skip to main |
skip to sidebar
I dag stod jeg opp og det var solskinn. Jeg kom på skolen, og det regnet. Kom hjem og innså rommet mitt ikke ser ut i det hele tatt og ikke minst har jeg et skikkelig anfall med skrivesperre.
Du vet de dagene du hadde oppgaver på videregående og utsatte dem til siste øyeblikk, men så visste du at det kom til å ordne seg fordi du bare var så naiv? Vel, den tiden er for lengst over. Nå er det ingenting som heter forskjellsbehandling og favoritisering lenger. Det er kun deg, og den kalde harde brutale verden. I mitt scenario, den våte verdnen.
Flaks for meg synes jeg at klassemiljøet er herlig, og jeg trives og får bra inspirasjon av disse folkene! Likevel så er min indre Daria en bitch, og det er ikke mye lett når du både har deadline og skrivesperre. Skrivesperren er forsåvidt forbedret, men rommet kommer jeg nok ikke til å rydde før jeg absolutt må... og hodet? Vel det kommer neppe til å bli ryddig med det første. Det er ikke det at jeg er fullstendig fantasiløs, det er bare det at jeg bruker hele dager på å irritere meg over ting som er latterlig dumme! Som "fjortiser" rundt meg som ikke klarer å passe på hva dem sier eller hvordan dem oppfører seg. Ikke minst andre umodne mennesker som kun tenker på seg selv døgnet rundt.
Husker du jeg sa at det skulle bli godt å flytte fra probleme? Vel, det kan du aldri gjøre. Du kan aldri flykte fra dem, og om ikke annet er det flere som venter deg på den andre siden. I alt dette stresset så må jeg lære å lage burgere i Burger King - style, og det irriterer meg hvorfor det er SÅ nøye med rekkefølgen!! Ellers må jeg si at alle folka der er skikkelig greie og at jeg har store håp for fremtiden der. Om det så betyr at jeg må skjære tomat til safta spruter alle veier klokka ni om morran! Ellers er det litt påkjenneing med ekstra jobb men det tror jeg går seg til. Særlig når en lærer å være oppe til fem om natta på lørdag! haha. Nei livet er knall det.
Nei hvis det hadde vært like lett å skrive nyheter som det er å skrive blogg hadde det virkelig vært noe! Siden det er så vansklelig å skrive nyheter blir det også mindre blogg! Bare så dere er informert om det altså.. Ellers håper jeg visse folk vokser opp snart. Virkelig. Ikke minst at skrivesperren min går bort snart-
It's like candy, but with blood. Which is so much better!
Ja jeg snakker om Grey's Anatomy. Det er nå to dager igjen til sesongpremiere. sjette sesongen med, hjertesorg, blod, svette, og tårer. Det er kanskje vanskelig for ikke-avhengige å forstå det, men på få måneder har Marielle og jeg sett på 5 hele sesonger av Grey's Anatomy! Gud som jeg bare elsker intriger. Det faktumet at så mye drama, død, og svik ikke kunne skje innen en gruppe av få i virkeligheten har jeg fortrengt.
For hver gang McDreamy står på det sykehusgulvet, og Meridith komme rinn.. vel da kan til og med jeg kjenne det. Kjærleik! Ja, jeg begynne rnok bare å bli gærn, men jeg glede rmeg sykt til premieren! Selv om helgen min ikke har noe plass for drama på tvskjermen vel i merke.. argh. Well, internett ordner alt. som alltid. Hva skulle man gjørt uten!?
"I have an aunt who whenever she poured anything for you she would say "Say when". My aunt would say "Say when" and of course, we never did. We don't say when because there's something about the possibility, of more. More tequila, more love, more anything. More is better. "
-Meredith Grey
Som alle vet er det sjeldent at lykke kommer rekende på ei fjøl, og her kommer den i alle fall sjeldent alene! I dag kom min store lykke på døren og vekket meg klokken åtte. Etter en måned uten kjærligheten gjorde det for en gangs skyld ikke noe å stå opp tidlig. Ikke minst siden Håkon hadde bursdag, så skulle jeg virkelig gjøre dagen knall. Det startet med en halv dag med bare kos... men alle vet at når man har klatret opp fjellet, er det bare en vei å gå videre, nemlig ned. Det gjorde det også. Etter en time med å planlegge middag, og kino så var turen klar for å gå ut dørent. Det skulle bare en liiiten sengehvil til, før lykken snudde med et brak. Ja der lå halve senga på gulvet. FAKTISK! Senga jeg har ligget i i flere måneder, og som har holdt ut så mye, holdt ikke pinglerumpa til Håkon for en pust i bakken en gang! Dårlig skuffa når vi måtte løfte hele den tjue kilos madrassen av, og ikke minst finne ut hva som var feilen. Ikea. Ikea er uten tvil feilen, og hadde de ikke hatt så gode kjøttboller skulle jeg aldri dratt dit igjen! Skruene. Alt handler nemlig om Ikeaskruer, enten mangler du en, eller så er de for korte, for lange, eller så er de rett og slett ikke bra nok. Obviously. Så med en liten detour på Jernia før middagen så virket det ut som at det skulle gå ann å redde den. Etter en god Peter Jackson film (District 9), og en kald tur hjem stod senga for tur. Hva kan jeg si, klokken er ett og her ligger vi, som om den skulle vært like hel. Ikeamøbler er likevel ikke bare bare å skru gjennom. For your information. Så får vi se om den holder til i morgen. I bunn og grunn dagens opplevelse. Men hei, jeg har fortsatt mannen min i seng så da er det jo lykke after all?
God kveld mine barn. I dag skal vi snakke om retteferdighet. Om noe så enkelt som om hva som er mitt, og hva som er ditt.'
Da jeg var ung vokste jeg opp med en ett år yngre søster. Vi fikk alltid det samme til jul, så vi ikke skulle krangle om lekene våres. Likevel endte vi opåp med å krangle om hvem sin leke det var, som hadde blitt ødelagt. Vi var veldig dårlige på å dele, noe moren min hatet.. men hei, vi ble jo bra voksne for det! Jeg i alle fall. Det plager meg ikke lenger likevel, jeg er tom på leker for lengst. De eiendelene jeg eier, forblir mine uansett. Noe annet ville vært å stjele. Jeg snakker om menneskene rundt oss.
I ung alder var vi sur for at nære venner ble venner med andre barn, og kalte dette stjeling. Newsflash; man kan aldri stjele en person! De går jo frivillig?! I voksen alder har vi lært at våre venner forblir våre venner selvom de går inn i vennskap med andre mennesker. Hva med våre kjærester derimot? De forblir våre kjærester selvom de har venner, men forblir de våre kjærester hvis noen andre prøver å forføre dem?
Dette handler ikke om mine gamle gutteproblemer, men om mine venner som mangler et grunnlag om hvordan å behandle andre mennesker. Det er aldri rett å stjele en partner fra et annet menneske. Om du er 14, eller 25, så er det aldri rett å innlede i en flørt, eller noe seksuelt. Så lenge den andre parten er opptatt. Dette var selvfølgelig min mening. Jeg har litt vanskeligheter for å vri hodet om for å gjøre dette rett. Det du kaller en uskyldig flørt, hva kaller kjæresten til den du flørter det for? Ville det også vært greit om din kjæreste gjorde det mot deg?
Min moral er kanskje for høy? Jeg har nemlig i dag blitt stilt for flere påstander som, -alle sier at de burde slå opp uansett! .. og, -det er vel ikke mitt problem hva han gjør mot henne? Jeg synes dette var fryktelig å høre på, og diskutere. Er det virkelig så lett å forsvare seg mot at man sårer et annet menneske? En som kanskje er på din alder, din høyde, med dine interesser? Dette beviser nok en gang det jeg har sagt om at man aldri kjenner folk godt nok. Om det så er vennen din, som ødelegger for et annet forhold. Eller kjæresten din som ødelegger ditt. Når skal folk begynne å være ærlige med hverandre?
Vel i dag skal vi lære om fremmedfrykt barn. Det er gammelt nytt at alle utlendinger voldtar, alle muslimer er terrorister og alle østeuropeere stjeler. Get over it.
I går var Renold, Marielle og jeg på en forelesning om muslimer. "utgjør muslimer i norge noen trussel?" MSS er Muslimsk Student Samfunn og har nettop fått avdelinger i Bergen og Trondheim. Forelesninger utenom skolen har blitt en ny greie for meg nå, og jeg syns det er veldig innholdrikt å lære nye ting. Jeg må likevel si, at etter som vi satt i dette foredraget, og ikke skjønte hva foredragsholderen sa, ble det veldig tørt. Han var Sjef for en eller annen muslimsk forening i norge, og kunne nok etter sine fem oppleste ark, ha forberedet seg bedre. Hovedpoenget hans var at "alle muslimer er IKKE terrorister, men alle terrorister er muslimer".
Jeg må si, jeg har ingenting imot muslimer... men dette var en oppsiktsvekker. Islam er fullt bevisst på at det er deres folk som er terrorister, likevel har vi fortsatt problemer med Terrorisme. Foredragsholderen (som jeg dessverre ikke husker navnet på) sa også at det var media sin skyld at folk synes så dårlig om muslimer. Jeg tenkte dessverre høyt i det lokalet da jeg påstod at muslimer kanskje ikke gjorde nok for å gå imot deres eget folk og deres feil? Da fikk jeg et svar, men ikke minst kjeft fra en ev muslimene i rommet. Om ting jeg ikke visste. Jeg må si, hun snakket for fort til at jeg fikk det med meg, men det var tydelig at jeg var den slemme her.
Jeg er den slemme fordi jeg stemmer på FRP, fordi jeg vil at utlendinger (noe som jeg er selv) skal ha større interesse i dette landet, og fordi jeg ikke skjønner muslimenes sak. Jeg syns det er på tide at vi som er utlendinger, og venner av utlendinger sprer vider ebudskapet om å integreres. Hva spiller det noen rolle om du er hvit, svart, gul eller blå? Om du tror på Gud, Allah eller Budda. Dette er norge. Hvis vi skjønner nordmenn, kommer de til å skjønne oss, og hvis vi alle er venner. så kanskje ting enedelig kan bli bra?
Jeg må forøvrig si jeg hadde det gøy i går. Minus litt rare blikk som fikk meg til å føle meg merkelig angående å henge med muslimer møtte jeg masse flotte folk i dag. Jeg ble veldig opplyst og hadde det kjempegøy. Hvordan vi skal løse fremmedfrykten derimot.. vel det kommer aldri til å skje på peppes pizza dere. Det skjer gjennom mennesker som deg og meg.
Det er veldig mange som har reagert på synkende blogginlegg i den siste tia. Hva kan jeg forsvare meg med? Nei jeg vet ikke...
Saken er vel at det i det siste har vært veldig MYE å skrive om ettersom skolestart har kommet her i Bergen. Ting har likevel bare ballet seg på og på og til slutt vet jeg ikke hva jeg skal skrive lenger. Regnsesongen har endelig kommet til bergen og vi fikk heldigvis kjøpt oss weatherproof-jakker akkuratt i siste liten! Paraplye rog gummistøvler har vi også så nå kan været bare komme. Det har det forsåvidt gjort. Når det gjelder skolen ahr ikke stresset ballet seg på her enda. Chill oppstart og mye frihet har gjort det til en behagelig start. Jeg er veldig fornøyd med klassen min også. Noe er det jo alltid som irriterer deg... men det "noe" skal vi nok få klare å luke vekk! Jeg kjenner det stilles mye større krav nå som jeg ikke lenger er den eneste i klassen som skriver. Dette skal vi klare! Denne måneden får jeg og Marielle besøk også og det er flott:) Vi gleder oss! Jeg lover å være flinkere med bloggen i fremtiden sånn at dere ikke går glipp av det soms kjer i bergen by. Jeg har forresten fått jobb på Burger King også nå. :) I motsetning til alle mine negative venner så ser jeg frem til å begynne å jobbe i noe som ser ut som et lovende arbeidsmiljø. På natta mens alle andre fyller. Det blir gøy, det er jeg sikker på! More is incoming:))
En av fordelene med å bo i Bergen er alt regnet. Regn kan være en god unnskyldning til å utsette en million ting! Samt en god grunn til innekos, som det har blitt noen kilo for mye av i de siste dager.
Jeg kan ikke akkurat si at jeg har sykt hjemmelengsel. Jeg savner menneskene hjemme men jeg vil heller ha dem her, og Bergen er jeg garantert fornøyd med. Jeg er nesten knallfornøyd med klassen, og ellers trives jeg. Vel, mildt sagt. Det syns skammelig med noen kilo! Ikke bare på meg men på Marielle også for å være ærlig. Haha. SÅ mens vi er i denne storbyen og tjukker oss kan jeg ikke noe annet enn å savne de hjemme. Heldigvis for meg, så vet jeg at enhver dag blir ordnet av et smilende nedelerlandsk vesen som skal lage mat og tenne i peisen når jeg er down. Som om det ikke er nok så må jeg si at i dag kom dagens. Jeg og Christian har snakket mye om denne "melkedrøm" sjokoladen som Freia har kommet med. Den smaker herlig. Sjokolade med bringebæryohurt inni! Jeg tok med meg en da jeg reiste fra Oslo men siden har jeg ikke sett flere. I dag kom jeg likevel hjem fra en lang tung regndull dag, og der, på benken lå brev fra fylkesmannen i Akershus. Jeg, trodde jo jeg hadde gjort noe galt. Som vanlig. Neida, det var en av hans hjelpere som har sendt meg to melkedrømmer! Herlig! Og ja, Christian er lærling hos fylkesmannen, og det er bare herlig!! Jeg ble så sinnsykt glad og det reddet resten av den tunge dagen:) Så jeg skal sannelig si, at femti mil aldri forandrer noe. Jeg takker gud for mine gode venner, og skal mildt sagt drømme godt i kveld. Selvom det ikke er en melkedrøm i dag... så sparer jeg kiloene til senere!
Ja det er nemlig det det heter, når du sitter hjemme og endelig har klart å bli forkjøla du også i alt dette svineinfluensastyret. For hvem har vært tettest innpå meg? JO det er katten. HUn får jo ALDRI nok kos. Litt marielle kanskje? Marielleinfluensa? Ja så det er sant. jeg er forskjøla. ja slapp av, det er IKKE influensa. BAre en rennende nese og en sår hals. Men det er kjipt for det! Hva annet er det likevel å forvente når høsten i Bergen har begynt? Regnet her lever sitt eget liv og jeg har allerede begynt å forstå at innkjøp av regntøy og gummistøvler nærmer seg unngåelig å kjøpe inn. Regnet skal jeg likevel overleve! Den uken som var med fadderuke var værre når det kom til regnet den uken. Som garantert er resultatet av den rennende nesen denne uken. Jeg har ligget helt død i helga og ikke minst alene. For da marielle dro til nederland så var jeg on my own, så da gikk jeg likesågodt i hi. det var deilig, men ensomt. Og nå er jeg så glad hun er hjemme igjen! For det er jo nok stress at jeg savner Håkon som så fint sitter hjemme i Oslo, men å være alene var bare døden. Nå er likevel ting på bedringens vei. Forhåpentligvis. Selv økonomien. Neste ukeskal jeg på jobbintervju på Burger king, og det blir en bra inntekt å ha. JEg er likevel ovverasket over hvor "Lavt" folk synes jobben er, men jeg ser det ikke som noe forskjell i å jobbe i en crappy matbutikks om jeg allerede har gjort i livet mitt. Så dere får bare skjerpe dere. Jeg har heldigvis støtten fra Marielle og Håkon og det er det viktigste! En jobb er en jobb og det er menneskene de tkommer ann på. Det samme gjelder livet, og jege r så glad jeg omgis av herlige mennesker om dagen! Til tross for regn og forkjølelse:)
