Newsflash!

God kveld mine barn. I dag skal vi snakke om retteferdighet. Om noe så enkelt som om hva som er mitt, og hva som er ditt.'

Da jeg var ung vokste jeg opp med en ett år yngre søster. Vi fikk alltid det samme til jul, så vi ikke skulle krangle om lekene våres. Likevel endte vi opåp med å krangle om hvem sin leke det var, som hadde blitt ødelagt. Vi var veldig dårlige på å dele, noe moren min hatet.. men hei, vi ble jo bra voksne for det! Jeg i alle fall. Det plager meg ikke lenger likevel, jeg er tom på leker for lengst. De eiendelene jeg eier, forblir mine uansett. Noe annet ville vært å stjele. Jeg snakker om menneskene rundt oss.

I ung alder var vi sur for at nære venner ble venner med andre barn, og kalte dette stjeling. Newsflash; man kan aldri stjele en person! De går jo frivillig?! I voksen alder har vi lært at våre venner forblir våre venner selvom de går inn i vennskap med andre mennesker. Hva med våre kjærester derimot? De forblir våre kjærester selvom de har venner, men forblir de våre kjærester hvis noen andre prøver å forføre dem?

Dette handler ikke om mine gamle gutteproblemer, men om mine venner som mangler et grunnlag om hvordan å behandle andre mennesker. Det er aldri rett å stjele en partner fra et annet menneske. Om du er 14, eller 25, så er det aldri rett å innlede i en flørt, eller noe seksuelt. Så lenge den andre parten er opptatt. Dette var selvfølgelig min mening. Jeg har litt vanskeligheter for å vri hodet om for å gjøre dette rett. Det du kaller en uskyldig flørt, hva kaller kjæresten til den du flørter det for? Ville det også vært greit om din kjæreste gjorde det mot deg?

Min moral er kanskje for høy? Jeg har nemlig i dag blitt stilt for flere påstander som, -alle sier at de burde slå opp uansett! .. og, -det er vel ikke mitt problem hva han gjør mot henne? Jeg synes dette var fryktelig å høre på, og diskutere. Er det virkelig så lett å forsvare seg mot at man sårer et annet menneske? En som kanskje er på din alder, din høyde, med dine interesser? Dette beviser nok en gang det jeg har sagt om at man aldri kjenner folk godt nok. Om det så er vennen din, som ødelegger for et annet forhold. Eller kjæresten din som ødelegger ditt. Når skal folk begynne å være ærlige med hverandre?