Du tror lenge du har blitt voksen, føler at ingen innetider har gjort deg selvstendig, egen inntekt, kjæreste, og jobb er ting som har hjulpet til med å avgjøre at nå, har du blitt stor jente. (eller gutt)

Vi tror at å flytte hjemmefra er det store skrittet- Ja, nå er du voksen. uavhengi av foreldrene. nei, du er nok ikke der ennå. eller kanskje er du. Jeg er litt usikker på konklusjonene der, jeg vet bare at nå som Bergen er en måned unna, føler jeg at uavhengiheten min kommer til å vokse.. når man ikke lenger kan løpe til mama, og hjelpen ikke lenger er tjue minutter unna. Når du begynner på høyere utdanning, og vet at enhver avgjørelse herifra, vil spille rolle på fremtiden din. Jeg har lenge følt meg voksen egentlig, men jeg kjenner at Bergen, det gir meg en ny følelse. Jeg kjenner den værste følelsen blir følelsen av å feile. Den kommer til å bli vanskelig under omstendigheter som en ikke er vant til, På grunnskolen kan du feile, hjemme kan du feile, under barndommen kan du feile, her er det rom for å feile. Her er det sikkerhetsnett, og madrass å lande på. Når du er voksen er det likevel ikke like mye rom for å feile, her er det hard landingsplattform folkens...best å passe på. Kanskje det bare er følelsen av noe nytt. Følelsen av å forlate alt som er kjent og kjært, Akershus som jeg har vokst opp i, Oslo by, venner, og ikke minst familie..  Alle har lenge visst at jeg skal til Bergen, men først nå så virker det som det går opp for dem. Pappa vil at jeg skal flytte dit, mamma vil jeg skal flytte dit, ingen vil at jeg skal reise, og alt er plutselig så vanskelig. Det komer nok til å føles ille, men jeg tror neppe at Bergen komemr til å føles feil. Det blir en helt ny "voksen" som jeg må gjennom før det stadiet hvor vi alle blir, virkelig voksne. 

Og ja, jeg har lagt ved bilde av peisen som er i Marielle og min sin nye mer voksne leilighet. Det er ikke feil<3>