Hjulene på bussne de går..

Rundt og rund? Ja. Bussen her i Bergen går også rundt og rundt. Tide er aldri i tide! Likevel så har jeg funnet ut at bussene her i byen er like messed up som hodet mitt.

Hjem går det nemlig en buss, 90-bussen. Tar jeg den så stopper jeg rett utenfor trappeoppgangen min, og er hjemme. Herlig. Rekker jeg ikke 90-bussen derimot kan jeg ta en av 20-bussene. Når jeg tar disse må jeg da gå et like stykke, men er hjemme før eller senere. I dag, når jeg løp etter 90-bussen, og ikke rakk den gikk det opp for meg.. ja dette er livet mitt. Jeg vil ta den letteste korteste veien til målet, men før jeg vet ordet av det sklir sjansen ut av hendene mine pga noe annet. Så må jeg finne en annen vei til målet (20-bussen) og ja, nå ender jeg plutselig med å gå opp, under og over for å komme meg hjem.

Ettersom jeg satt på 20-bussen og den ble stadig fullere på den korte veien hans, så var det jo klart. Jeg vil jo egentlig aldri ta 20-bussen, så hvorfor gjør jeg det? For noen ganger kommer ikke den korte lette veien når du vil det, og vi velger en annen vei, kanskje tilsynelatende lett, men mye mer komplisert. Det er så typisk. som i hele sommer, har jeg hatt lyst på besøk fra vennene mine, men de kunne ikke komme. Med alt for mye fritid og alt for lite penger fikk jeg en jobb til, og nå er bare helgene mine bombaderte. Nå, nå vil vennene mine komme på besøk. Nå når det er håpløst å få seg fri, og jul og eksamen er rett rundt hjørnet. Som der evet elsker jeg alle mine venner, men istede for å ta den enkle veien, som var et "nei sorry det passer ikke", er jeg kompis og sier ja, og må nå løpe over stokk og stein for å få alt til å passe. Vel, jeg gleder meg enn dog når de kommer.

Neste uke kommer Solvår og hun har jeg ikke sett på over et halvt år! Helgen etter kommer Håkon, og deretter kommer Marit! Hurra, det blir gøy:) Selvom det begynner å bli passe tørt å vise østlendingene fjell etter fjell for hver gang. haha. Østlendinger! Nei.. Jeg innså på veien hjem etter 20-bussturen min at jeg neppe kommer til å slutte å ta den likevel. Det her er jo virkelig sånn livet mitt har blitt. Jeg satser før eller senere på at jeg blir supermann!