Mandag, del 48

Ja i dag er det mandag igjen. Jeg stod opp med verdens ekleste følelse og hadde geentlig bare mest lyst itl å sove igjen.

Jeg stod likevel opp, så pliktoppfyllende som jeg er hadde jeg ikke tenkt til å gå glipp av en dag på skolen. Opp å stå, fikse det umulige håret, og ut i bergensregnet. Ikke overraskende så stod jeg å venta tjue minutter på bussen. Kom akkurat tidsnok på skolen. Flott. også ukens oppgave. Gruppeoppgave. Nais. Jeg syns ting går så mye fortere når jeg jobber alene. Etter mange timer med Per Christian, som jeg egentlig liker.. var jeg dritt lei pepperkakehuset.

Je gkom hjem og fikk litt alenetid, og da var det nesten så jeg sovnet. Heldigvis for meg kom Marielle hjem å vekte meg. Likevel, du vet når du føler at i dag er dagen, dagen hvor noe du ikke liker kommer til å skje? Dagen du går rundt med en ekkel klump i magen? Det var i dag ja. Jeg trodde jeg hadde overlevd, men da mailen fra huseieren rullet inn for noen minutter siden, og jeg leste at vi måtte flytte ut i februar.. Vel, ja der var det. Du slipper bare ikke unna skjebnen. Du kan gjemme deg, rømme fra den, prøve å sove den bort.. men den tar deg alltid igjen. Alltid!

F a e n.