Scared?

Vi har alle hørt om gutten som ropte "ulv" en gang for mange. Nå har vi kommet til en ny tid hvor man konstant bare står å skriker ulv heeele tia.

Det er terror, det er sykdom, det er global oppvarming, sammensvergelse, tsunami, verdens undergang.. you name it! Kall meg kynisk, men all denne skrikinga om verdensproblemer gjør meg gal. Det er hjernehinnebetennelse i Afrika. en sykdom som har drept langt over 2000 mennesker hittil. Likevel skriker vi over våre nesten tohundre døde i europa. Hvorfor? Fordi ingenting er mer skremmende enn noe som skjer i bakgården vår. Vi vet alle at barna i afrika har det vondt, og ja, du har sluttet å bry seg for lengst. "fordi det ikke er noe jeg kan gjøre med det". Jeg donerer kanskje bare hundre kr til de fattige barna, men et eller annet sted der nede er det en stakkars jævel som  får tre skåler med ris mer enn de andre. ja, det gjør meg fornøyd. Jeg sier ikke at det er galt å tenke på seg selv og problemene som omgir oss.. men hva er vitsen i å bryte ut i panikk? Vi bor i ett av verdens rikeste land, vi er renslige, har masse medisiner, og det er ikke akkuratt mangel på hjelp her i landet. Det skal nok litt mer til at det bryter ut ny spanskesyke så redde som dere nordmenn er i utlandet i utgangspunktet. Jeg sier ikke man skal gå rundt å være intetvitende og lost i sin egen verden. Men det er sannelig på tide at folk ute slutter å unngå meg bare fordi jeg er forkjøla om dagen. "nei det er nok ikke svineinfluensa.." Jeg sier det med et smil, men jeg er faen så dritt lei! Ta deg sammen og unn en tanke til noen andre enn deg selv for pokker. Og nei, det er ikke svineinfluensaaaaa

yea.... again and again!

Noen ganger synes jeg vi ser for langt fremover. Folk glemmer å leve i nuet. og ja... det er feil!

Ja når denne bloggtauseheten endelig ble brutt var du kanskje klar for å høre noe om Italia.. Men nei. Italia var gøy, og jeg fikk masse nye venner, men det regna, og det kan bli mye mat i lengden! Jeg er derimot mer bekymret over folk. Om to måneder reiser jeg til bergen. Jeg og Marielle. Jeg gleder meg så sykt! Jeg har fått godkjent inntak ved Norges kreative fagskole i bergen og til høsten stiller jeg opp, og begynner på journaliststudiene! Men alt folk kan tenke på nå er at jeg skal dra. Kan vi ikke bare nyte disse to månedene? Jeg tror på at alt som er "ment to be" kommer til å bli uansett hvor i verden jeg er. Jeg kommer til å elske dere selvom jeg er i bergen, jeg kommer til å savne dere, og vi kommer til å være like gode venner når jeg kommer tilbake! Jeg kommer til å være like morsom, blid og glad uansett! Jernia Jessheim blri kanskje ikke det samme, men sjelen vil nok ligge igjen der uansett. Hva hadde du følt om folk trakk seg unna bare fordi de vet at dus kal bort? Jeg hadd ebrukt mer tid på å tenke på fortiden, enn fremtiden. For det er den som alltid vil binde oss sammen, og ja.. det er derfor jeg er så sykt glad i akkuratt deg! 

Og ja ryktene er sanne, jeg er forelsket, og det er ikke feil! For nå som jeg har vokst opp med kjærligheten mellom oss i gjengen, er det bare klart at den kjærligheten må videreføres til en bedre halvdel. Uansett om jeg skal flytte eller ei-

No worries!

Du vet du går på Nannestad når...

Ja på dette tidspunktet i morgen sitter jeg i Italia og sluker sol! andre fordeler med å gå på Nannestad vgs er at du sjeldent slipper opp for ting å le av.

Du vet du går på Nannestad vgs når finner deg selv sittende å spise lunsj og drikke vann fra et Rignes ølglass. For å ikke snakke om at alle går rundt med vrengt russedress i dag. Nesten alle i alle fall. Nei jeg syns ikke det er viktig å være russ. Ikke fordi jeg ikke er glad i alkohol, skavanker, hodepine, stress, syt og mas. Rett og slett fordi jeg fant ut at det å være russ med sine beste venner er jo egentlig det man vil være, og alle de var russ i fjor. Så jeg skal fortsette å nyte fylla med mine bedre halvdeler uten å være russ. Du kan tro det preller av. I morgen tidlig drar jeg til Italia.. og det er ikke feil! Når jeg kommer hjem fra Italia er det eksamenstid, og før du vet ordet av det er jeg i Bergen by! Det blir kjipt å reise fra hjemmet, brodern, og alle vennene. For ikke å snakke om mamma og pappa! Jeg må likevel ærlig inrømme at jeg tror at ting som er ment til å vare ,kommer til å vare uansett hvor i verden jeg er. Alle mine venner kommer til å være like sprø uten meg, og alle mine nærmeste skal jo selvfølgelig komme på besøk! .. og Daria, ja hun vil alltids være Daria :D

Fotball og kjærlighet

Det er to ting jeg absolutt ikke forstår meg på, den ene tingen er fotball, som forståelig nok har alt for mange regler til å skjønne seg på. Den andre er kjærligheten, som bare fungerer etter normer... normer som ingen kan.

I går sa lille Bergum til meg at hun hadde mer trua på Vålerenga, enn det faktumet at kjærligheten kommer. Det sier vel sitt når man i tilegg heier på det dårligste laget? Jeg finner likevel veldig mange likhetstrekk mellom disse to spillene. Som lag. Hvilket lag spiller du på? Det laget som alltid ligger på bunnen av tabellen bare lar seg utnytte av alle andre lag? Jeg håper isåfall du vet at disse lagene detter ut av tippeligaen mot slutten av sesongen, da er det på tide å kjempe seg opp! Eller spiller du på toppen? Om å samle mest poeng uansett hva.. skittent spill, røde kort, vold, psykisk vold, og alt annet inkludert? Isåfall ikke glem at man aldri kan være på toppen for alltid. For det meste har vi jo lagene som alltid er med, de som rykker forsiktig opp og ned på tabellen, alltid er med i spillet, og har sine faste supportere. For ikke å snakke om de gangene vi spiller på bortebane. Med en gang den lille ballen ruller over på motstanderen sin side så står vi klare for å få en smell på egoet vårt. Så her er det bare å vokte målinngangen din. Så du heller ikke går på en smell!  Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor partnere ikke kan skjønne seg på kjærlighetens normer, når de så slavisk følger fotballens regler? Men neida, vi er alle bare tomme spillere som løper rundt på kjærlighetens fotballbane og jager noe så lite at det er latterlig. Om å gjøre å holde seg på toppen av tabellen, ikke bli skadet, danket ut, eller få rødt kort. Om å gjøre å passe seg for stjernene, før du vet ordet av det, har noen tatt ballen, og du står igjen der alene. Du kan se på fotball i tjue år og kunne så og si alt. Likevel kan du være en del av kjærligheten hele livet, og ikke skjønne en jævla dritt.

Nansen og Monsen på nye eventyr!

Ja nå er påsken over.Den varte kanskje ikke helt til jul likevel? Små gleder varer livet ut uansett mener nå jeg(:

Torsdag morgen tok vi turen til Dokka downtown for å nyte ferielivets goder. Som alltid er det fullt av turister oppe i fjellene og alltid noe å le av. Det var bra at Nansen og Monsen (aka Daria og Marit) kom for å finne ut av fjellets mysterier! Ikke bare var det godt å ta seg en ferie, men det var jo herlig at mamma og pappa Bergum  disket opp med is, kaker, middag, pluss egg og bacon til frokost. rett fra grillen! Vi løste mysteriet om den forsvunne kyllingen, vi spiste bark, for ikke å snakke om at vi stod på ski. Jeg er en av de norske utlendingene som du kan bruke som bevis på at "utlendinger ikke kan stå på ski". Så bortsett fra en knekt stav, et skadet ego og en del slit, sevette og tårer, så kom vi oss gjennom det også. For ikek å snakke om at jeg var helt ram på ski når vi var ferdige med turen! Mamma Bergum hadde smørt matpakke, disket opp med både appelsin og kvikklunsj... for ikke å snakke om at det er masse morsomme folk å le av i fjellet. Det ble som lovet, en kanontur! For å avslutte det hele med et smell så ble det selvfølgelig fest arrangert av lillebjørn (aka. Joakim). Jeg kjørte dariastil (minus utringing) og toppa heile driiiten med tequila og masse mer. Det ble mildt sagt piker, vin og sang. Nå har også is-sesongen startet og dette føler jeg gir en ny mening til ordtaket "tre om dagen" som de så hardt prøver å prakka på oss stakkars livløse ungdomma. I dag regner det kanskje, men med is er man alltid blid som en sol!

Påsken varer helt til jula?

Ja det skulle jeg virkelig ønske den gjorde! I morgen starter ferien og det hadde ikke vært meg imot med ferie helt til jul.. det skjer ikke.

Ikke bare har det begynt å regne i dag, men jeg må også jobbe. Ja jeg skal jo ikke legge skjul på at jeg er en tilhenger av regn men det er likevel kjipt å ikke ha påskesola. I kveld reiser jeg til Lille Bergum og i morgene r det turen opp til hytten på dokka med resten av the Bergums. Ikke bare er Mamma Bergum så snill at jeg alltid slippe rå gjøre noe som helst, men mamma og pappa Bergum lager sykt god mat! Ja jeg skal ake, stå på ski, og nyte peiskos til de grader, så du får bare klare deg uten bloggen i noen dager.... vel å merke med god viten om at jeg enedelig får sitte å gjøre ingenting. Dette selvom jeg har med meg tre skolebøker.

Nå kommer endelig våre fantasier om jesus til nytte igjen og det er i alle fall tre fridager å nyte ut av dette, så jeg håper du bruker de lurt, prøver å få slappet av og nyter smamenkomster med kjente og kjære. Ikke gidd å stå for mye på ski, det er bare stress uansett. Nyt påsken! påsken varer kanskjei kke itl jul, men den varer i alle fall til mandag, og det er da noe!

Så jeg ønsker alle da endelig en god påske. Til dere stakkars jævelne som må jobbe på lørdag; eid! Du er kanskje ikke jesus sitt barn likevel... ? 

Med smilet i behold...

Ja det er viktig å ha smilet i behold når en viktig epoke i ens liv er avsluttet. I dag er sorgens dag for Daria (og alle henens tilhengere).

Jeg satt nemlig på toget i går, og helt uten videre, kommer tidenes nerd inn og setter seg foran meg, med verdens styggeste sveis! Jeg tar instinktivt opp mobilen, for dette skal enten blogges, videresendes eller lignende.. men plutselig går det opp for meg at jeg har kameralyd på mobilen! Ikke hjelper det å skru på lydløs heller. Ja jeg er veldig teknisk av meg, men finner ikke ut hvordan det er mulig å skru av lyden på mobilkameraet mitt. Pokker heller. Faktumet er faktisk at det ikke går ann å skru det av i det hele tatt! Det skal visst være en sak om sikkerhet siden så mange tar flatterende bilder av folk alle steder uten at noen vet om det? Dette er jo tidenes største spøk selvfølgelig. Hvis noen vet hvordan man skrur av lyden på min LG KU990 så send med beskjed. Fortløpende! Hvem skal ellers stille alle verdens mongobarn til rette om ikke meg? Hvis ingen kan ta bilde av alle smakløse sveiser, antrekk eller omgivelser til rette så ser jeg ingen grunn til å ha mobilkamera faktisk. Ellers må jeg si at jeg faktisk fortsatt klarer å finne skavanker i de merkligste ting om dagen, jeg vet ikek hva some r mest farlig, at du må betale 32 kr for en pakke med ananasbiter eller at ananasen på Kiwi faktisk BITER.J

For du er flink flink flink <3

Ja jeg er flink. Mine venner, flinkere. Denne helgen klarte de seg ute i verdens farlige berusede gater uten min støtte, og selvom de ble både banket, ranet, og endte ensomme. Så var det i alle fall et godt forsøk.

Ja mine tanker går nemlig ut til Christian som natt til søndag ble ranet, og banket av en gjeng voldelige pakistanere som var ute etter en billig iphone. om en av dere leser bloggen så ser jeg venligst at dere sender den til politiet øyeblikkelig, med en unnskyld-lapp! Hvem banker vel uskyldige ute på gaten? Sånn unntatt akkuratt dere. Ellers må jeg si at jeg var å så på Fast and Furious som har fått så mye oppmerksomhet, og jeg likte den. Den var kanskje akkuratt som alle de andre filmene. Men like mye damer, musikk og fete biler som alltid. Det får meg nesten til å ta lappen faktisk. Sett bort ifra at jeg aldri noen gang kom til å få verken så bra dame, eller bil. Det er selvfølgelig selskapet som gjelder på mine utflukter og jeg må si at selvom vår kjøre Christian endte opp med å sitte hjemme på årnes var det en knall søndag med Marit og Audun. Toppet av mobbing av visse mennesker, samt Auduns briliante løping for å nå toget hjem her ifra ingenmannsland. Utenom det så var is i sola, og 160 g med fett etter man har trent to timer.. ikke feil.  I like it !

Roser er røde...

Fioler er blå. Moren min er voksen, men det er jeg og!

Når vi er små så får vi fortalt hva vi skal gjøre. Hvordan vi skal gjøre det, hvorfor, og akkuratt hva som er konsekvensene av å ikke gjøre det du får beskjed om. Jeg har nok hatt en anderledes oppvekst en et normalt norskt barn, både fordi moren min er min beste venn, men også fordi hun er sinnsykt streng. Jeg har vokst opp med en far som ikke er min ved blod, men er far mer enn noen annen i verden. Jeg elsker foreldrene mine over alt på jord, men hva skal vi gjøre når vi blir foreldre selv? Når vi står fritt for å bli dømt av andre nære gjennom våre valg?

Det har nemlig slått meg at ettersom vi blir eldre så ser vi feilene til våre foreldre. Dette er noe vi ikke har sett før. Vi reagerer med mer krangel, tilbakesnakk. Vi tar tak i ytringsfriheten og hevder vår sak som mer rett enn deres. Hva tror du egentlig moren din tenker når du har gjennomskuet henne og hennes dårlige valg? Når vi trer inn i den voksne verden er vi blitt like voksne som dem, og det er da vi innser, at foreldrene våre, ja de er like mye mennesker som det vi er. De begår like mye feil, og trenger like mye støtte. Det har i alle fall gått opp for meg at å være mroen min sikkert ikke var den letteste jobben i verden, og om jeg måtte være moren til min søster hadde jeg nok tatt livet av meg selv! Er det likevel riktig å sette spørsmål ved beslutningene dine foreldre har tatt i livet? Tror du virkelig dem vil ha sannheten opp i ansiktet? Jeg tror du kan trøste deg med at ting kunne vært værre. Ved å huske at foreldrene dine ikke alltid har rett, ikke er udødelige.. huske at de er mennesker som deg og meg nå, så blir kanskje din mamma og pappa en mye bedre venn for deg. Og du en mye bedre støtte for dem

Fornøyd?

Om du ikke er fornøyd, er det min feil at du er misfornøyd? Hva kan JEG gjøre, for at DU skal være fornøyd? Skrik ut!!

Jeg er så lei, det er enten det ene eller det andre. ALLTID. Jeg prøver så hardt jeg kan å gjøre alle til lags, og den ene som går rundt og er misfornøyd er meg. Faktisk. Så fortell meg, hvordan kan jeg løse dine problemer? For jeg bare dør av å strebe etter DINE behov! Du syns jeg gir faen ja? Klart jeg gjør... løper rundt og sliter meg ut med å gi faen. Du er den ene personen som får meg til å gråte av håpløshet. Får lyst itl å bli helt emo å gå hjem å kutte meg av den oppførselen din! Skjønner ikke hva som skal til jeg altså? sorry. Du er rett å slett umulig. Jeg har prøvd å fortelle deg det. At jeg prøver, men du gir faen. Hva mer kan jeg gi når jeg har gitt alt av meg selv? Jeg gir opp!

Gamle grettne damer?

Ja dem er over alt. Dem surmuler, kjefte, og ser sjeldent blide ut. Det er skummelt å tenke på at du kan bli en av dem. Ikke bare gretten dame, men gretten mann?

Hver dag er jeg borti en eller annen form for eldre mennesker. Vi gjør det jo tydelig for oss selv i tidlig alder at vi aldri skal bli slike sure gamle grettne mennesker. Jeg tror derimot at det er en funksjon i hodet vårt som fungerer akkurat som den "jeg skal aldri gjøre som hun der ditt og datt". Det er ikke et valg vi gjør, det er noe som skjer, uavhengi av alder, tanker og innflytelse. Akkuratt som vi kanskje en dag bare blir gamle og grettne? Selvfølgelig finnes det unntak. De unntakene ser jeg på som emoene på skolen. Du skal ha vokst opp med en ganske skrudd tanke om hva livet er... kun for å bli en morsom gamling. Kanskje? Ja for en gangs skyld er jeg ikke sikker! Det eneste jeg vet er at alderdommen skremmer meg. Ulykkelige par som jeg se rhver dag, grinebitere som klager på at jerniaskruene mine er for lange/korte eller gudene veit hva. Ikke minst gamle damer på spenst som ikke skjuler utstyret sitt. Er det noe rart alle venninne mine stresser med å finne seg menn? Man må nesten finne dem før man blir førti og alt går nedover. Bokstavelig talt! Nei jeg har ikke tenkt å begynne å bekymre meg ennå, om noen blir rå, gammel dame så er det meg!

Det som er skremmende er derimot hvordan tiden flyr fra meg. Om tre måneder er jeg i Bergen, en halv dag unna alle. Det virker som i går at jeg bodde hos mamma selvom jeg har bodd to år for meg selv. Mer irriterende er hvordan man aldri får tid til vennene sine. Jeg håper at uansett hvor lite tid vi får, er alle mine venner om tjue år. For jeg komemr virkelig til å trenge støtte (på alle måter) når ting begynner å gå nedover! Så pass på for mye inntak av gretten, og sørg for nok sol i de kommende tidene slik at du kan pleie humøret!

Det er feil!

-At man ikke får bidrag til å studere det man vil når du skal videre på utdanning! Det å legge trua i fagfolk er tydeligvis ikke så troverdig likevel.

Ja jeg skrev jo den lange stilen om hvor urettferdig jeg syns det var å ikke få studere det jeg ville på norges kreative fagskole fordi jeg ikek fikk utdanning, men det er altså feil. Selvfølgelig får jeg lån fra lånekassen til å studere det jeg vil. Jippi! Så da er søknaden sendt inn til Norges Kreative Fagskole i bergen og jeg bare håååper på et positivt svar! Det som derimot gjør meg irritert er at jeg ikke kan legge trua i karriæreveilederen på skolen min. Hun som mente at bare bortskjemte barn fikk studere på fagskoler.... makan! Så derfor vurderer jeg et klagebrev til høyeste maktene her på skolen for hadde det ikek vært for en tilfeldig diskusjon hadde jeg aldri funnet ut at jeg kunen studere der likevel. Her går man på skole, studerer og er skolens tillitsvalgte også kan du ike en dritt? Det er uhørt. Jeg kjenner jeg blir sint. Veldig. Men likevel ordner ting seg nå.. Norges Kreative fagskole.. here i come!

Urettferdig

Vi lever i ett av verdens rikeste  land, og alle føler seg sykt berørt av finanskrisen. Hos meg har det vært finanskrise sidne jeg fikke min egen økonomi, så jeg kan egentlig ikke si noe på det... men urettferdighet, det er jeg ikke fan av !

Det som derimot er problemet er støtte. Norge er kjent for å gi støtte for alt. De får jo mest hets for å gi jobbløse utlendinger og giddalause latsabber støtte til å ligge hjemme på sofaen, men de gir støtte til mye bra også. Som skole. I norge så kan du gå på skole å føle at du kan gjøre absolutt det du vil med fremtiden din! Eller kan du? Dere som kjenner meg vet at jeg ikke akkuratt har noe skjult skriveglede, og derfor er håpet og drømmen fremover å studere journalistikk. Jeg vil som enhver realist gjerne studere ved universitetet i Bergen.  Her må du likevel ha ovr 60 poeng! Det er seks i snitt, pluss ekstrapoeng! Hadde det ikke vært for at min kjære matte og naturfaglærer holder meg bak med dårlige karakterer.. og jeg likevel virkelig aldri kunne fått seks i snitt uansett. Så hadde det vært flott. Jeg fant likevel en løsning. Norges kreative fagskole i Bergen. Folk sier at mennesker som går på privatskole er late med dårlige karakterer.. (for he rmå du ikek ha karaktergrunnlag for å komme inn, bare penger) og at det er en lett vei ut, det er feil. Hva skal vi skriblenter som tvinges til å lide gjennom 6 timer med matte i uken ellers gjøre?? Dette var uansett en fantastisk idè. Bortsett fra støtten. Jeg må si jeg var sjokkert da rådgiveren fortalte meg at mine 7000 utbetalte kr som jeg får fra statens lånekasse var de eneste pengene jeg kom til å få når jeg flyttet til Bergen og. dette skal gå til de 80 000 kr i året til Norges kreative fagskole. Så med tanke på at jeg må bo, og leve ved siden av så vil det si at jeg er 1000 kr kort i måneden til studie, og enda flere tusen til å leve! Jeg måtte jo nesten hatt en fulltidsjobb!

Det værste var at da jeg satt der sjokkert over å ikke få noe mer støtte informerte rådgiveren min meg om at "det er vel de som har gavmilde foreldre og slikt" som benytter seg av slike skoler. Sjokkerende. Skal jeg med min løsrivelse fra mamma å pappa ikke kunne ta samme utdannelse som et bortskjemt bærum-barn? Ikke bare gikk drømmen i do men det gjorde også respekten for samfunnet. Jeg har null imot privatskoler, men et realistisk utgangspunkt for alle studenter hadde virkelig vært noe. Hvor det skal bli av journalisten Daria? Det vet ingen for øyeblikket...