Klokken var ikke mye da den plinget inn en av 100 beskjeder på mobilen min i dag. Selvom denne var litt utenom det vanlige ..

" Hva er forelskelse? Det er lekse.." Det var melding fra min 11 år gamle lillebror, og jeg må si, så godt som jeg liker å sette et bra eksempel, prøvde jeg for harde livet å vri meg ut av dette. For hva er forelskelse !? Panisk svarte jeg at det var den kilingen man fikk i magen når man likte noen. Og at man ble glad fordi det var kjemi mellom to personer.. men er det i hovedsak så enkelt?

Pessimistisk som jeg er ville jeg svare at forelskelse er  en følelse man får for hverandre some r bygd på falske førsteintrykk og på utseende, som falmer bort etter tid, og som oftest nok ender i kjærlighetssorg, og deretter ny forelskelse.. så samme greiene igjen.

Den lille optimisten som gjemmer seg i meg, vil jo like å tro at forelskelsen kommer. At den er evigvarende, og at den skal sette et positivt preg på hverdagen. Selvom faktumet at alle rundt meg fordriver utroskap, og en del hjerteknuste. Hvorav resten er single og ødelegger for andre lykkelige par. Så hvor ser dere håpet ? 

Forelskelse er nok et symptom som man bare lider av før man er tjue år .. Etter det slår virkeligheten inn.