Som dere alle er kjent med så elsker jeg filmer, og ser nye konstant. Det er mye som er "klisjè" og "typisk". Eller "umulig" og ellers bare "skjer ikke". Men hvem er du til å dømme hva som er fiksjon og hva som er fakta?
Livet mitt har lenge hatt følelsen av å være en tragisk komedie. Vi har alle sett filmene med gutta som bare ikke kan gjøre noe som helst riktig. Til tider en tragisk, romantisk komedie også. Det er kanskje typisk Daria. Selvom jeg helst hadde sett at å leve i en "Harry Potter" tilværelse. Magi og nonstop action! Du kan ikek si det ikke høres bra ut ?!?! Jeg tror likevel at film kanskje er noe vi bestemmer oss for å se, for å drømme oss vekk i, og rømme fra realiteten. Ikke grunnet tilværelsen, kanskje bare spenning og/eller emosjonelt liv. Ja jeg må si at selvom tilværelsen min har vært en tragisk Mr. Bean.film, har ting forandret seg drastisk de siste månedene. Året startet som en grusom dramafilm men har nå utviklet seg til en litt mer passende romantisk komedie med en lykkelig slutt. Snart flytter jeg til Bergen og håper at lykken ikke snur. Jeg håper at vennnene mine velger å leve i realiteten med meg , og ellers kan drømme seg vekk i en film om en drømmeverdenen i ny og ne. For tro det eller ei, så finnes den ikke. Vi lever salle i en film basert på fakta. Det er kanskje best å kjøre reprise på visse epoker i livet for å huske hva vi lever for? Kaste noen gamle kopier som ikke er verdt å se igjen, og ikke glemme å legge inn nye opplevelser i hylla. Livet tar ikke slutt av hindringer folkens. Tvert imot. Selvom det skulle være litt "klisjè".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar