kaos i solskinn

Nå har det vært solskinn i Bergen i to uker. Jeg har innsett at selvom jeg har gitt en million løfter om å blogge mer, så strekker ikke tiden til. Likevel, er det ikke bra med en bra blogg istedenfor femten middelmådige? Denne uken hadde vi besøk av Sjefsedaktøren for Megafon. Megafon er bergens svar på =OSLO. Denne korte tilsynelatende merkelige mannen, var så full av spennende historier om hvordan en skulle bli en bra journalist. Likevel mener jeg nå vi har hørt alt før. Det han også sa var at alle burde blogge. Hei, det gjør jeg jo! Da sa han, at bloggene våre burde fremme oss som journalist, og ha et bra tema.. vel... det har det vel ikke? Bloggen min handler kanskje om alt, men jeg tor likevel at det viktigste her er avdekket. Nemmelig, mennesker, følelser, relasjoner, og mine venner. Man vet aldri hva man skal kalle en venn om dagen. Siden jeg flyttet til Bergen har jeg fått nye venner, og mange av de gamle har listet seg i skyggen. Det er lett å se når folk ha rintensjoner med vennskap, eller bare bruker deg. Jeg er heldig jeg bor med Marielle, og har Håkon. Så vet jeg uansett alltid at det er noen der. Eller sksla jeg ikke si jeg ikke liker mine nye venner her i byen. Jeg liker dem. Mine nye venner, jobbvenner og alt annet. I dag må jeg likevel si at jeg er lei at skjebnen snur for de menneskene som ikke fortjener det. Hvorfor har det seg sånn at snille mennesker fortjener å bli dumpet, oppleve at de mister sine nære, eller gjennomgå store helseproblemer? Samtidig sitter det mange "slemme" mennesker der ute som bare vasser i penger og velværet. Jeg tror kanskje gud har mistet styringen litt der opp, og hvis du trenger hjelp, så vet du hvor du finner meg sant? Nei, jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Jeg vet bare at du som sitter der, med hjertevondt. Du skal vite at det alltid er noen som bryr seg om deg. Det var det for den ikke-temabaserte bloggen for i dag. Litt rot, som med oppi huet mitt... jeg jobber med saken her..