Oppdatering!

Ja, i motsetning til tidligere, så har jeg hatt mye på hjertet siden jeg kom hjem, mye. Jeg har ikke helt visst hvor jeg skal starte, så nå starter jeg bare ett sted.

Nå har jeg hatt en laaaang uke etter å ha vært hjemme i oslo. I full familiehelg. Det er jo klart at når det kommer et lite vesen til jorda så er det bare å løpe og se, og det var herlig. Ungen var SÅÅå søt! Ja, og selvom jeg gledet meg mye over mine gener som bidro i å lage denna ungen som søsteren har presset ut, så må jeg til min skuffelse si at han lignet alt for mye på den andre siden av familien. Ja, men vi håper det forandrer seg!

Ellers har jeg vært innom alt fra Sørumsand, Årnes, og til Jessehim. Det var som å vandre "down memory lane" på en måte. Rart hvordan alle stedene man har bodd på gir deg forskjellige vibber gjennom tia. Ja, for vi kjørte nemlig gjennom sørumsand. Nå har jeg ikke vært på Sørumsand på ett år elle rnoe, sist det var Sørumsanddager, eller, ja, uansett. Jeg husker det var så sykt sært. Her har jeg gått rundt i ti år av ungdomslivet mitt, men å være tilbake føltes så feil. Og ja det gjorde det fortsatt.

For ikke å snakke om at vi tok Blakerveien til Hagan og ikk ebare kjørte forbi det gamle blattbygget, men også teaterlokalene og hjemmet til barndomskjæresten. Ja, for HVOR mye tid har jeg ikek kastet bort der? På den første kjærligheten som man trodde skulle vare for alltid? JEg må le når jeg tenker på det, selvom det den gang var så tragisk. Etter å ha fulgt sine barndomsspor ender man altså opp hos min søte lilelsøster som bruker dagene på å amme baby og tørke bæsjerumper. Livet er egentlig litt sprøtt når du tenker over det. I alle fall i forhold til hvor man trodde at man skulle stå kun for noen år tilbake.

Ja, også var det Jessheim da, nå har jeg bare vært borte i et halvt år, og den følelsen av å være der var litt annerledes. Jeg savner det litt, men jeg simpelten elsker Bergen. Det som jeg derimot savner mest, er jerniagjengen. Gud, jeg var innom og møtte Knut. Det erherlig hvordan noen ting IKKE forandrer seg. Jeg liker det, og jeg savner de. Ja, og vi som dro til Jessheim for å se ungen til den andre søsteren min spille hpndball. Det var ikke sååå lenge siden hun bare var lille jenta, med broren på ett år og de var familiens abbyer, men neida. Nå er de seks og velså det, og satser på å bli håndballstjerner.

Ja, jeg vet ikke. Jeg er veldig fornøyd emd livet mitt. Veldig. Jeg elsker virkelig alle i det- men livet må jo forandre seg. Jeg håper bare Bergen alltid blir det samme <3

Bla bla bla

Ja nå sitter vi på skolen og lærer Indesign. Jeg tror jeg dør snart. Ikke fordi jeg kan Indesign og Natasha bare kjefter på meg hver gang jeg vil hjelpe noen, men fordi hun simpelten klikker på alle i den korttenkte klassen i dag.

Ikke at jeg har noe imot hverken klassen eller Natasha, men dette er døden. Ikke minst fordi jeg ser hvor lite som skal til før det blir fullstendig kaos. Ikke at vi er en gjeng med ungdommer da, men det stopper oss jo ikke. Arg. SÅ er det personer som irriterer meg da. Som med dette jævla vinduet vi har. Ja jeg snakker om et fysisk vindu. Vi fant ut vi ikke skulle åpne det i håp om at skolens aircondition skulle kicke inn, hvilket passet meg fint ettersom jeg blir ltt kald.. men ja. En regel, tjue meninger, here we go! Ja det er bare et vindu, jeg veit, men nå må jeg sitte å fryse.. Er ikke greit å være Daria nei!

Snart skal jeg ut i felten og intervjue en fyr. Takk og lov. Jeg kunne absolutt IKKE tenkt meg å sitte her inne hele dagen og ha om et program som jeg kan. OMG. Boring. Men jeg gruer meg litt. Skal intervjue sjefen for Kafeen på Møhlenpris, og jeg vet ikke om han er knall eller ei. VAr ganske stressa når jeg snakket med han i går, og jeg fikk intrykk av at han var.. ikke så kosleig. Men ja, vi håper da selvsagt på det beste.

Ja det er maks surfe-kaste bort-dagen i dag. Leit. Jeg sitter å leser alle andres blogger, og orundrer meg litt over disse fjortissbloggerne på blogg.no. Jeg hadde tenkt å flytte bloggen min dit, men å være en voksen jente med meninger blant alle disse populære fjortisbloggerne tror jeg ikke jeg gidder. Jeg jobber, sliter, har venne rog meninger. Jeg har ikke tenkt å bruke dagen min på fotoshoot og poste dagens anntrekk.


OMG masse om alt og ingenting. Eg kjedar meg.

Partypooper?

Oh jess. Denne uka har jeg vært maks partypooper. Kjenner det på hele kroppen! Har lagt bak meg over femti arbeidtimer allerde, og om et kvarter skal jeg på jobb på burgern.

Jeg hadde så sykt lyst til å gå ut denne helga. Noe HELT sykt! Det har bare kriblet i dansefoten min helt siden helgen som var, og når jeg endelig fikk noen til å jobbe for meg..nei sorry det funker ikke. Det var første gangen denne uka det ikke lønnet seg å være flink i jobben sin, og det skjedde en gang til.. sånn er livet?

Uansett, jeg har gått glipp av så SYKLT mye denne uka av vennegreier at jeg blir helt kvalm. Føler meg som verdens storste partypooper, spør noen,må jeg si nei. Jeg har til og med ditchet TRENING. Hvor vanskelig kan det være?? ah, jeg er så trist og tom. Ja, ike bare fordi jeg ikke får gå ut (mest egentlig) men fordi jeg er så sykt utafor når jeg må jobbe så mye, for ikke å snakke om sliten.

Ja, som bringer meg til det siste punktet på tankelista før jobb. KOsedress! OMg, en hel dress som du bare kan skli inn når du kommer fra jobb? Er ikke DET drømmen så vet ikke jeg!! JEg har så syyyykt lyst på en kosedress, og det tror jeg at jeg skal kjøp emeg, nå som jeg er viggo venneløs og har fokusert på å sanke penger anyway. Neste helg skal jeg dra en tur hjem. Jeg skal se nevøen min, feire biursdagen til mamma, og overnatte hos pappa. Jeg gleder meg så SYKT. Blir digg med en "frihelg". Og ja, helgen etter er det ikke noen partypooping altså, det er party!!

Idiot

Ja, det er ikke mange ganger jeg kryper til korset og sier jeg hater folk. Jeg har lagt ut om det en gang før, og nå kommer det pokker meg igjen.

Ja jeg vet at hat er et sterkt ord mamma, men hva med misliker STERKT? Du vet det er ille når du reagerer hver gang folk åpner kjeften sin for å si det sånn. Jeg har virkelig fått nok av folk som tror de er andres sjefer. Jeg mener, jeg er en typisk sjef, men jeg er da i alle fall ydmyk (prøver), inrømmer feil (sometimes) og er litt hyggelig (jaadda). VEL, om ikke annet er jeg i alle fall MENNESKLIG. Hva skjer med å sitte å late som om man er bedre enn ale rundt seg? - Å jada, du vet vi ikke liker deg.

Så sitter jeg der da, og prøver mitt beste for å la vær å bli irritert, men det fungerer bare ikke! Jeg har prøvd nok og nå er glasset fult. Det er ikke bare fult, det renner over som en foss! Tenk om jeg ender opp på en arbeidsplass med sånne? fullt av idioter som tror de vet bedre enn alle andre? herlighet, hva skal det bli av meg da? For en bra jobb kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjør jeg heller sjeldent når jeg er rundt denne tyrannen også.

Det slår meg om noe vi hadde om i sosiologi i januar. De som skaper seg respekt ved å bruke ærlighet, vennskap og forventinger, kontra de som skaper respekt ved bruk av frykt. Er det det du prøver på? Gi uttrykk for at du ikke vil være noens venn for å så tro at vi skal respektere deg siden du er så syyykt mye bedre enn oss? Jeg nekter snart å jobbe med deg mer!!!

Ahhh, digg å få litt isnne av hjertet. Tenk så digg det hadde vært om jeg bare kunne poste bilde, og le av dette? Nei, det er ikke greit. Ja,jeg vet at man alltid har en på arbeidsplassen, og jeg taklerd et jeg altså.. jeg bare bygger og bygger opp inni meg til det en dag eksploderer, ja da får du en murstein i trynet, og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Faktisk. Neida, det er bra på denne måten.

Du hadde vært stolt av meg du mamma, jeg har blitt så sykt flink til å ignorere bastante menn og vanskelig kvinner at du aner ikke. Jeg har blitt en større person. ja, ikke bare på grunn av puddingen til Marielle... men masse mer. Tro det eller ei, dette skal jeg holde ut. I will make it. Hvorfor? Fordi jeg er bedre enn deg. (ikke deg da mamma, tyrannen)

Dum og dummere?

Denne uka har Paradise Hotel begynt. Fy fader så glad jeg er for det! Jeg er ikke den eneste. Det sitter folk å fryder seg over denne underholdningen hve reneste dag, og når folk spør om hvorfor vi ser på det? "Jo de er bare så dumme at jeg dør!!"

Ja det er nå forsåvidt sant også. For ikke å snakke om alle de andre programmene jeg elsker å se på fordi jeg kan le av andres uvitenhet, Unge mødre og Hollywoodfruer er bar en av mange. Det er kanskje slemt, men det er helt utrolig å se at noen bare kan leve i en sånn boble som mennesker man ikke trudde fantes! De som man alltid ser på film. Den overdrevne barske mannen, de helt drøøøye jentene i Clueless, ja de finnes In real life! Og utrolig er det.

Mens jeg satt å så på Paradise i dag slo det meg dorresten også at alle trailere fra andre tv-show også handler om å le av folk. Tangerudbakken, Nordmenn med svenskefeber, mer hollywood, mer alt. Får det ikke ann å underholde uten å være dum? Jeg mener, Det er kanskje slemt å si at Tangerudbakken er laget for humorens skyld, men er det ikke? Med unge mødre også, det er jo tragisk og latterlig, men jeg sitter på ingen måte der og har medfølelse dor noen? Nei det er jo komisk. De fortellerne i serien gjør det komisk, og det er rett og slett lagt opp til å være komisk.

Ja også sitter vi der og fryder oss over fulle blondiner og pappagutter med sleik somd rikker seg full på tv, men er vi egentlig noe bedre selv? Nei, jeg tror neppe pappa hadde vært stolt av meg om jeg kom på TV. I kjent Dariastil hadde jeg vel heller ikke klart å holde mitt på det rene. Er det bare sånn at vi alle er så mye dummere enn det vi tror da? Vi tror vi er en gjeng med løver og det er alltid om å gjøre å være den beste, men egentlig er vi bar enoen høner som klukker rundt uten måk og mening. Ja sånne r virkelig livet. Men hey, jeg elsker nå Paradise Hotel for det!

Fotfeste

Ja i dag har jeg endelig fått fotfeste. I bakken. Isen begynner å bli borte, snøen begynner å smelte, og regnet har funnet sin vei tilbake til bergen. etter en hard vinter, med tre alvorlige fallskader så er det godt å vite at jeg kan gå med nesa planta i mobilen igjen!

Det er litt mer sol, litt mindre mørke, og jeg føler at ting kanskje skal bli bra igjen snart. Ikke bare fordi jeg har fått en dødssøt nevø, men også fordi lufta begynner å bli lettere. Denne helgen har jeg så SYKKELIG lyst til å gå ut, og ja, i dag hadde jeg fiksa en til å ta lørdagsvakta.. men neida. livet må alltid være litt surt av og til.

Men ja, tilbake til det positive.. fotfeste.. fotfest.. nei jeg tror ikek det blir noe gode konklusjoner om fotfeste i dag. Generelt føler jeg ikke at jeg har et skikkelig fotfeste innenfor noe idag. Om to uker skal jeg hjem og det skal bli litt godt å kjenne på familieånden som jeg rømte fra.

Ja, også svada svada. Natta!

You make my daaaaay.

Ja jeg har plutselig helt fått dilla på grandpirx-låta til Maria, den er bare fin og elskbar, og hvis du vil elske den og så finner du den her. , men tilbake til saken, jeg har fått helt babyfever!

Ja herlig er det, og jeg som ellers bare hater barn som mine nærmeste vet, ja jeg er bare helt frelst av den nyfødte nevøen min! Det beste med det er vel at jeg ikek har møtt han enda engang!

For tre dager siden kom lille Nataniel til verden, og bare å vite at et menneske er født som deler mine gener varmer hjertet! Ja det er nemlig mange ting som har gjort meg down i det siste, men han her gjør meg bare GLAD. Om to uker skal jeg hjem, og da får jeg møte han.. og jeg gleeeder meg!

Da lilelsøsteren min ble gravid har jeg vel generelt vært negativ og bekymret for alle muliuge ting. Ja, ikke minst etter å ha sett noen sesonge rmed unge mødre, og ettersom jeg allerede er tante, så har jeg ikke helt sett det store bilde. Søsteren min da, som faktisk er min eneste ekte biologiske søster har nå født er barn som deler hele familiens gener! Det gjør meg så sykt spent på om han kommer til å utvikle seg som meg, eller som min søster, eller for den saks skyld som farens barn. hehe, vi får vel håpe på min hjerne i alle fall. Moahaha!

Nei litt humor må man ha!

Hva er det med babyer som bare gjør livet så morro? Ja for jeg har som sagt aldri hatt noe til overs for barn. Ærlig talt, de skriker, maser, griner, er søte når de ler, men det varer vel sjeldent mer enn tre minutter før de begynner å grine igjen. Nå derimot, nå kommer Nataniel og jeg tror jeg skal holde ut grinet! tror jeg. Spørs om jeg egentlig gjør. Ja, jeg har vel å merke ikke skiftet mening om å selv ha barn en dag.. ja det skjer fortsatt ikke.. men jeg gleder meg sykt over en baby og da har vi kommet langt!

Hurra for genene som lever videre! Yay!

Inlegg nummer 168?

Ja det er det faktisk! Etter mye kjas og mas har jeg bestemt meg for å blogge litt i dag. Ikke fordi jeg har gitt etter vel å merke, men fordi jeg føler for det. Happy nå?

Jeg har lenge gitt uttrykk for ting gjennom bloggen min, tanker, happenings og alt annet som er. Ja det vet du jo. Vi har jod elt både sorger og gleder her, og det er sånn jeg liker det. Jeg liker uansett ikke å drasse folk ned i søla med meg. I det siste har det vært en sykelig negativ bølge som har holdt på å drukne meg og jeg har ikke følt for å blogge. Nå begynner det å ta seg opp, akkurat i tide med våren!
Hurra!

Ja, i dag er jeg lykkelig for at ting har gått min vei denne uken. Litt i alle fall. Det holder for meg. Marielle har besøk av de nederlandske foreldrene sine og de er så koselige og morsomme! Nederlandsk er faktisk ikke så vankselig å skjønne som jeg trudde!
Ellers har jeg sett Alice i eventyrland i går. jeg må si at jeg er skuffa. dDen var ikek inærheten av så bra osm det jeg trodde den skulle være! Det er alltid skuffene, men som jeg tidligere har nevnt tror jeg bare ikke at det finnes noe bedre film enn Avatar. Det skal du leite lenge etter!

Ja også det største va det største da, BABYPOWER! Ja jeg har nemlig blitt tante. IGJEN. Å det er så utrolig kos med noen som deler mine gener, og ja, til tross for at jeg ikke er noen barneelsker så elsker jeg tantebarnet mitt allerede. Ikke minst søsteren min som er liten som få og overlevde fødselen.

Ja her var mye om ingenting. Jeg kommer med litt mer saklige ting senere.

LOVER!!