THE END

Etter et langt liv legger jeg blogspotkontoen til å sove, videre dariastalking forekommer den dag i dag på ;

www.darzor.wordpress.com

ENJOY

Noen som husker disse?

Ja, Destinys child er splittet opp for lengst. Det er lenge siden vi så en gruppe i alldans på musikkvideoen med funky klær og fengene beats. Ja, da jeg nettopp hadde blitt tennåring.

Jeg hørt epå musikken i dusjen i kveld da det slo meg, alle de gamle tekstene handler om grilpower, selvinnsikt, selvkontroll og stolthet. De handlet ikke om kjærlighetssorg, mistede menn og ensomhet. Dette var kvinner, som var stolt av å være seg selv, og som ville at du skulle være stolt av å være selvstendig, deilig, og innsiktsfull. En kvinne. Kvinner trenger jo ikke menn? Vi klarer oss fint selv! Jeg er jo et levende eksempel på at det går ann å skru og mekke og gjøre hva du vil. Det er vel du også for den saks skyld.

Nå derimot, står Beyoncè på scenen alene. IMaget til jentene ble ruinert rundt den tiden jeg slo opp med min første kjæreste. For en tulling. Etter den andre, (som ikke var noe bedre) hadde jeg begynt å miste den selvinnsikten jeg hadde. Vi dro ut på byen og hadde det gøy, men ting var ikke det samme. Alle voksne vil ha en partner. Hva er denne trangen etter å ha en å pare seg med? Vi klarte oss alene en gang i tiden. Klarer vi det ikke igjen?

Ikke at jeg skal sn akke. Sitter her, 50 mil unna kjærligheten, og det blir vanksleigere for hver dag. Men hvorfor? Hvorfor er det sånn at vi piner oss med alt mulig rart for å bli pene, rene og tynne for må legge skjebnen våres i andre hender? Ja, dete r klart at vi alle er selvstendige til et visst punkt. Men har ikek du tenkt over hvor avhengi du er av partneren din? Eller hvor mye det tynger ned på deg at du ikke har noen? Det finnes alltid unntak, men innerst inne tror jeg vi alle har godt av å se, og høre tilbake i tid. Hvor boooteylicious var det ikek en gang? jo, det var veldig!

Natta!

Marielle her!

Jeg var på din pc siden min ikke funka som den burde, og så så jeg at du hadde begynt å skrive et nytt innlegg, og så tenkte jeg: nå skal jeg skrive noe om deg! Du skriver jo alltid noe om andre, om folk i klassen din, på jobb og vennene dine men aldri blir det skrevet noe om deg. So here we og.

I dag har jeg og Daria vært på Badeland. Jeg hadde gledet meg skikkelig mye. Særlig etter at jeg har lest at de har DEN skliebanen der. Den går 60 km/t og den så bare skikkelig kul ut! Daria hadde derimot litt mindre lyst å ta den. Ja, jeg veit at hun virker kul og har en attitude som sier: jeg tør alt, men egentlig er hun virkelig redd for alt som går fort. Så hun forsikret meg at hun ikke skulle ta den. Men alle veit at det er en ting Daria ikke kan si nei til: Kake. Ja, så vi hadde en avtale at hun skulle få apple-crumble hvis hun skulle ta den sammen med meg. Og der sto vi, helt på toppen av Badeland, ventet på grønt lys. Jeg fikk helt latterkrampe bare ved å tenke hvor morsomt det skulle komme til å bli. Daria skulle gå først. Klar, ferdig, GÅ! Og der gikk hun og hun skrek som en liten baby! Whahaha! Seriøst, det morsomste ever! Jeg lo meg i hjel! Dere burde ha sett det. Hahaha! Det var gøy.
Ja, det var en bra dag. Vi tok kule bilder med vannkameraet hennes og spiste is før vi dro hjem. Vi gledet oss til å komme hjem for å spise kake, men neida, Burgeren kan ikke uten Daria. Hun ble ringt og hun dro på jobb. Rask slutt på en kosedag. Men men. Jeg kan godt kose meg alene med pus også selv om det er mye mer gøy når Daria er til stedet.

Ja, Daria og jeg har det mye gøy. Jeg veit vi er litt forskjellige. Hun er veldig perfeksjonistisk, er (nesten) alltid på skolen, vil ta ansvar for alt, er maskin når det kommer til trening og sier aldri nei til å jobbe litt ekstra. Hun er flink til å vaske vinduer (Me like!), gjør det alltid koselig hjemme med stearinlys og har alltid gode historier å fortelle om hva som har skjedd på jobb igjen. Hun hater å bli klemt av meg ( :-O ), er fort irritert, er virkelig i superdårlig humør når hun er sulten og kan virkelig være bitch av og til. Jeg derimot er virkelig ikke like perfeksjonistisk som hun (dessverre), hater å ta ansvar for ting, og har ikke like gode historier å fortelle (eller, jeg liker mine historier om hva de søte barna i barnehagen har sagt og gjort, men barneelskeren Daria ikke), har ikke lyst å jobbe veldig mye og orker virkelig ikke å trene etter en dag jobb. Jeg er dårlig til å vaske vinduer og er ikke alltid like ryddig. Jeg elsker å gi klemmer som Daria ikke vil ha, er nesten aldri irritert og alltid snill:P Ja, litt forskjellig er vi, men til tross for disse forskjellene syns jeg vi har det veldig bra! Selv om hun fort blir irritert om ting jeg ikke veit om engang at jeg har gjort feil. Haha! Ja, merkelig er det når jeg ser det irriterte blikket på ansiktet hennes og jeg veit ikke hva jeg har gjort. Men men, nei vi har det gøy. Søndagene er virkelig høydepunktet av uken, samt Paradise Hotelkveldene. Det å sitte i sofaen med sjokoladepudding, kake eller godteri og kommentere de dumme tingene som skjer i Paradise Hotel er virkelig kos!

Jeg tror virkelig ikke jeg kunne ha funnet en bedre samboer enn deg, Daria. Jeg er bare superglad for at jeg bestemte meg for å gå på ferie til Bulgaria og at vi traff der! :D Jeg veit at du syns det er veldig vanskelig å bo så langt unna Håkon og at du har veldig lyst å bo sammen med ham, men jeg håper at du også liker å bo med meg og jeg håper at vi alltid blir boende i Bergen og skal oppleve masse morsomme ting sammen!:)

Amen. :P

Undervurdert

Det finnes mange ting som man tar for gitt, som nevnt i siste innlegg vet man jo ikke hva man har mistet før det er borte. Sånn som pus. Ja, ikke at hun er borte, men du skjønner hva jeg mener. Dagens undervurderte er;

Kos
Smil
Sol
Stillhet
Medgjørelighet
Forståelse

Ja, selvfølgelig er det undervurdert siden jeg mangler alle disse tingene i dag. Særlig sol. Sola har gjort livet så sykt enkelt å leve. Når den likevel gjemmer seg for regnet kjenner jeg at alle de andre tingene som mangler bare tynger ned på skuldrene. Denne uken har gått så sykt bra, endelig fått lokalavisa på skinner, fått trent, jobbet med koselige folk, hatt solskinn og hatt det gøy. Men sent i går raste fasaden. Alt startet med mobilen jeg ikke fikk, og deretter gikk alle tingene (som ellers gikk så bra denne uka) til helvete igjen.

Ja okei, ting kunne vært værre da. Jeg savner likevel Håkon noe sykt. Eksamenstider og mai generelt gjør bare at avstandsforholdet føles som om det er fra Bergen, og til Kina. Kos er sykt undervurdert. Ikke av meg generelt, men jeg kjenner at en klem i all ensomheten min får meg virkelig til å savne kos mye mer enn jeg ellers gjør når jeg går rundt her i ensomheten. Klart jeg ikke er ensom hele tiden, men å savne noen du er så glad i er ikke greit. Ja her får dere det svart på hvitt, aldri mer, aldri, skal jeg ha et avstandsforhold. Når jeg har holdt ut dette er det nok. for alltid. Ja, deretter skal jeg, Pus og Håkon bare reise jorda rundt sammen. Ikkeno å legge skjul på det.

I går fortalte en kund emeg at jeg var verdens herligste. Han mente at kjæresten min måtte være den heldigste i verden. vel, jeg tror jeg er en bedre selger enn en kjæreste for å si det sånn. Det sier likevel litt om hvor lite som skal til for å gjøre folk glade! Som da jeg kom på jobb på tirsdag og hadde funnet ut at jeg hadde vunnet to flasker vin for forriges uke mersalg. Så bra det føles å få igjen for alt strevet man driver med på jobb! HERLIG! Jeg er så takknemmelig for Burgern. En bedre gjeng skal du leite lenge etter!

Ja, nå når jeg er ferdig å skrive skjønner jeg jo at livet ikke er så aller værst. Selv om det er regnfult og ensomt akkurat nå.

Lykke.

Lykke er å ha en liten en, en som du kan mose inntil brystet ditt når ting er tungt. En som til tross for alt spetakkel vet at du trenger kos når du er Down.

Lykke er pus. JA vi husker alle at pus måtte opereres for noen måneder siden? Ja, vi opererte henne for livmorsinfeksjon, og vet du hva? Jeg har aldri vært så lei meg over den katten som jeg var når jeg fikk beskjed om at hun måtte opereres. Vanligvis er hun jo her hele tiden, hun koser, leker og spiser med jevne mellomrom hver eneste dag. Selvom jeg setter pris til tusen på dette, så hadde jeg kanskje tatt henne for gitt.

Da hun ble syk, og kom hjem i den stakkars lille drakta si, sjanglende etter narkose.. herlighet, aldri hatt det så vondt selv! Den lille firbente, som har vært min baby i tre år trengte nå affection, og det fikk hun. Prima behandling, og nå er hun fin. Like glad som alltid. Ja bare se på bildet. Det er jo hele herligheten med katter, de passer seg selv, de klarer seg selv, og samtidig har de så syyykt mange morsomme sider.

Lykke er virkelig pus. hun finner seg i ekstremkos når jeg trenger det, hun kommer og maler meg glad når jeg er lei og jeg trenger aldri å sove alene. JA, kall meg gjerne en gærn kattekvinne, men ingenting er så godt for sjela som en pus i ditt hus!

Pride and prejudice

Ja, vi har alle sett klassikern. Eller lest den. Jeg håper du har det, det finnes jo ikke en mer standard historie som går igjen uansett tidepoke som disse typiske dilemmaene.

Bare å bruke fire timer i uka på å se Paradise gir visse intrykk over hvor mye drama folk kan lage. Ikke for å snakke om Livet på Jou1 som ikke er langt ifra. Litt mindre sex og litt mer drama. Også var det livet hjemme.. forfor kan ikke bare folk like hverandre? Hele livet har jeg vært så besatt at mine venner skal like mine andre venner, og mine kjærester ( ja kun en om gangen da). Men nå er jeg lei. Jeg er lei av at folk ikke kan ofre litt av seg selv og jeg må be meg og mine å ofre litt av meg istede. For hvis du har noen du er glad i, og andre rundt deg som MÅ omgås dem, så skal du ikke lage problemer fordi du mistrives litt? JEg hadde ikke gjort det. For mine venner.

Ja, selvom jeg ikke skal skryte på meg at jeg liker alle som jeg omgås med i hverdagen da. Er ikke hele poenget, å møte så mange forskjellige mennesker gjennom livet å lære deg å tilpasse de? Ja, jeg kan jo ikke si at jeg elsker alle rundt meg, men de menneskene jeg hater misliker meg like mye tilbake, og de ofrer ikke mye for noen. Ja, ikke at jeg er et prakteksempel. Men hallo, jeg prøver. JEg prøver å gjøre livet bra for alle og jeg prøver å lage et koselig miljø. JEg prøver å sørge for at folk er glad både borte og hjemme. Bare det å drive å arrangere ting som folk ikke gidder å bli med på, er et evig slit. For ikke å snakke om å prøve å lage et bånd mellom folk jeg liker. Enda mer slit.

Livet er litt slit..

Skjebnen

Et nytt innlegg sier du ? Det er korrekt det. Jeg vet dere ikke får så mye feesback fra vestalndet omd agen, men livet er blitt så travelt! Jeg har vel innsett at bloggen min ikke er så viktig for noen andre enn meg, i motsetning til Voe og gudene vet hvem som blogger på blogg.no om dagens antrekk. Men vet du hva? Det gjør meg ikkeno!

Denne helgen har vært travel. Bortsett fra masse jobbing var vi ute på fredag, og det var SYKT gøy! VI danset, swinget, drakk og sang i flere timer. HElt til lysene på Scotsman slo seg på og det var på tide å dra hjem. Idet lysene slåes på kan man ikke gjemme seg i baren heller. Dete r nå tydelig hvem som har valgt ut sine "offre" for helgen, og hvem som går hjem alene.

Jeg syns utelivet er desto mer morsomt når man ikke er singel. NÅr man er singel er det jo pynte pynte og jakte på en partner. Det er likevel mye morsomme å være påd en andre enden å se hvordan folk, og du selv, var for ikke så lenge siden. Det handler også om skjebnen. Ja, jeg nekter å tro at to mennesker bare kan møtes, helt tilfeldig, ut av tusen, uten at skjebnen skal spille noen rolle.

Ikke skjebnen om at to mennesker skal møtes å elske hverandre derfra og ut.. nei, At du har møtt en person for en spesiell grunn bare for at du møter en person. Som menneskene vi kaller venner, fiender, og andre mennesker som påvirker livet mitt hver dag. Ja, det var det jeg hadde av tanker i dag. More is coming!

Back to life

Nå har det vært påske aaalt for lenge. Det er påtide å ta tak på livet igjen. Hva er nytt? Masse, og ingenting.

Håkon var her i påsken, og sammen med Marielle har vi nytt den. Ja noen mer enn andre kanskje.. men det er en annen historie. Det er alltid kos å nyte livet, og IKKE jobbe (så mye) iblant. Bowlrt, spist og kost oss. og selvfølgelig MASSE Scrabble og filmer. Ja, kan mildt sagt informere dere alle om at jeg offesielt eier Håkon Sørensen Almo i Scrabble. Alder er ingen hindring dere. JEG EIER!

Ellers så var dette dette med jobb og skole som jeg omringer meg med på daglig basis som har kommet frem i lyset igjen. Ja, VÅRLYSET for å være eksakt. Det er så syyykt herlig vær i Bergen om dagen! I påsken hadde vi til og med en T-skjortedag! Ja, og flere dager med solskinn! For ikke å snakke om at det ikke er noen fare for at jeg skal skli ned alle trappene på noen måneder, eller tryne på torgallmeningen.

Ja men tilbake til skole... og jobb. Ja, hva skal jeg si. Alle som går rundt å tror at dessa brugerjobba er så fæle. Jeg stortrives! MIljøet, og burgerskillsa blir bedre for hver uke som går. Ja, det er ikke minst godt å jobbe på et sted hvor folk setter pris på deg. Hva er vitsen med å være flink hvis ingen skal oppmuntre deg til å gjøre det bra? Vel, det er et annet blogginlegg. Som har Wallendahl stemplet over hele seg. Men anyways.. så var det skole.

Journalist journalist. For en stund siden tenkte jeg hvor skammelig dumt det var med de folka i klassen vår som ikke ville bli journalister, og bare sløste bort de pengene vi har betalt dette året. tullete. Men njjaaaa.. Nå har jeg sittet og undret på hva jeg vil her i livet, og jeg veit kke om det er å snoke i andres privatliv, eller løpe rundt klokken fem om morran å jage nyheter. Drømmen er jo ikke langt fra det, å avdekke store ting, reise jorda rundt, være noen som betyr noe. Som Per Christian. Ja, det er ikke lærerne det står på. Men meg. Hva er den avhengiheten jeg har til å være best? Aner ikke. Vanksleig er det likevel. Jeg har kommet ut i skapet og stilt meg i rekken etter alle de andre idiotene som ikke vet. I går søkte jeg studier på universitetet og høgskolen i byen og alt fra latinstudier til medeivitenskap. HVa vil jeg bli? Det er nok en annen blogg igjen.

Vi tar det som det kommer. La oss nyte godværet mens det varer da!

Oppdatering!

Ja, i motsetning til tidligere, så har jeg hatt mye på hjertet siden jeg kom hjem, mye. Jeg har ikke helt visst hvor jeg skal starte, så nå starter jeg bare ett sted.

Nå har jeg hatt en laaaang uke etter å ha vært hjemme i oslo. I full familiehelg. Det er jo klart at når det kommer et lite vesen til jorda så er det bare å løpe og se, og det var herlig. Ungen var SÅÅå søt! Ja, og selvom jeg gledet meg mye over mine gener som bidro i å lage denna ungen som søsteren har presset ut, så må jeg til min skuffelse si at han lignet alt for mye på den andre siden av familien. Ja, men vi håper det forandrer seg!

Ellers har jeg vært innom alt fra Sørumsand, Årnes, og til Jessehim. Det var som å vandre "down memory lane" på en måte. Rart hvordan alle stedene man har bodd på gir deg forskjellige vibber gjennom tia. Ja, for vi kjørte nemlig gjennom sørumsand. Nå har jeg ikke vært på Sørumsand på ett år elle rnoe, sist det var Sørumsanddager, eller, ja, uansett. Jeg husker det var så sykt sært. Her har jeg gått rundt i ti år av ungdomslivet mitt, men å være tilbake føltes så feil. Og ja det gjorde det fortsatt.

For ikke å snakke om at vi tok Blakerveien til Hagan og ikk ebare kjørte forbi det gamle blattbygget, men også teaterlokalene og hjemmet til barndomskjæresten. Ja, for HVOR mye tid har jeg ikek kastet bort der? På den første kjærligheten som man trodde skulle vare for alltid? JEg må le når jeg tenker på det, selvom det den gang var så tragisk. Etter å ha fulgt sine barndomsspor ender man altså opp hos min søte lilelsøster som bruker dagene på å amme baby og tørke bæsjerumper. Livet er egentlig litt sprøtt når du tenker over det. I alle fall i forhold til hvor man trodde at man skulle stå kun for noen år tilbake.

Ja, også var det Jessheim da, nå har jeg bare vært borte i et halvt år, og den følelsen av å være der var litt annerledes. Jeg savner det litt, men jeg simpelten elsker Bergen. Det som jeg derimot savner mest, er jerniagjengen. Gud, jeg var innom og møtte Knut. Det erherlig hvordan noen ting IKKE forandrer seg. Jeg liker det, og jeg savner de. Ja, og vi som dro til Jessheim for å se ungen til den andre søsteren min spille hpndball. Det var ikke sååå lenge siden hun bare var lille jenta, med broren på ett år og de var familiens abbyer, men neida. Nå er de seks og velså det, og satser på å bli håndballstjerner.

Ja, jeg vet ikke. Jeg er veldig fornøyd emd livet mitt. Veldig. Jeg elsker virkelig alle i det- men livet må jo forandre seg. Jeg håper bare Bergen alltid blir det samme <3

Bla bla bla

Ja nå sitter vi på skolen og lærer Indesign. Jeg tror jeg dør snart. Ikke fordi jeg kan Indesign og Natasha bare kjefter på meg hver gang jeg vil hjelpe noen, men fordi hun simpelten klikker på alle i den korttenkte klassen i dag.

Ikke at jeg har noe imot hverken klassen eller Natasha, men dette er døden. Ikke minst fordi jeg ser hvor lite som skal til før det blir fullstendig kaos. Ikke at vi er en gjeng med ungdommer da, men det stopper oss jo ikke. Arg. SÅ er det personer som irriterer meg da. Som med dette jævla vinduet vi har. Ja jeg snakker om et fysisk vindu. Vi fant ut vi ikke skulle åpne det i håp om at skolens aircondition skulle kicke inn, hvilket passet meg fint ettersom jeg blir ltt kald.. men ja. En regel, tjue meninger, here we go! Ja det er bare et vindu, jeg veit, men nå må jeg sitte å fryse.. Er ikke greit å være Daria nei!

Snart skal jeg ut i felten og intervjue en fyr. Takk og lov. Jeg kunne absolutt IKKE tenkt meg å sitte her inne hele dagen og ha om et program som jeg kan. OMG. Boring. Men jeg gruer meg litt. Skal intervjue sjefen for Kafeen på Møhlenpris, og jeg vet ikke om han er knall eller ei. VAr ganske stressa når jeg snakket med han i går, og jeg fikk intrykk av at han var.. ikke så kosleig. Men ja, vi håper da selvsagt på det beste.

Ja det er maks surfe-kaste bort-dagen i dag. Leit. Jeg sitter å leser alle andres blogger, og orundrer meg litt over disse fjortissbloggerne på blogg.no. Jeg hadde tenkt å flytte bloggen min dit, men å være en voksen jente med meninger blant alle disse populære fjortisbloggerne tror jeg ikke jeg gidder. Jeg jobber, sliter, har venne rog meninger. Jeg har ikke tenkt å bruke dagen min på fotoshoot og poste dagens anntrekk.


OMG masse om alt og ingenting. Eg kjedar meg.

Partypooper?

Oh jess. Denne uka har jeg vært maks partypooper. Kjenner det på hele kroppen! Har lagt bak meg over femti arbeidtimer allerde, og om et kvarter skal jeg på jobb på burgern.

Jeg hadde så sykt lyst til å gå ut denne helga. Noe HELT sykt! Det har bare kriblet i dansefoten min helt siden helgen som var, og når jeg endelig fikk noen til å jobbe for meg..nei sorry det funker ikke. Det var første gangen denne uka det ikke lønnet seg å være flink i jobben sin, og det skjedde en gang til.. sånn er livet?

Uansett, jeg har gått glipp av så SYKLT mye denne uka av vennegreier at jeg blir helt kvalm. Føler meg som verdens storste partypooper, spør noen,må jeg si nei. Jeg har til og med ditchet TRENING. Hvor vanskelig kan det være?? ah, jeg er så trist og tom. Ja, ike bare fordi jeg ikke får gå ut (mest egentlig) men fordi jeg er så sykt utafor når jeg må jobbe så mye, for ikke å snakke om sliten.

Ja, som bringer meg til det siste punktet på tankelista før jobb. KOsedress! OMg, en hel dress som du bare kan skli inn når du kommer fra jobb? Er ikke DET drømmen så vet ikke jeg!! JEg har så syyyykt lyst på en kosedress, og det tror jeg at jeg skal kjøp emeg, nå som jeg er viggo venneløs og har fokusert på å sanke penger anyway. Neste helg skal jeg dra en tur hjem. Jeg skal se nevøen min, feire biursdagen til mamma, og overnatte hos pappa. Jeg gleder meg så SYKT. Blir digg med en "frihelg". Og ja, helgen etter er det ikke noen partypooping altså, det er party!!

Idiot

Ja, det er ikke mange ganger jeg kryper til korset og sier jeg hater folk. Jeg har lagt ut om det en gang før, og nå kommer det pokker meg igjen.

Ja jeg vet at hat er et sterkt ord mamma, men hva med misliker STERKT? Du vet det er ille når du reagerer hver gang folk åpner kjeften sin for å si det sånn. Jeg har virkelig fått nok av folk som tror de er andres sjefer. Jeg mener, jeg er en typisk sjef, men jeg er da i alle fall ydmyk (prøver), inrømmer feil (sometimes) og er litt hyggelig (jaadda). VEL, om ikke annet er jeg i alle fall MENNESKLIG. Hva skjer med å sitte å late som om man er bedre enn ale rundt seg? - Å jada, du vet vi ikke liker deg.

Så sitter jeg der da, og prøver mitt beste for å la vær å bli irritert, men det fungerer bare ikke! Jeg har prøvd nok og nå er glasset fult. Det er ikke bare fult, det renner over som en foss! Tenk om jeg ender opp på en arbeidsplass med sånne? fullt av idioter som tror de vet bedre enn alle andre? herlighet, hva skal det bli av meg da? For en bra jobb kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjør jeg heller sjeldent når jeg er rundt denne tyrannen også.

Det slår meg om noe vi hadde om i sosiologi i januar. De som skaper seg respekt ved å bruke ærlighet, vennskap og forventinger, kontra de som skaper respekt ved bruk av frykt. Er det det du prøver på? Gi uttrykk for at du ikke vil være noens venn for å så tro at vi skal respektere deg siden du er så syyykt mye bedre enn oss? Jeg nekter snart å jobbe med deg mer!!!

Ahhh, digg å få litt isnne av hjertet. Tenk så digg det hadde vært om jeg bare kunne poste bilde, og le av dette? Nei, det er ikke greit. Ja,jeg vet at man alltid har en på arbeidsplassen, og jeg taklerd et jeg altså.. jeg bare bygger og bygger opp inni meg til det en dag eksploderer, ja da får du en murstein i trynet, og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Faktisk. Neida, det er bra på denne måten.

Du hadde vært stolt av meg du mamma, jeg har blitt så sykt flink til å ignorere bastante menn og vanskelig kvinner at du aner ikke. Jeg har blitt en større person. ja, ikke bare på grunn av puddingen til Marielle... men masse mer. Tro det eller ei, dette skal jeg holde ut. I will make it. Hvorfor? Fordi jeg er bedre enn deg. (ikke deg da mamma, tyrannen)

Dum og dummere?

Denne uka har Paradise Hotel begynt. Fy fader så glad jeg er for det! Jeg er ikke den eneste. Det sitter folk å fryder seg over denne underholdningen hve reneste dag, og når folk spør om hvorfor vi ser på det? "Jo de er bare så dumme at jeg dør!!"

Ja det er nå forsåvidt sant også. For ikke å snakke om alle de andre programmene jeg elsker å se på fordi jeg kan le av andres uvitenhet, Unge mødre og Hollywoodfruer er bar en av mange. Det er kanskje slemt, men det er helt utrolig å se at noen bare kan leve i en sånn boble som mennesker man ikke trudde fantes! De som man alltid ser på film. Den overdrevne barske mannen, de helt drøøøye jentene i Clueless, ja de finnes In real life! Og utrolig er det.

Mens jeg satt å så på Paradise i dag slo det meg dorresten også at alle trailere fra andre tv-show også handler om å le av folk. Tangerudbakken, Nordmenn med svenskefeber, mer hollywood, mer alt. Får det ikke ann å underholde uten å være dum? Jeg mener, Det er kanskje slemt å si at Tangerudbakken er laget for humorens skyld, men er det ikke? Med unge mødre også, det er jo tragisk og latterlig, men jeg sitter på ingen måte der og har medfølelse dor noen? Nei det er jo komisk. De fortellerne i serien gjør det komisk, og det er rett og slett lagt opp til å være komisk.

Ja også sitter vi der og fryder oss over fulle blondiner og pappagutter med sleik somd rikker seg full på tv, men er vi egentlig noe bedre selv? Nei, jeg tror neppe pappa hadde vært stolt av meg om jeg kom på TV. I kjent Dariastil hadde jeg vel heller ikke klart å holde mitt på det rene. Er det bare sånn at vi alle er så mye dummere enn det vi tror da? Vi tror vi er en gjeng med løver og det er alltid om å gjøre å være den beste, men egentlig er vi bar enoen høner som klukker rundt uten måk og mening. Ja sånne r virkelig livet. Men hey, jeg elsker nå Paradise Hotel for det!

Fotfeste

Ja i dag har jeg endelig fått fotfeste. I bakken. Isen begynner å bli borte, snøen begynner å smelte, og regnet har funnet sin vei tilbake til bergen. etter en hard vinter, med tre alvorlige fallskader så er det godt å vite at jeg kan gå med nesa planta i mobilen igjen!

Det er litt mer sol, litt mindre mørke, og jeg føler at ting kanskje skal bli bra igjen snart. Ikke bare fordi jeg har fått en dødssøt nevø, men også fordi lufta begynner å bli lettere. Denne helgen har jeg så SYKKELIG lyst til å gå ut, og ja, i dag hadde jeg fiksa en til å ta lørdagsvakta.. men neida. livet må alltid være litt surt av og til.

Men ja, tilbake til det positive.. fotfeste.. fotfest.. nei jeg tror ikek det blir noe gode konklusjoner om fotfeste i dag. Generelt føler jeg ikke at jeg har et skikkelig fotfeste innenfor noe idag. Om to uker skal jeg hjem og det skal bli litt godt å kjenne på familieånden som jeg rømte fra.

Ja, også svada svada. Natta!

You make my daaaaay.

Ja jeg har plutselig helt fått dilla på grandpirx-låta til Maria, den er bare fin og elskbar, og hvis du vil elske den og så finner du den her. , men tilbake til saken, jeg har fått helt babyfever!

Ja herlig er det, og jeg som ellers bare hater barn som mine nærmeste vet, ja jeg er bare helt frelst av den nyfødte nevøen min! Det beste med det er vel at jeg ikek har møtt han enda engang!

For tre dager siden kom lille Nataniel til verden, og bare å vite at et menneske er født som deler mine gener varmer hjertet! Ja det er nemlig mange ting som har gjort meg down i det siste, men han her gjør meg bare GLAD. Om to uker skal jeg hjem, og da får jeg møte han.. og jeg gleeeder meg!

Da lilelsøsteren min ble gravid har jeg vel generelt vært negativ og bekymret for alle muliuge ting. Ja, ikke minst etter å ha sett noen sesonge rmed unge mødre, og ettersom jeg allerede er tante, så har jeg ikke helt sett det store bilde. Søsteren min da, som faktisk er min eneste ekte biologiske søster har nå født er barn som deler hele familiens gener! Det gjør meg så sykt spent på om han kommer til å utvikle seg som meg, eller som min søster, eller for den saks skyld som farens barn. hehe, vi får vel håpe på min hjerne i alle fall. Moahaha!

Nei litt humor må man ha!

Hva er det med babyer som bare gjør livet så morro? Ja for jeg har som sagt aldri hatt noe til overs for barn. Ærlig talt, de skriker, maser, griner, er søte når de ler, men det varer vel sjeldent mer enn tre minutter før de begynner å grine igjen. Nå derimot, nå kommer Nataniel og jeg tror jeg skal holde ut grinet! tror jeg. Spørs om jeg egentlig gjør. Ja, jeg har vel å merke ikke skiftet mening om å selv ha barn en dag.. ja det skjer fortsatt ikke.. men jeg gleder meg sykt over en baby og da har vi kommet langt!

Hurra for genene som lever videre! Yay!

Inlegg nummer 168?

Ja det er det faktisk! Etter mye kjas og mas har jeg bestemt meg for å blogge litt i dag. Ikke fordi jeg har gitt etter vel å merke, men fordi jeg føler for det. Happy nå?

Jeg har lenge gitt uttrykk for ting gjennom bloggen min, tanker, happenings og alt annet som er. Ja det vet du jo. Vi har jod elt både sorger og gleder her, og det er sånn jeg liker det. Jeg liker uansett ikke å drasse folk ned i søla med meg. I det siste har det vært en sykelig negativ bølge som har holdt på å drukne meg og jeg har ikke følt for å blogge. Nå begynner det å ta seg opp, akkurat i tide med våren!
Hurra!

Ja, i dag er jeg lykkelig for at ting har gått min vei denne uken. Litt i alle fall. Det holder for meg. Marielle har besøk av de nederlandske foreldrene sine og de er så koselige og morsomme! Nederlandsk er faktisk ikke så vankselig å skjønne som jeg trudde!
Ellers har jeg sett Alice i eventyrland i går. jeg må si at jeg er skuffa. dDen var ikek inærheten av så bra osm det jeg trodde den skulle være! Det er alltid skuffene, men som jeg tidligere har nevnt tror jeg bare ikke at det finnes noe bedre film enn Avatar. Det skal du leite lenge etter!

Ja også det største va det største da, BABYPOWER! Ja jeg har nemlig blitt tante. IGJEN. Å det er så utrolig kos med noen som deler mine gener, og ja, til tross for at jeg ikke er noen barneelsker så elsker jeg tantebarnet mitt allerede. Ikke minst søsteren min som er liten som få og overlevde fødselen.

Ja her var mye om ingenting. Jeg kommer med litt mer saklige ting senere.

LOVER!!

Torsdag

I dag er det torsdag, ja og selvom jeg ikke har skole før halv tolv så er jeg faktisk oppe! Hvrofor? For å ta pus til vetrinæren. Ja for noen lærer aldri, og i går rev hun opp så og si alle stingene sine!

Panisk løp jeg til dyrlegen imorges, og dro hjem med en salve. Det er rar hvordan man alltid overdriver følelser når det handler om noen man bryr seg om. Likevel må jeg si at jeg ikke har vært så redd for pus som de jeg var på operasjonen hennes forrige uke. Jeg liker kanskje ikke barn, men babyen min, pus, hun må ha det bra.

Nå som pusekaoset er over er det kansdkje klart at februar ikke kommer til å bli en bedre måned en drittjanuar.. og selvom man kanskje alltid må finne det gode i alt, kan jeg ikke si meg enig i at det er helt mulig i alt jeg har opplevd. I alle fall ikke for meg. Jeg har tidliger ebestemt å spre mer kjærlighet enn sinne, og det står jeg fortsatt for! :)

Helgekos

Endelig har stresset roet deg, og denne helgen fikk Bergen besøk av Audun og Christian! Fantastisk og endelig ha litt besøk igjen, og jeg må bare si at jege slker disse to søtnosene like mye som de elsker hverandre.

Denne helgen har de lært meg noe nytt, nemlig hvordan man kan le av andres dårlige sider! Det er nemlig ikke sånn at du nødvendigvis abre trenger venner som støtte, men også for å påpeke dine feil. Vi vet alle at den beste måten og lære, det er the hard wau, og dette vet Christian og Audun også! LIkevel er det slik at de finner ubetinget kjærlighet i hverandre, og derfor er alt greit.

Det er godt at man har så bredt spekter av venner syns jeg, noen gråter på skulderen sin, andre kan du gråte på skulderen til. Noen elsker deg, mens andre elsker kun hverandre. Men hei, når har litt man to man love vist seg å være fil? Kun på brokeback mountain når jeg tenker meg om.

Vel uansett, ingen skal dømme disse karene, for de er dønn ærlige, og alkoholiserte tvers igjennom! Hvem andre skal skjønne seg på de enn hverandre? Det er godt det finnes så mange forskjellige mennesker, og ikke minst er jeg glad jeg kjenner mer enn en <3

Dagen derpå

Da var bursdagsfeiringen over, leiligheten ryddet, og promillen gått ned. I går feiret vi min 21-årsdag, som ironisk nok ikke er før mandag, men fortsatt er den BESTE bursdagen hittil!

Jeg kunne ikke bedt om en bedre kveld! Jeg hadde kjente, kjære, og en sinnsykt god følelse. Det var alt som skulle til. Det beste med å ha det skikkelig kos er ikke bare følelsen du selv sitter igjen med, men følelsene som du ser andre folk sitter igjen med, det er jo bare sinnsykt gøy å vite at andre mennesker koser seg og!
'Kvelden startet med en nokså vellyket gryte av kylling i sur og søtsaus og hjemmelagde vårruller. Det var DIGG!

Jeg hadde fått kake av Linn Marit og Susanne, og den smakte sinnsykt godt! For å ikke nevne at Silje hadde slått til og forbedret muffinsene som vi ikke klarte å lage tidligere. Det mest imponerende, er at til tross for frøken Gomnæs til tider har total alzheimers, husket hun akkurat hva jeg ville ha til den nye leiligheten min og jeg fikk den fine klokka! Hurra!

Martin klinket til med en bok, og selvom den kanskje ikke blir det mest spennende, så skal jeg her, svart på hvitt stå til rette for at grooven til Martin er det mest spennende noen sinne! Ja, for han sitter kanskje bakerst og skjuer seg bak capsen sin, men sammen med jentene så danset han bedre enn noen av mannfolka på scotsman! Ellers kom både Skjalg, Fredrik og Cathrine utover kvelden, pluss pluss, og da ble det bare mer liv! Olav var som vanlig i slaget, og jeg ser snart for meg at han skal erklære sin kjærlighet til Linn Marit, og vi skal få et lykkelig klassepar.. Eller er det bare meg?

Jeg syns definitivt at kvelden var av BESTE slag. Alle kom jo inn på samme utested i tillegg! Nesten. Olav kom i alle fall inn på andre forsøk, og Sigbjørn forsvant rundt hjørnet da vi nærmet oss Scotsman vel viten om at han ikke kom til å komme inn. Ellers var det første fyllekveld med romansen sjæl, Håkon, som imponerende nok tok tak i både flaske og selskap da klokken slo start, og elvom han ikke danset, og har noen år på seg, er han en søtere fyllik enn de fleste.

Man fyller kanskje bare 21 en gang, men jeg hadde ikke hatt noe imot å fylle det flere ganger! Jeg anntar at neste år blir like bra, og jeg er klar for flere fete kvelden med journlalister og masse mer! Elsk til alle!

Happy Times!

Jess, i dag er det onsdag, og det er en BRA DAG! Vi har hatt skole, vi har hatt diskusjon, dumme spørsmål, dumm eutsagn, og alt annet som følger med.. men vet du? Det gjør ikkenoe!

Vel, jeg har kanskje ikke tatt en helomvending til en positiv daria, men jeg har bestemt meg for at livet skal bli bedre. For i går satt jeg å prøvde å finne fire ord som skulle beskrive meg, og vel, og det var ikke like mange positive, som negative ord som kom til hodet mitt! Derfor, har eg i dag etter å ha presentert mine positive sider, drive opp en mye bedre og mer positiv Daria!

Ja du tror kanskje ikke det er mulig med min negative utstråling, men joda! Hittil har jeg tatt noen korte steg mot bedre humør, og mer positiv innstilling. Trening. Jeg og Linda har meldt oss inn på Sprek og blid, og ja, tilbake til spinning! Det blir fantastisk herlig. Dessuten har jeg bestemt meg for å erkjenne det positive i folk. Alyså ikke bare se at de er det, men også legge merke til det, og kommentere det. Det spørs bare om jeg klarer å være like positiv som negativ da? Det klarer jeg sikkert. Jeg har trua!

Likevel er det en ting som er vanskelig, og det er jo at mitt inntrykk som person nå sitter håndfast hos alle og enhver. Alt positivt jeg sier blir oppfattet som ironi og veldig mye annet som kommer ut av meg som ikke er fra negative Daria, blir misforstått. Likevel har jeg gått fullt og helt inn for denne utfrdringen, og nå starter bedre tider!

I dag hadde vi en ny lærer. Marco. Marco har vadde vi vært borti før, som basketspiller, og som person, og vi hadde høye forventninger til faget sosiologi.. som jeg er helt sikker på at han klarer å innfri i dag. Ikke minst fordi Marco virker som verdens greieste person.

Ja, alle som jobber med barn ser alltid snille ut, men når det gjelder han, så virker det aldri som om det finnes noe vondt der. Etter å ha hatt vår første time så sitter jeg igjen med veldig mange tanker. Mest om meg selv som person. Har jeg god nok fokus på livet? Gir jeg alt jeg kan? Er jeg den personen jeg vil være?

Ja for dette med menneske er en underlig ting, og jeg er jammen glad jeg ikke syuderr psykologi! Da hadde jeg vært helt mongolid i hue. Jeg må likevel si, at jeg lurer på om mine venner hadde savnet med om jeg døde i dag. Ikke at noen hadde vært glad til, men hadde jeg utgjort noen forskjell? Hadde foreldrene mine vært stolt over dne personen jeg hadde vært? Eller hadde jeg gått i bøkene som hun jenta som du en gang var god venn med, men som aldri hadde tid til deg lenger... eller datteren som aldri hadde tid til å komme på besøk?

For en god del innlegg tilbake, hadde jeg lagt ut den perfekte teorien min om lykke. For de som ikke husker den så gikk den ut på å få tre mennesker om dagen til å smile, og de tre menneskene ville bli glad, gjøre deg glad, og de ville få tre nye mennesker til å smile. Det er lenge siden jeg har fått noen til å smile føler jeg, og det er kanskje ikke bare været som er grått og trist om dagen. Selvom jeg vil være den perfekte person, snill og hensynsful, får jeg det liksom aldri til.

Det er for mye dritt som kommer mot meg som jeg blir brutt ned av, og ender opp med for få grunner til å få folk til å smile. Folk er ikke snille mot hverandre, eller mot meg, så hvordan skal jeg være snill mot dem? Jeg prøver, men jeg skulle gjerne hatt oppskriften på å være skikkelig grei. Drite i hva folk sier om deg, hvordan de behandler deg, alltid stå fot dey som er rett uansett.. Leksen vår i dag er å finne fire ting som vi står for. Hva står jeg for? Hardt arbeid, strenge regler, mindre morro og mer grin? Det mangler noe spirit i Bergen by om dagen, og jeg har virkelig tenkt å finne den.

IRRITASJON

Ja, nå er jeg så lei av å vre deprimert å lei så nå skal du få høre..

Ikke bare fikk jeg dårig karakter på mappen, og hadde en dårlig dag på grunn av det, men dagen etter, Fredag, fikk jeg kjeft av sjefen min fordi jeg hadde løyet til henne om ne uviktig! TYPISK. Helgen fulgte med 26 arbeidstimer, og sinnsylt trøtte ben på søndag. Jeg hadde deretter bestemt meg at denne uken skulle bli bra, og den startet lovende, men i dag gikk det til bunns igjen!

Ikke bare våknet jeg med tiårets værste PMS, men jeg kom på jobb bare for å finne ut at jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å klage når skiftlederen er gravid.. Deretter kom jobbens største slask traskende inn døra, hvordan kan dette ende? Det endte ikke bra nei. Jeg fikk brukt pms-klagen så langt at jeg slapp kasselinjen, men det var nok av stres så stå bak å mekke burgere, og etter en stund med mas og irritasjon mellom en viss medarbeider sprakk det begge veier så det holdt.

Er det mulig? Hvordan kan man ansette folk som er TOTALT slasker!?!??!

JEG BLIR SÅ FORBANNA!!!!!

Saken er jo ikek bare at vedkommende er slask, men at sjefen min mener det finnes noe godt i han! Okei da, kanskje som person, men som en arbeider.. WTH!? Han kan jo ikke arbeide! Jeg hater å henge ut folk på bloggen min, men virkelig.. hva er det med mennesker som har problemer med å respektere folk rundt seg? Hvordan har de blitt så selvgode? HVA er galt med foreldrene dems!? Jeg klikker i vinkel. I VINKEL!

Ikke nok med alt stresser jeg som en gud fir at vi har fått ny leilighet. Om den nye leiligheten, den gamle, vasking, husleier, møbler, flytting, kjøring. Jeg blri gal. Det er bare alt for kaldt og mørkt for å ha problemer på denne tiden av året. Forhåpentlig blir det bedre imorra.

Skuffelse...

Ja hei, det er meg igjen. Jeg lovet dere en blogg basert på dagens karakterutdeling, vel.. da hadde det ikke vært så mye håp for dagens innlegg!

For de som ikke vet det fikk jeg nemlig en D på innleveringen min, A tilsvarer best, F er stryk, og D, vel det fikk alle de andre i klasen min som ikke kunne bry seg stort mer om innleveringen. Kan mildt sagt si jeg var skuffa. Da jeg fikk vite om mange av klassens gode prestasjoner ble det bare værre! Ikke minst når jeg fikk se hvor skuffa læreren min var... hva som skjedde? Gud veit. Jeg vet bare at man burde slutte å henge seg opp i karakterer.

Det var fler i klassen min som ble skuffet for en høyere karakter også, ettersom de var SÅ nære en enda høyere karakter. Hva betyr karakterer egentlig? Ikke at du nødvendigvis er den flinkeste tror jeg. Ja ja, sånn sier jo alle som får dårlig karakter! Vel, de fortjente det jo de folka i klasen min, men sett tilbake på tid så er det ikke nødvendigvis de flinkeste og mest engasjerte som hadde de beste karakterene på ungdomsskolen. Ikke at jeg skal si noe, jeg som alltid streber etter det beste..

Vel bortsett fra å skremme Monika med min enorme skuffelse i dag så har jeg irritert meg over hvordan jeg ikke helt klarer å få tak på elevrådsjobben min. Eller studentstyret, som de så fint vil kalle seg. Jeg meldte meg inn, jeg ville bidra, og hjelpe, og gi, men jeg får liksom ikke noe igjen for det. Mer kjeft enn ros og mer ignorering enn hjelp. Jeg tror jeg bare skal slutte. Jegtror det er på tide å tenke litt mer på seg selv, og litt mindre på alle andre, så blir kanskje alt bedre, likevel. For det er jo tydelig at du kan gi alt, bruke alle dagens timer, strebe for å være best, men det er ikke alltid nok. Kanskje det å heller gi det beste du har simpelten er godt nok.

Natta!

Løpetid!

Ja, dette innlegget handler ikke om løpetia til pus, noe den forsåvidt kunne gjort.. Den katta er så sur når hun har løpetid! Hun får det også ALLTID etter at Håkon har forlatt Bergen.. makan.. men men.. tilbake til virkeligheten?

Det var virkelig alt for godt med fri! Jeg har løpt i hwele da, og jeg merker at julas spilling og sofasliting IKKE var godt for sjela. Etter å ha hatt abstinenser i en hel uke og drømt om jobben hver kveld, er jeg endelig tilbake på listene. Nå ringer også telefonen i ett sett om alt annet her i livet. om bursdager og feiringer og fester og jobbing og alt. Åssen skal jeg få tid!? Ja det er nok bare et panisk innslag dette her, når uken er omme har det rettet seg igjen.

Jeg må si jeg egentlig ser frem til å begynne på skolen igjen. Tilbake til rutinene, for ikke å snakke om klassen, som man alltid finner noe morsomt i:) haha! Nei, jeg gleder meg litt til utfordringer, og nye temaer, og ikke minst skal vi ha marco som jeg gjennom mitt halvår i Bergen har høye forhåpninger til. I morgen får vi vite hvilken karakter vi får på mappeoppgaven. Jeg gruer meg. Så det blir nok neste innslag, du kan bare stålsette deg med en gang!

Until then... natta!

Godt nyttår!

Da er det endelig et nytt år, og et nytt blogginlegg! Desember har gått hardt for seg, og julen med sykdom og avslapping. Nå er det likevel pån igjen. 2010 er bloggåret, så bare stålsett deg for mer!

I dag har jeg sendt Håkon hjem med toget, og lagt julen bak meg. Denne julen er første på lenge at jeg ikke har jobbet livet av meg faktisk. Til dels fordi jeg ikke var satt opp, men helst fordi jeg var syk. Ikke minst fordi Håkon var her. Det har vært en veldig koselig jul. Ikke minst har julen, som bestod av to, bevist at man ikke trenger et manntall for å ha det gøy. Det forklarer forresten hvorfor jeg og Marielle alltid har det mest gøy! uansett, det var meg og Håkon, og en perfekt julemiddag!

Til nyttårsaften kom Marielle hjem, og vi hadde besøk av Silje. Det var en kjempekoselig og ikke-alkoholisert nyttår. Den roligste jeg har hatt på lenge. Det var deilig. Jeg kan ikke huske sist jeg var edru på nyttårsaften! Jeg husker fortsatt min første alkoholiserte nyttårsaften på gården til frøken Toreid, med en viss annen Toreid som drakk all spriten min og slo hue i vinduet tusne ganger! Hahaha! Ikke minst diktet jeg og Marit til Lailia, gamlelæreren vår. herlig. Vel, tilbake til nåtiden, vet du hva? JEg lager verdens beste kalkun! Håkon også da, han er en god medhjelper å ha :)

Denne julen har jeg også fått Buzz, og en rekke andre spill (mest takket være Marielle), og det har vært kjempegøy! Må si at jeg noen gang føler meg gammel, når jeg ser at min standard vennegjeng fester hver helg og jeg ikke gjør det. jeg jobber heller og sosialiserer på andre måter. Det har det slått meg på nyåret at det er litt deilig å ta dte med ro. Noen kaller det kjedelig, andre kaller det teit. Jeg syns det er greit. Mens alle lager nyttårsforsetter om å slanke seg, slutte å røyke og vær snill og grei, så er det eneste nyttårsforsettet mitt å vær emeg selv. Jeg blir ikke mindre frekk av å holde det inni meg, bare mer falsk, jeg blir ikke mindre Daria om jeg slanker meg, og ikke blir jeg hyggeligere om jeg prøver.

Så til ett nytt år, nye feil, nye muligheter, og morsomheter. Nye fyllekuler, og latterkramper og alt annet som hører med; Lykke til! Jeg skal blogge om det, jeg lover!