I dag er det torsdag, ja og selvom jeg ikke har skole før halv tolv så er jeg faktisk oppe! Hvrofor? For å ta pus til vetrinæren. Ja for noen lærer aldri, og i går rev hun opp så og si alle stingene sine!
Panisk løp jeg til dyrlegen imorges, og dro hjem med en salve. Det er rar hvordan man alltid overdriver følelser når det handler om noen man bryr seg om. Likevel må jeg si at jeg ikke har vært så redd for pus som de jeg var på operasjonen hennes forrige uke. Jeg liker kanskje ikke barn, men babyen min, pus, hun må ha det bra.
Nå som pusekaoset er over er det kansdkje klart at februar ikke kommer til å bli en bedre måned en drittjanuar.. og selvom man kanskje alltid må finne det gode i alt, kan jeg ikke si meg enig i at det er helt mulig i alt jeg har opplevd. I alle fall ikke for meg. Jeg har tidliger ebestemt å spre mer kjærlighet enn sinne, og det står jeg fortsatt for! :)
