på døren og vekket meg klokken åtte. Etter en måned uten kjærligheten gjorde det for en gangs skyld ikke noe å stå opp tidlig. Ikke minst siden Håkon hadde bursdag, så skulle jeg virkelig gjøre dagen knall. Det startet med en halv dag med bare kos... men alle vet at når man har klatret opp fjellet, er det bare en vei å gå videre, nemlig ned. Det gjorde det også. Etter en time med å planlegge middag, og kino så var turen klar for å gå ut dørent. Det skulle bare en liiiten sengehvil til, før lykken snudde med et brak. Ja der lå halve senga på gulvet. FAKTISK! Senga jeg har ligget i i flere måneder, og som har holdt ut så mye, holdt ikke pinglerumpa til Håkon for en pust i bakken en gang! Dårlig skuffa når vi måtte løfte hele den tjue kilos madrassen av, og ikke minst finne ut hva som var feilen. Ikea. Ikea er uten tvil feilen, og hadde de ikke hatt så gode kjøttboller skulle jeg aldri dratt dit igjen! Skruene. Alt handler nemlig om Ikeaskruer, enten mangler du en, eller så er de for korte, for lange, eller så er de rett og slett ikke bra nok. Obviously. Så med en liten detour på Jernia før middagen så virket det ut som at det skulle gå ann å redde den. Etter en god Peter Jackson film (District 9), og en kald tur hjem stod senga for tur. Hva kan jeg si, klokken er ett og her ligger vi, som om den skulle vært like hel. Ikeamøbler er likevel ikke bare bare å skru gjennom. For your information. Så får vi se om den holder til i morgen. I bunn og grunn dagens opplevelse. Men hei, jeg har fortsatt mannen min i seng så da er det jo lykke after all?

Newsflash!

God kveld mine barn. I dag skal vi snakke om retteferdighet. Om noe så enkelt som om hva som er mitt, og hva som er ditt.'

Da jeg var ung vokste jeg opp med en ett år yngre søster. Vi fikk alltid det samme til jul, så vi ikke skulle krangle om lekene våres. Likevel endte vi opåp med å krangle om hvem sin leke det var, som hadde blitt ødelagt. Vi var veldig dårlige på å dele, noe moren min hatet.. men hei, vi ble jo bra voksne for det! Jeg i alle fall. Det plager meg ikke lenger likevel, jeg er tom på leker for lengst. De eiendelene jeg eier, forblir mine uansett. Noe annet ville vært å stjele. Jeg snakker om menneskene rundt oss.

I ung alder var vi sur for at nære venner ble venner med andre barn, og kalte dette stjeling. Newsflash; man kan aldri stjele en person! De går jo frivillig?! I voksen alder har vi lært at våre venner forblir våre venner selvom de går inn i vennskap med andre mennesker. Hva med våre kjærester derimot? De forblir våre kjærester selvom de har venner, men forblir de våre kjærester hvis noen andre prøver å forføre dem?

Dette handler ikke om mine gamle gutteproblemer, men om mine venner som mangler et grunnlag om hvordan å behandle andre mennesker. Det er aldri rett å stjele en partner fra et annet menneske. Om du er 14, eller 25, så er det aldri rett å innlede i en flørt, eller noe seksuelt. Så lenge den andre parten er opptatt. Dette var selvfølgelig min mening. Jeg har litt vanskeligheter for å vri hodet om for å gjøre dette rett. Det du kaller en uskyldig flørt, hva kaller kjæresten til den du flørter det for? Ville det også vært greit om din kjæreste gjorde det mot deg?

Min moral er kanskje for høy? Jeg har nemlig i dag blitt stilt for flere påstander som, -alle sier at de burde slå opp uansett! .. og, -det er vel ikke mitt problem hva han gjør mot henne? Jeg synes dette var fryktelig å høre på, og diskutere. Er det virkelig så lett å forsvare seg mot at man sårer et annet menneske? En som kanskje er på din alder, din høyde, med dine interesser? Dette beviser nok en gang det jeg har sagt om at man aldri kjenner folk godt nok. Om det så er vennen din, som ødelegger for et annet forhold. Eller kjæresten din som ødelegger ditt. Når skal folk begynne å være ærlige med hverandre?

fremmedfrykt

Vel i dag skal vi lære om fremmedfrykt barn. Det er gammelt nytt at alle utlendinger voldtar, alle muslimer er terrorister og alle østeuropeere stjeler. Get over it.

I går var Renold, Marielle og jeg på en forelesning om muslimer. "utgjør muslimer i norge noen trussel?" MSS er Muslimsk Student Samfunn og har nettop fått avdelinger i Bergen og Trondheim. Forelesninger utenom skolen har blitt en ny greie for meg nå, og jeg syns det er veldig innholdrikt å lære nye ting. Jeg må likevel si, at etter som vi satt i dette foredraget, og ikke skjønte hva foredragsholderen sa, ble det veldig tørt. Han var Sjef for en eller annen muslimsk forening i norge, og kunne nok etter sine fem oppleste ark, ha forberedet seg bedre. Hovedpoenget hans var at "alle muslimer er IKKE terrorister, men alle terrorister er muslimer".

Jeg må si, jeg har ingenting imot muslimer... men dette var en oppsiktsvekker. Islam er fullt bevisst på at det er deres folk som er terrorister, likevel har vi fortsatt problemer med Terrorisme. Foredragsholderen (som jeg dessverre ikke husker navnet på) sa også at det var media sin skyld at folk synes så dårlig om muslimer. Jeg tenkte dessverre høyt i det lokalet da jeg påstod at muslimer kanskje ikke gjorde nok for å gå imot deres eget folk og deres feil? Da fikk jeg et svar, men ikke minst kjeft fra en ev muslimene i rommet. Om ting jeg ikke visste. Jeg må si, hun snakket for fort til at jeg fikk det med meg, men det var tydelig at jeg var den slemme her.

Jeg er den slemme fordi jeg stemmer på FRP, fordi jeg vil at utlendinger (noe som jeg er selv) skal ha større interesse i dette landet, og fordi jeg ikke skjønner muslimenes sak. Jeg syns det er på tide at vi som er utlendinger, og venner av utlendinger sprer vider ebudskapet om å integreres. Hva spiller det noen rolle om du er hvit, svart, gul eller blå? Om du tror på Gud, Allah eller Budda. Dette er norge. Hvis vi skjønner nordmenn, kommer de til å skjønne oss, og hvis vi alle er venner. så kanskje ting enedelig kan bli bra?

Jeg må forøvrig si jeg hadde det gøy i går. Minus litt rare blikk som fikk meg til å føle meg merkelig angående å henge med muslimer møtte jeg masse flotte folk i dag. Jeg ble veldig opplyst og hadde det kjempegøy. Hvordan vi skal løse fremmedfrykten derimot.. vel det kommer aldri til å skje på peppes pizza dere. Det skjer gjennom mennesker som deg og meg.

Were is the love?

Det er veldig mange som har reagert på synkende blogginlegg i den siste tia. Hva kan jeg forsvare meg med? Nei jeg vet ikke...

Saken er vel at det i det siste har vært veldig MYE å skrive om ettersom skolestart har kommet her i Bergen. Ting har likevel bare ballet seg på og på og til slutt vet jeg ikke hva jeg skal skrive lenger. Regnsesongen har endelig kommet til bergen og vi fikk heldigvis kjøpt oss weatherproof-jakker akkuratt i siste liten! Paraplye rog gummistøvler har vi også så nå kan været bare komme. Det har det forsåvidt gjort. Når det gjelder skolen ahr ikke stresset ballet seg på her enda. Chill oppstart og mye frihet har gjort det til en behagelig start. Jeg er veldig fornøyd med klassen min også. Noe er det jo alltid som irriterer deg... men det "noe" skal vi nok få klare å luke vekk! Jeg kjenner det stilles mye større krav nå som jeg ikke lenger er den eneste i klassen som skriver. Dette skal vi klare! Denne måneden får jeg og Marielle besøk også og det er flott:) Vi gleder oss! Jeg lover å være flinkere med bloggen i fremtiden sånn at dere ikke går glipp av det soms kjer i bergen by. Jeg har forresten fått jobb på Burger King også nå. :) I motsetning til alle mine negative venner så ser jeg frem til å begynne å jobbe i noe som ser ut som et lovende arbeidsmiljø. På natta mens alle andre fyller. Det blir gøy, det er jeg sikker på! More is incoming:))

Leve lykkelig i sus og dus!

En av fordelene med å bo i Bergen er alt regnet. Regn kan være en god unnskyldning til å utsette en million ting! Samt en god grunn til innekos, som det har blitt noen kilo for mye av i de siste dager.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg har sykt hjemmelengsel. Jeg savner menneskene hjemme men jeg vil heller ha dem her, og Bergen er jeg garantert fornøyd med. Jeg er nesten knallfornøyd med klassen, og ellers trives jeg. Vel, mildt sagt. Det syns skammelig med noen kilo! Ikke bare på meg men på Marielle også for å være ærlig. Haha. SÅ mens vi er i denne storbyen og tjukker oss kan jeg ikke noe annet enn å savne de hjemme. Heldigvis for meg, så vet jeg at enhver dag blir ordnet av et smilende nedelerlandsk vesen som skal lage mat og tenne i peisen når jeg er down. Som om det ikke er nok så må jeg si at i dag kom dagens. Jeg og Christian har snakket mye om denne "melkedrøm" sjokoladen som Freia har kommet med. Den smaker herlig. Sjokolade med bringebæryohurt inni! Jeg tok med meg en da jeg reiste fra Oslo men siden har jeg ikke sett flere. I dag kom jeg likevel hjem fra en lang tung regndull dag, og der, på benken lå brev fra fylkesmannen i Akershus. Jeg, trodde jo jeg hadde gjort noe galt. Som vanlig. Neida, det var en av hans hjelpere som har sendt meg to melkedrømmer! Herlig! Og ja, Christian er lærling hos fylkesmannen, og det er bare herlig!! Jeg ble så sinnsykt glad og det reddet resten av den tunge dagen:) Så jeg skal sannelig si, at femti mil aldri forandrer noe. Jeg takker gud for mine gode venner, og skal mildt sagt drømme godt i kveld. Selvom det ikke er en melkedrøm i dag... så sparer jeg kiloene til senere!

Puseinfluensa

Ja det er nemlig det det heter, når du sitter hjemme og endelig har klart å bli forkjøla du også i alt dette svineinfluensastyret. For hvem har vært tettest innpå meg? JO det er katten. HUn får jo ALDRI nok kos. Litt marielle kanskje? Marielleinfluensa? Ja så det er sant. jeg er forskjøla. ja slapp av, det er IKKE influensa. BAre en rennende nese og en sår hals. Men det er kjipt for det! Hva annet er det likevel å forvente når høsten i Bergen har begynt? Regnet her lever sitt eget liv og jeg har allerede begynt å forstå at innkjøp av regntøy og gummistøvler nærmer seg unngåelig å kjøpe inn. Regnet skal jeg likevel overleve! Den uken som var med fadderuke var værre når det kom til regnet den uken. Som garantert er resultatet av den rennende nesen denne uken. Jeg har ligget helt død i helga og ikke minst alene. For da marielle dro til nederland så var jeg on my own, så da gikk jeg likesågodt i hi. det var deilig, men ensomt. Og nå er jeg så glad hun er hjemme igjen! For det er jo nok stress at jeg savner Håkon som så fint sitter hjemme i Oslo, men å være alene var bare døden. Nå er likevel ting på bedringens vei. Forhåpentligvis. Selv økonomien. Neste ukeskal jeg på jobbintervju på Burger king, og det blir en bra inntekt å ha. JEg er likevel ovverasket over hvor "Lavt" folk synes jobben er, men jeg ser det ikke som noe forskjell i å jobbe i en crappy matbutikks om jeg allerede har gjort i livet mitt. Så dere får bare skjerpe dere. Jeg har heldigvis støtten fra Marielle og Håkon og det er det viktigste! En jobb er en jobb og det er menneskene de tkommer ann på. Det samme gjelder livet, og jege r så glad jeg omgis av herlige mennesker om dagen! Til tross for regn og forkjølelse:)

Et lite stykke Norge.

Ja i går gikk turen hjem etter en uke på østlandet og tilbake til det gamle kjente. Hva lærer vi egentlig når vi oppsøker fortiden? At vi ikke unngår å savne den. Selvfølgelig.

Ikke bare regnet det hele veien fra Bergen til Oslo.. men jeg klarte faktisk å sulte oss ihjel på vei til storbyen fordi jeg skulle spise på McDonalds. Er det noe Mcern på gol? nei. Hønefoss? Nei. Da vi endelig kom til Tåsen var vi så utsultet at det ikke var godt en gang. Haha. Snakk om utholdenhet! Ellers fikk jeg se familien, mamma og pappa som begge har delte meninger om Bergen. Kjærlighet ble det enn dog, mamma stelte med meg som om jeg var syv år igjen, og det var herlig. Ikke minst har jeg flydd frem og tilbake mellomsofaer og hilst på alle de andre som er savnet i livet mitt. Det var egentlig ganske godt. Det som ikke var godt var de tretten myggstikkene jeg pådro meg etter to dager på landet, som ikke kan sammenlignes med det ene jeg har fått her i Bergen. Som sikkert var fra en bortkommen mygg eller noe. Ellers må jeg innrømme at det har vært mye kjærestetid på denne sensommeren som har satt dype spor på hjemreisen, Etter syv timer med reise var man endelig i bergen. Det hadde ikke gått et kvarter en gang før jeg var gjennomvåt, etter den ellers så tørre uka mi i Akershus. Godt er det likevel at ting ikke har forandret seg her hjemme, og jeg kom hjem til kake, og at Marielle har ødelagt enda en elektrisk artikkel i leiligheten vår. Den jenta må man jo elske! Haha. Vel, i morgen begynner skolen, eller... " begynner". Det er nok klart at den første uka vår med fyll og fanteri neppe kommer til å inneholde noe pensum, men jeg gleder meg for det! Ellers har jeg jobbet en dag på Jernia Jessheim. Her kom den klareste følelsen frem, jeg savner virkelig hjemme. Ikke fordi jeg ikke har det godt eller noe, men fordi man alltid vil savne røttene sine. Fordi det alltid kommer til å bli mer naturlig å svare jobbtelefonen med "jernia jessheim", enn "wallendahl", og fordi man aldri blir vant til å ha vanene sine femti mil unna. Det blir aldri feil å reise til mamma når man vil ha kos, eller til pappa når man leter etter inspirasjon. Enn dog, så liker jeg Bergen.. men jeg har virkelig nytt tiden hjemme og har elsket å skravle meg ihjel med alle jeg har savnet. Likevel vil jeg tørre å påstå at savn er noe vi opplever uansett hvilken del i Norge vi bor i. Så derfor opplever jeg den her for oss alle. I storby nr 1. Bergen by! ;)

og ja, det var airsicknessbag på TOGET. Trenger ikke krvee så mye ut av reisene nei. For mer bilder av ferien, besøk facebook. ofc!

http://www.facebook.com/album.php?aid=149426&id=522580925&l=d821bf3ca0

fem om dagen!

Eller fler? Ja jeg vet de sier det om frukt, men du vet sikkert at jeg ikke er det sunneste mennesket i verden.. så da er det kanskje snakk om noe annet?

Ja. Nemlig valg. Om noen få uke rskal vi velge vår neste storting og vår neste stortingsrepresentatnt. Og selvom det kanskje er litt sent så har jeg endelig begynt å sette meg inn i det. Utvilsomt nok er det en rekke valg du må ta før du kan bestemme deg hvilket parti du skal velge. Hva brenner du for? Hva brenner du ikke for? syns du Jens er en tulling soma ldri kommer til saken? Vel, alt avhenger av deg. Slik er det også i hverdagslivet vårt. Vi må ta en hel haug med valg hver eneste dag! Minst fem om dagen! Det er virkelig minst, kanskje heller fem hundre? Hvilken side av senga skal du stå opp på? Hva skal du ha på deg i dag? Har du bestemt deg for å være positivt innstlit i dag? Tenkt å gi den ene spesielle personen den oppmerksomheten han eller hun har fortjent lenge enda? Skal du la vær å bry deg om små irriterende bagateller? Vel, hvis du kjenner meg så henger jeg meg opp i bagateller. Også falske Jens som jeg garantert ikke stemmer på i år. Saken jeg skal frem til er at det er viktig å velge. Å velge hvem som skal styre landet vårt. For om du ikke vil være med å bestemme så kan jeg ikek se at du har noen gyldig grunn til å være med å klage heller? For din stemme er kanskje bare en, men din mening vil påvirke flere. Så jeg har bestemt meg for hvilket parti jeg skal stemme, og at de spsielle i livet mitt endelig skal få litt velfortjent oppmerksomhet. Jeg har også bestemt meg for å stå opp på riktig side av senga, og gjøre minst fem gode ting om dagen.

..og jeg har valgt et bildet som ikke stemmer overens med teksten. det er kanskje ikke estetisk, men det er dagens første gode sak!

Voksenlivet

Da du var liten kunne du sette opp et furtetryne akkurat når du ville, og ingen ville si noe, fordi du var et barn. Du kunne bruke vold, urettferdigheter og grin til å nå dine mål og ingen ville noen gang straffe deg deg. Fordi du var liten.

Nå er det derimot andre boller. Rettelse, amngel på boller! Du må tenke på hva du sier og gjør til enhver tid, mamma står ikke lenger bak ryggen din og passer på deg. Du må oppføre deg ordentlig,betale regninger, passe på hva du spiser, kjøper og bruker penger på.. Mamma er ikke lenger der til å kjefte på deg. Er du heldig, så får du kanskje kjærlighet gjennom et annet medmenneske, men det kommer sjeldent problemfritt. For du og din oppførsel skal sørge for at dine forhold med medmennesker ikke går smertefritt, og hjertesorg vil forekomme.Så dette er en advarsel som går ut til alle dere som fortsatt er mama-bound. Til alle hjemmeboere og pappatillehnegre. Bo hjemme. Bli der, og gå i skyggen til dine foreldre. For på egenhåmd kan du ikke lenger skylde på noen andre en deg selv. Ikke kan du gå rundt å være sur fordi du er trøtt og ikke bør du grine når du slår deg. Hverken fysisk eller psykisk. J for selvom du kanskje er LITEN i fysisk form, så er du fortsatt voksen. Og i voksenlivet må vi alle jobbe!

The truth.

Ja i dag skal du få slippe å lese en mil lang blogg om ditt og datt. Om følelser og om disse helvetes tankene mine rundt vennskap og kjærleik. Her kommer fakta..

Jeg jobber! Gud jeg jobber meg snart ihjel! Nei jeg gjør nok kanskje ikek det. men etter en zillion timer på jobb og masse løping i førti grader varme Wallendahl på betonggulv, så er jeg sliten. Ja det er haøve grunnen til at bloggen min dør ut i denne fellesferien. Jeg har ferie. Og jeg jobber. Ellers savner jeg litt økonomisk støtte fra staten.. som igjen er grunnen til mer jobbing! Ikke minst kan folk slutte å sende meg regninger i posten? Jeg vil ikke ha mer! MEr jobbing! Som dere ser går alt rundt i en onsdskapsfull sirkel av jobbing. Sammen med min skjulte elskov for vesker og sko så ja.. mer jobbing? Right. Ellers så må jeg si at jeg fortsatt elsker Bergen. Det til tross at det regner mer faktisk! Å finne venner i Bergen har gått seg til og, og snart begynner skolen så det er jo håp der og. Selvom jeg må si at venner.. ja... vel, jeg lovte å ikek starte den i dag så den skal dere få slippe. Men det er alltid vanskelig å finne ut hvem som er dine riktige venner sant? Glad jeg har Marielle! SOm også JOBBER. jobber masse! Ikke minst om kvelden når jeg ikke jobber, så jeg er sikret ensomhet! -.- dritt. I morgen kommer heldigvis håkon så da er det ikekno mer ensomhet. MEr jobb, mer regn, mer ensomhet. (egentlig mindre) Dette er sommerferie folkens! Post gjerne litt gladnyheter! Det var det:) The facts!