Ja, vi har alle sett klassikern. Eller lest den. Jeg håper du har det, det finnes jo ikke en mer standard historie som går igjen uansett tidepoke som disse typiske dilemmaene.
Bare å bruke fire timer i uka på å se Paradise gir visse intrykk over hvor mye drama folk kan lage. Ikke for å snakke om Livet på Jou1 som ikke er langt ifra. Litt mindre sex og litt mer drama. Også var det livet hjemme.. forfor kan ikke bare folk like hverandre? Hele livet har jeg vært så besatt at mine venner skal like mine andre venner, og mine kjærester ( ja kun en om gangen da). Men nå er jeg lei. Jeg er lei av at folk ikke kan ofre litt av seg selv og jeg må be meg og mine å ofre litt av meg istede. For hvis du har noen du er glad i, og andre rundt deg som MÅ omgås dem, så skal du ikke lage problemer fordi du mistrives litt? JEg hadde ikke gjort det. For mine venner.
Ja, selvom jeg ikke skal skryte på meg at jeg liker alle som jeg omgås med i hverdagen da. Er ikke hele poenget, å møte så mange forskjellige mennesker gjennom livet å lære deg å tilpasse de? Ja, jeg kan jo ikke si at jeg elsker alle rundt meg, men de menneskene jeg hater misliker meg like mye tilbake, og de ofrer ikke mye for noen. Ja, ikke at jeg er et prakteksempel. Men hallo, jeg prøver. JEg prøver å gjøre livet bra for alle og jeg prøver å lage et koselig miljø. JEg prøver å sørge for at folk er glad både borte og hjemme. Bare det å drive å arrangere ting som folk ikke gidder å bli med på, er et evig slit. For ikke å snakke om å prøve å lage et bånd mellom folk jeg liker. Enda mer slit.
Livet er litt slit..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar