Ja, Destinys child er splittet opp for lengst. Det er lenge siden vi så en gruppe i alldans på musikkvideoen med funky klær og fengene beats. Ja, da jeg nettopp hadde blitt tennåring.
Jeg hørt epå musikken i dusjen i kveld da det slo meg, alle de gamle tekstene handler om grilpower, selvinnsikt, selvkontroll og stolthet. De handlet ikke om kjærlighetssorg, mistede menn og ensomhet. Dette var kvinner, som var stolt av å være seg selv, og som ville at du skulle være stolt av å være selvstendig, deilig, og innsiktsfull. En kvinne. Kvinner trenger jo ikke menn? Vi klarer oss fint selv! Jeg er jo et levende eksempel på at det går ann å skru og mekke og gjøre hva du vil. Det er vel du også for den saks skyld.
Nå derimot, står Beyoncè på scenen alene. IMaget til jentene ble ruinert rundt den tiden jeg slo opp med min første kjæreste. For en tulling. Etter den andre, (som ikke var noe bedre) hadde jeg begynt å miste den selvinnsikten jeg hadde. Vi dro ut på byen og hadde det gøy, men ting var ikke det samme. Alle voksne vil ha en partner. Hva er denne trangen etter å ha en å pare seg med? Vi klarte oss alene en gang i tiden. Klarer vi det ikke igjen?
Ikke at jeg skal sn akke. Sitter her, 50 mil unna kjærligheten, og det blir vanksleigere for hver dag. Men hvorfor? Hvorfor er det sånn at vi piner oss med alt mulig rart for å bli pene, rene og tynne for må legge skjebnen våres i andre hender? Ja, dete r klart at vi alle er selvstendige til et visst punkt. Men har ikek du tenkt over hvor avhengi du er av partneren din? Eller hvor mye det tynger ned på deg at du ikke har noen? Det finnes alltid unntak, men innerst inne tror jeg vi alle har godt av å se, og høre tilbake i tid. Hvor boooteylicious var det ikek en gang? jo, det var veldig!
Natta!
