Dagen derpå

Da var bursdagsfeiringen over, leiligheten ryddet, og promillen gått ned. I går feiret vi min 21-årsdag, som ironisk nok ikke er før mandag, men fortsatt er den BESTE bursdagen hittil!

Jeg kunne ikke bedt om en bedre kveld! Jeg hadde kjente, kjære, og en sinnsykt god følelse. Det var alt som skulle til. Det beste med å ha det skikkelig kos er ikke bare følelsen du selv sitter igjen med, men følelsene som du ser andre folk sitter igjen med, det er jo bare sinnsykt gøy å vite at andre mennesker koser seg og!
'Kvelden startet med en nokså vellyket gryte av kylling i sur og søtsaus og hjemmelagde vårruller. Det var DIGG!

Jeg hadde fått kake av Linn Marit og Susanne, og den smakte sinnsykt godt! For å ikke nevne at Silje hadde slått til og forbedret muffinsene som vi ikke klarte å lage tidligere. Det mest imponerende, er at til tross for frøken Gomnæs til tider har total alzheimers, husket hun akkurat hva jeg ville ha til den nye leiligheten min og jeg fikk den fine klokka! Hurra!

Martin klinket til med en bok, og selvom den kanskje ikke blir det mest spennende, så skal jeg her, svart på hvitt stå til rette for at grooven til Martin er det mest spennende noen sinne! Ja, for han sitter kanskje bakerst og skjuer seg bak capsen sin, men sammen med jentene så danset han bedre enn noen av mannfolka på scotsman! Ellers kom både Skjalg, Fredrik og Cathrine utover kvelden, pluss pluss, og da ble det bare mer liv! Olav var som vanlig i slaget, og jeg ser snart for meg at han skal erklære sin kjærlighet til Linn Marit, og vi skal få et lykkelig klassepar.. Eller er det bare meg?

Jeg syns definitivt at kvelden var av BESTE slag. Alle kom jo inn på samme utested i tillegg! Nesten. Olav kom i alle fall inn på andre forsøk, og Sigbjørn forsvant rundt hjørnet da vi nærmet oss Scotsman vel viten om at han ikke kom til å komme inn. Ellers var det første fyllekveld med romansen sjæl, Håkon, som imponerende nok tok tak i både flaske og selskap da klokken slo start, og elvom han ikke danset, og har noen år på seg, er han en søtere fyllik enn de fleste.

Man fyller kanskje bare 21 en gang, men jeg hadde ikke hatt noe imot å fylle det flere ganger! Jeg anntar at neste år blir like bra, og jeg er klar for flere fete kvelden med journlalister og masse mer! Elsk til alle!

Happy Times!

Jess, i dag er det onsdag, og det er en BRA DAG! Vi har hatt skole, vi har hatt diskusjon, dumme spørsmål, dumm eutsagn, og alt annet som følger med.. men vet du? Det gjør ikkenoe!

Vel, jeg har kanskje ikke tatt en helomvending til en positiv daria, men jeg har bestemt meg for at livet skal bli bedre. For i går satt jeg å prøvde å finne fire ord som skulle beskrive meg, og vel, og det var ikke like mange positive, som negative ord som kom til hodet mitt! Derfor, har eg i dag etter å ha presentert mine positive sider, drive opp en mye bedre og mer positiv Daria!

Ja du tror kanskje ikke det er mulig med min negative utstråling, men joda! Hittil har jeg tatt noen korte steg mot bedre humør, og mer positiv innstilling. Trening. Jeg og Linda har meldt oss inn på Sprek og blid, og ja, tilbake til spinning! Det blir fantastisk herlig. Dessuten har jeg bestemt meg for å erkjenne det positive i folk. Alyså ikke bare se at de er det, men også legge merke til det, og kommentere det. Det spørs bare om jeg klarer å være like positiv som negativ da? Det klarer jeg sikkert. Jeg har trua!

Likevel er det en ting som er vanskelig, og det er jo at mitt inntrykk som person nå sitter håndfast hos alle og enhver. Alt positivt jeg sier blir oppfattet som ironi og veldig mye annet som kommer ut av meg som ikke er fra negative Daria, blir misforstått. Likevel har jeg gått fullt og helt inn for denne utfrdringen, og nå starter bedre tider!

I dag hadde vi en ny lærer. Marco. Marco har vadde vi vært borti før, som basketspiller, og som person, og vi hadde høye forventninger til faget sosiologi.. som jeg er helt sikker på at han klarer å innfri i dag. Ikke minst fordi Marco virker som verdens greieste person.

Ja, alle som jobber med barn ser alltid snille ut, men når det gjelder han, så virker det aldri som om det finnes noe vondt der. Etter å ha hatt vår første time så sitter jeg igjen med veldig mange tanker. Mest om meg selv som person. Har jeg god nok fokus på livet? Gir jeg alt jeg kan? Er jeg den personen jeg vil være?

Ja for dette med menneske er en underlig ting, og jeg er jammen glad jeg ikke syuderr psykologi! Da hadde jeg vært helt mongolid i hue. Jeg må likevel si, at jeg lurer på om mine venner hadde savnet med om jeg døde i dag. Ikke at noen hadde vært glad til, men hadde jeg utgjort noen forskjell? Hadde foreldrene mine vært stolt over dne personen jeg hadde vært? Eller hadde jeg gått i bøkene som hun jenta som du en gang var god venn med, men som aldri hadde tid til deg lenger... eller datteren som aldri hadde tid til å komme på besøk?

For en god del innlegg tilbake, hadde jeg lagt ut den perfekte teorien min om lykke. For de som ikke husker den så gikk den ut på å få tre mennesker om dagen til å smile, og de tre menneskene ville bli glad, gjøre deg glad, og de ville få tre nye mennesker til å smile. Det er lenge siden jeg har fått noen til å smile føler jeg, og det er kanskje ikke bare været som er grått og trist om dagen. Selvom jeg vil være den perfekte person, snill og hensynsful, får jeg det liksom aldri til.

Det er for mye dritt som kommer mot meg som jeg blir brutt ned av, og ender opp med for få grunner til å få folk til å smile. Folk er ikke snille mot hverandre, eller mot meg, så hvordan skal jeg være snill mot dem? Jeg prøver, men jeg skulle gjerne hatt oppskriften på å være skikkelig grei. Drite i hva folk sier om deg, hvordan de behandler deg, alltid stå fot dey som er rett uansett.. Leksen vår i dag er å finne fire ting som vi står for. Hva står jeg for? Hardt arbeid, strenge regler, mindre morro og mer grin? Det mangler noe spirit i Bergen by om dagen, og jeg har virkelig tenkt å finne den.

IRRITASJON

Ja, nå er jeg så lei av å vre deprimert å lei så nå skal du få høre..

Ikke bare fikk jeg dårig karakter på mappen, og hadde en dårlig dag på grunn av det, men dagen etter, Fredag, fikk jeg kjeft av sjefen min fordi jeg hadde løyet til henne om ne uviktig! TYPISK. Helgen fulgte med 26 arbeidstimer, og sinnsylt trøtte ben på søndag. Jeg hadde deretter bestemt meg at denne uken skulle bli bra, og den startet lovende, men i dag gikk det til bunns igjen!

Ikke bare våknet jeg med tiårets værste PMS, men jeg kom på jobb bare for å finne ut at jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å klage når skiftlederen er gravid.. Deretter kom jobbens største slask traskende inn døra, hvordan kan dette ende? Det endte ikke bra nei. Jeg fikk brukt pms-klagen så langt at jeg slapp kasselinjen, men det var nok av stres så stå bak å mekke burgere, og etter en stund med mas og irritasjon mellom en viss medarbeider sprakk det begge veier så det holdt.

Er det mulig? Hvordan kan man ansette folk som er TOTALT slasker!?!??!

JEG BLIR SÅ FORBANNA!!!!!

Saken er jo ikek bare at vedkommende er slask, men at sjefen min mener det finnes noe godt i han! Okei da, kanskje som person, men som en arbeider.. WTH!? Han kan jo ikke arbeide! Jeg hater å henge ut folk på bloggen min, men virkelig.. hva er det med mennesker som har problemer med å respektere folk rundt seg? Hvordan har de blitt så selvgode? HVA er galt med foreldrene dems!? Jeg klikker i vinkel. I VINKEL!

Ikke nok med alt stresser jeg som en gud fir at vi har fått ny leilighet. Om den nye leiligheten, den gamle, vasking, husleier, møbler, flytting, kjøring. Jeg blri gal. Det er bare alt for kaldt og mørkt for å ha problemer på denne tiden av året. Forhåpentlig blir det bedre imorra.

Skuffelse...

Ja hei, det er meg igjen. Jeg lovet dere en blogg basert på dagens karakterutdeling, vel.. da hadde det ikke vært så mye håp for dagens innlegg!

For de som ikke vet det fikk jeg nemlig en D på innleveringen min, A tilsvarer best, F er stryk, og D, vel det fikk alle de andre i klasen min som ikke kunne bry seg stort mer om innleveringen. Kan mildt sagt si jeg var skuffa. Da jeg fikk vite om mange av klassens gode prestasjoner ble det bare værre! Ikke minst når jeg fikk se hvor skuffa læreren min var... hva som skjedde? Gud veit. Jeg vet bare at man burde slutte å henge seg opp i karakterer.

Det var fler i klassen min som ble skuffet for en høyere karakter også, ettersom de var SÅ nære en enda høyere karakter. Hva betyr karakterer egentlig? Ikke at du nødvendigvis er den flinkeste tror jeg. Ja ja, sånn sier jo alle som får dårlig karakter! Vel, de fortjente det jo de folka i klasen min, men sett tilbake på tid så er det ikke nødvendigvis de flinkeste og mest engasjerte som hadde de beste karakterene på ungdomsskolen. Ikke at jeg skal si noe, jeg som alltid streber etter det beste..

Vel bortsett fra å skremme Monika med min enorme skuffelse i dag så har jeg irritert meg over hvordan jeg ikke helt klarer å få tak på elevrådsjobben min. Eller studentstyret, som de så fint vil kalle seg. Jeg meldte meg inn, jeg ville bidra, og hjelpe, og gi, men jeg får liksom ikke noe igjen for det. Mer kjeft enn ros og mer ignorering enn hjelp. Jeg tror jeg bare skal slutte. Jegtror det er på tide å tenke litt mer på seg selv, og litt mindre på alle andre, så blir kanskje alt bedre, likevel. For det er jo tydelig at du kan gi alt, bruke alle dagens timer, strebe for å være best, men det er ikke alltid nok. Kanskje det å heller gi det beste du har simpelten er godt nok.

Natta!

Løpetid!

Ja, dette innlegget handler ikke om løpetia til pus, noe den forsåvidt kunne gjort.. Den katta er så sur når hun har løpetid! Hun får det også ALLTID etter at Håkon har forlatt Bergen.. makan.. men men.. tilbake til virkeligheten?

Det var virkelig alt for godt med fri! Jeg har løpt i hwele da, og jeg merker at julas spilling og sofasliting IKKE var godt for sjela. Etter å ha hatt abstinenser i en hel uke og drømt om jobben hver kveld, er jeg endelig tilbake på listene. Nå ringer også telefonen i ett sett om alt annet her i livet. om bursdager og feiringer og fester og jobbing og alt. Åssen skal jeg få tid!? Ja det er nok bare et panisk innslag dette her, når uken er omme har det rettet seg igjen.

Jeg må si jeg egentlig ser frem til å begynne på skolen igjen. Tilbake til rutinene, for ikke å snakke om klassen, som man alltid finner noe morsomt i:) haha! Nei, jeg gleder meg litt til utfordringer, og nye temaer, og ikke minst skal vi ha marco som jeg gjennom mitt halvår i Bergen har høye forhåpninger til. I morgen får vi vite hvilken karakter vi får på mappeoppgaven. Jeg gruer meg. Så det blir nok neste innslag, du kan bare stålsette deg med en gang!

Until then... natta!

Godt nyttår!

Da er det endelig et nytt år, og et nytt blogginlegg! Desember har gått hardt for seg, og julen med sykdom og avslapping. Nå er det likevel pån igjen. 2010 er bloggåret, så bare stålsett deg for mer!

I dag har jeg sendt Håkon hjem med toget, og lagt julen bak meg. Denne julen er første på lenge at jeg ikke har jobbet livet av meg faktisk. Til dels fordi jeg ikke var satt opp, men helst fordi jeg var syk. Ikke minst fordi Håkon var her. Det har vært en veldig koselig jul. Ikke minst har julen, som bestod av to, bevist at man ikke trenger et manntall for å ha det gøy. Det forklarer forresten hvorfor jeg og Marielle alltid har det mest gøy! uansett, det var meg og Håkon, og en perfekt julemiddag!

Til nyttårsaften kom Marielle hjem, og vi hadde besøk av Silje. Det var en kjempekoselig og ikke-alkoholisert nyttår. Den roligste jeg har hatt på lenge. Det var deilig. Jeg kan ikke huske sist jeg var edru på nyttårsaften! Jeg husker fortsatt min første alkoholiserte nyttårsaften på gården til frøken Toreid, med en viss annen Toreid som drakk all spriten min og slo hue i vinduet tusne ganger! Hahaha! Ikke minst diktet jeg og Marit til Lailia, gamlelæreren vår. herlig. Vel, tilbake til nåtiden, vet du hva? JEg lager verdens beste kalkun! Håkon også da, han er en god medhjelper å ha :)

Denne julen har jeg også fått Buzz, og en rekke andre spill (mest takket være Marielle), og det har vært kjempegøy! Må si at jeg noen gang føler meg gammel, når jeg ser at min standard vennegjeng fester hver helg og jeg ikke gjør det. jeg jobber heller og sosialiserer på andre måter. Det har det slått meg på nyåret at det er litt deilig å ta dte med ro. Noen kaller det kjedelig, andre kaller det teit. Jeg syns det er greit. Mens alle lager nyttårsforsetter om å slanke seg, slutte å røyke og vær snill og grei, så er det eneste nyttårsforsettet mitt å vær emeg selv. Jeg blir ikke mindre frekk av å holde det inni meg, bare mer falsk, jeg blir ikke mindre Daria om jeg slanker meg, og ikke blir jeg hyggeligere om jeg prøver.

Så til ett nytt år, nye feil, nye muligheter, og morsomheter. Nye fyllekuler, og latterkramper og alt annet som hører med; Lykke til! Jeg skal blogge om det, jeg lover!