Et lite stykke Norge.

Ja i går gikk turen hjem etter en uke på østlandet og tilbake til det gamle kjente. Hva lærer vi egentlig når vi oppsøker fortiden? At vi ikke unngår å savne den. Selvfølgelig.

Ikke bare regnet det hele veien fra Bergen til Oslo.. men jeg klarte faktisk å sulte oss ihjel på vei til storbyen fordi jeg skulle spise på McDonalds. Er det noe Mcern på gol? nei. Hønefoss? Nei. Da vi endelig kom til Tåsen var vi så utsultet at det ikke var godt en gang. Haha. Snakk om utholdenhet! Ellers fikk jeg se familien, mamma og pappa som begge har delte meninger om Bergen. Kjærlighet ble det enn dog, mamma stelte med meg som om jeg var syv år igjen, og det var herlig. Ikke minst har jeg flydd frem og tilbake mellomsofaer og hilst på alle de andre som er savnet i livet mitt. Det var egentlig ganske godt. Det som ikke var godt var de tretten myggstikkene jeg pådro meg etter to dager på landet, som ikke kan sammenlignes med det ene jeg har fått her i Bergen. Som sikkert var fra en bortkommen mygg eller noe. Ellers må jeg innrømme at det har vært mye kjærestetid på denne sensommeren som har satt dype spor på hjemreisen, Etter syv timer med reise var man endelig i bergen. Det hadde ikke gått et kvarter en gang før jeg var gjennomvåt, etter den ellers så tørre uka mi i Akershus. Godt er det likevel at ting ikke har forandret seg her hjemme, og jeg kom hjem til kake, og at Marielle har ødelagt enda en elektrisk artikkel i leiligheten vår. Den jenta må man jo elske! Haha. Vel, i morgen begynner skolen, eller... " begynner". Det er nok klart at den første uka vår med fyll og fanteri neppe kommer til å inneholde noe pensum, men jeg gleder meg for det! Ellers har jeg jobbet en dag på Jernia Jessheim. Her kom den klareste følelsen frem, jeg savner virkelig hjemme. Ikke fordi jeg ikke har det godt eller noe, men fordi man alltid vil savne røttene sine. Fordi det alltid kommer til å bli mer naturlig å svare jobbtelefonen med "jernia jessheim", enn "wallendahl", og fordi man aldri blir vant til å ha vanene sine femti mil unna. Det blir aldri feil å reise til mamma når man vil ha kos, eller til pappa når man leter etter inspirasjon. Enn dog, så liker jeg Bergen.. men jeg har virkelig nytt tiden hjemme og har elsket å skravle meg ihjel med alle jeg har savnet. Likevel vil jeg tørre å påstå at savn er noe vi opplever uansett hvilken del i Norge vi bor i. Så derfor opplever jeg den her for oss alle. I storby nr 1. Bergen by! ;)

og ja, det var airsicknessbag på TOGET. Trenger ikke krvee så mye ut av reisene nei. For mer bilder av ferien, besøk facebook. ofc!

http://www.facebook.com/album.php?aid=149426&id=522580925&l=d821bf3ca0

fem om dagen!

Eller fler? Ja jeg vet de sier det om frukt, men du vet sikkert at jeg ikke er det sunneste mennesket i verden.. så da er det kanskje snakk om noe annet?

Ja. Nemlig valg. Om noen få uke rskal vi velge vår neste storting og vår neste stortingsrepresentatnt. Og selvom det kanskje er litt sent så har jeg endelig begynt å sette meg inn i det. Utvilsomt nok er det en rekke valg du må ta før du kan bestemme deg hvilket parti du skal velge. Hva brenner du for? Hva brenner du ikke for? syns du Jens er en tulling soma ldri kommer til saken? Vel, alt avhenger av deg. Slik er det også i hverdagslivet vårt. Vi må ta en hel haug med valg hver eneste dag! Minst fem om dagen! Det er virkelig minst, kanskje heller fem hundre? Hvilken side av senga skal du stå opp på? Hva skal du ha på deg i dag? Har du bestemt deg for å være positivt innstlit i dag? Tenkt å gi den ene spesielle personen den oppmerksomheten han eller hun har fortjent lenge enda? Skal du la vær å bry deg om små irriterende bagateller? Vel, hvis du kjenner meg så henger jeg meg opp i bagateller. Også falske Jens som jeg garantert ikke stemmer på i år. Saken jeg skal frem til er at det er viktig å velge. Å velge hvem som skal styre landet vårt. For om du ikke vil være med å bestemme så kan jeg ikek se at du har noen gyldig grunn til å være med å klage heller? For din stemme er kanskje bare en, men din mening vil påvirke flere. Så jeg har bestemt meg for hvilket parti jeg skal stemme, og at de spsielle i livet mitt endelig skal få litt velfortjent oppmerksomhet. Jeg har også bestemt meg for å stå opp på riktig side av senga, og gjøre minst fem gode ting om dagen.

..og jeg har valgt et bildet som ikke stemmer overens med teksten. det er kanskje ikke estetisk, men det er dagens første gode sak!

Voksenlivet

Da du var liten kunne du sette opp et furtetryne akkurat når du ville, og ingen ville si noe, fordi du var et barn. Du kunne bruke vold, urettferdigheter og grin til å nå dine mål og ingen ville noen gang straffe deg deg. Fordi du var liten.

Nå er det derimot andre boller. Rettelse, amngel på boller! Du må tenke på hva du sier og gjør til enhver tid, mamma står ikke lenger bak ryggen din og passer på deg. Du må oppføre deg ordentlig,betale regninger, passe på hva du spiser, kjøper og bruker penger på.. Mamma er ikke lenger der til å kjefte på deg. Er du heldig, så får du kanskje kjærlighet gjennom et annet medmenneske, men det kommer sjeldent problemfritt. For du og din oppførsel skal sørge for at dine forhold med medmennesker ikke går smertefritt, og hjertesorg vil forekomme.Så dette er en advarsel som går ut til alle dere som fortsatt er mama-bound. Til alle hjemmeboere og pappatillehnegre. Bo hjemme. Bli der, og gå i skyggen til dine foreldre. For på egenhåmd kan du ikke lenger skylde på noen andre en deg selv. Ikke kan du gå rundt å være sur fordi du er trøtt og ikke bør du grine når du slår deg. Hverken fysisk eller psykisk. J for selvom du kanskje er LITEN i fysisk form, så er du fortsatt voksen. Og i voksenlivet må vi alle jobbe!