torsdag 29. januar 2009

Make somebody smile



Jeg har en familie, en superfamilie, mange som later som du har familie.. men det beste av alt er minifamilien min.

Når jeg har det vondt, er lei meg eller stressa tyr jeg alltid til minifamilien min. det er mennesker som står meg nærmest, det er de som får meg til å føle at livet er verdt alt dette stresset.

Når jeg tenker på konflikter mennesker imellom er det alltid en ting folk glemmer, og det er menneskene som blir påvirket rundt dem. Når du lager opprør, når du krangler, når du griner og lager krøll er det alltid noen som vil være påvirket av deg og dine handlinger.

i det siste har jeg opplevd mer enn en ting som har satt spor i meg. Det første har vært klasseskille innad i det norske folk. Det er helt utrolig hvordan nordmenn tar alt for gitt når det er så mange mennesker i samfunnet vårt som lider pga bakgrunnen sin. Jeg har jo selv en annen bakgrunn men føler meg kanskje for norsk til tider. I dag da jeg hørte om guttene som hadde mistet far, bror, bestefar og levd i fattigdom i et asiatisk land. Det fikke meg til å tenke på hvor mange mennesker som lider uten at vi en gang enser det.

Tidligere denne uken har mer enn en av mine nærmeste falt for depresjonens fire vegger og sliter med å komme seg opp igjen. Hvorfor lider norsk ungdom så mye av depresjon ? De har det tilsynelatende godt, og folk er glad i dem. Mer viktig, hva skal jeg gjør enår en av mine nærmeste er deprimert? Jeg føler meg som en failure fordi mine nærmeste kan tenke seg å lide av noe så tungt. Skulle ønske at de følte det samme om seg selv som jeg føler for dem og at alt ville bli bedre med en gang. Jeg oppfordrer alle også til å ha mer forståelse for menneskene rundt seg. For selvom du har det bra, er det ikke noe å legge skjul på at det er langt ifra alle som har det.

Ellers må jeg informere alle om at det finnes lyspunkt i enhver hverdag, og det beste du kunne gjøre er å prøve å glede noen andre. For den gleden sitter så mye lengre enn alt annet som er overfladisk. I går kom min 160 meter med glede på besøk for å mekke middag og nattkos så jeg er reddet enda en uke til. Jeg tror hvis alle gjør en ting for noen andre hver dag så kommer vi til å få så mye mer ut av hverdagen våres!

Make somebody smile <3

Ingen kommentarer: