Urettferdig

Vi lever i ett av verdens rikeste  land, og alle føler seg sykt berørt av finanskrisen. Hos meg har det vært finanskrise sidne jeg fikke min egen økonomi, så jeg kan egentlig ikke si noe på det... men urettferdighet, det er jeg ikke fan av !

Det som derimot er problemet er støtte. Norge er kjent for å gi støtte for alt. De får jo mest hets for å gi jobbløse utlendinger og giddalause latsabber støtte til å ligge hjemme på sofaen, men de gir støtte til mye bra også. Som skole. I norge så kan du gå på skole å føle at du kan gjøre absolutt det du vil med fremtiden din! Eller kan du? Dere som kjenner meg vet at jeg ikke akkuratt har noe skjult skriveglede, og derfor er håpet og drømmen fremover å studere journalistikk. Jeg vil som enhver realist gjerne studere ved universitetet i Bergen.  Her må du likevel ha ovr 60 poeng! Det er seks i snitt, pluss ekstrapoeng! Hadde det ikke vært for at min kjære matte og naturfaglærer holder meg bak med dårlige karakterer.. og jeg likevel virkelig aldri kunne fått seks i snitt uansett. Så hadde det vært flott. Jeg fant likevel en løsning. Norges kreative fagskole i Bergen. Folk sier at mennesker som går på privatskole er late med dårlige karakterer.. (for he rmå du ikek ha karaktergrunnlag for å komme inn, bare penger) og at det er en lett vei ut, det er feil. Hva skal vi skriblenter som tvinges til å lide gjennom 6 timer med matte i uken ellers gjøre?? Dette var uansett en fantastisk idè. Bortsett fra støtten. Jeg må si jeg var sjokkert da rådgiveren fortalte meg at mine 7000 utbetalte kr som jeg får fra statens lånekasse var de eneste pengene jeg kom til å få når jeg flyttet til Bergen og. dette skal gå til de 80 000 kr i året til Norges kreative fagskole. Så med tanke på at jeg må bo, og leve ved siden av så vil det si at jeg er 1000 kr kort i måneden til studie, og enda flere tusen til å leve! Jeg måtte jo nesten hatt en fulltidsjobb!

Det værste var at da jeg satt der sjokkert over å ikke få noe mer støtte informerte rådgiveren min meg om at "det er vel de som har gavmilde foreldre og slikt" som benytter seg av slike skoler. Sjokkerende. Skal jeg med min løsrivelse fra mamma å pappa ikke kunne ta samme utdannelse som et bortskjemt bærum-barn? Ikke bare gikk drømmen i do men det gjorde også respekten for samfunnet. Jeg har null imot privatskoler, men et realistisk utgangspunkt for alle studenter hadde virkelig vært noe. Hvor det skal bli av journalisten Daria? Det vet ingen for øyeblikket...