tirsdag 6. januar 2009

Det kan jo tenkes...


Ingenting putter et smil på en ellers så tung start på dagen som gode gamle fjes på skolen. For ikke å snakke om undervisning med alles elskede Unni ..

Da var det nok en gang tid for skolebenken. Stå opp klokken syv var en hard prosess. Det var heller ikke noe særlig enklere å stå på bussen i femten minutter fordi grunnkurselever ikke tør å sette seg vedsiden av folk på bussen. Learn to be sosial! Ellers så tenker jeg at det ikke er den første dagen for bare meg, så da skal jeg nok en gang sette litt smil til munne på alle dere fansa der ute. Jeg har laget dikt til vår alles kjære Unni (:
Og ikek kan hun si at dette ikke er skolerelatert heller, folkedikitng er jo temaet, og her er darias ekstrainnsats...

Morgen stund har gull i munn
Sier ole som er så stunn. 
Opp og stå, ut og gå..
du skal læres av unni nå.
Tilbake på benken, sitt og smil.
Hold kjeft for faen, i kjent stil.
Det kan jo tenkes at du pause kan få.
da er det bare ut å gå.
Løpe tilbake for å ikke bli for sen,
Det er folkedikting ya'll, 
for unni er alles venn ^^

peace out.

1 kommentar:

Marte i farta sa...

hahaha! bra dikt, Daria :)
Må si bloggen din imponerer, og jeg er stolt over å prege den med det vakre bilde av varemessa!