love-affair <3

Denne helgen har vært alt om kjærlighet. Vi feiret vårt ny eliv i Bergen. Vi har feiret bursdag. Vi har gått på baksmell over kjærligheten til alkohol, og skaffet masse nye venner, Jeg kan aldeles ikke klage!

Helgen startet med innflyttingsfesten her i Jonas lies vei 9, og utfallet av kvelden ble bare knall! Selvom det var mangel på østrogen i leiligheten vår denne kvelden hadde vi det bare kjeeempegøy! Vi dro ut på byen og etter en liten misforståelse med dørvakten, så slapp han meg endelig inn! Jeg tror ikek bergensere har skjønt at østlendinger har litt hardere drikkestil enn vestlendingene.. selvom jeg må si at hodepinen som møtte meg dagen etter var alt annet enn behagelig. Og den varte lenge! Som vanlig sov det folk på både sofa og gulv og jeg kan ikke si at noen fungerte før utpå ettermiddagen. Da var det klar for ny fest; denne gangen TEMAFEST! Ja jeg hater temafester, så jeg og Marielle gikk som oss selv, engler :D Hahahaha. ja det var bare verdens beste idè og alle syns vi var kjempesøte! Og selvom magen min hadde abstinenser fra kvelden før og jeg ikke turte å bli full hadde jeg det kjempegøy! Jeg klarte til og med å skadffe meg nye østlandske venner som  vi håper å se mer til i fremtiden:) hurra:):) PÅ denne regnfulle søndagen har jeg og min brilliante samboer marielle ikke gjort noe annet enn å se på grey's anatomy. Ikke no annet enn intriger, kjærlighetssorg og sykehusproblemer i nesten ti timer! HERLIG:)

Jeg må likevel si at uansett hvor gøy helgen har vært. Og hvor irriterende rotete leiligheten er nå (etter at jeg vasket den ned på torsdag) så sitter jeg med kjærlighet på hjernen. Du vet hvordan mennesker blir fulle, og sier akkuratt det som de har på hjernen? Altså, kjærlighetsproblemer og tillitsproblemer and so on? Ja dette kom frem i helgen. Etter en ti timers dose med kjærlighetsproblemer på tv, sammen med helgens confessions, så har jeg kommet frem til konklusjonen at ikke så mange tror på kjærlighet egentlig. Hvorfor? For alt vi ser og hører er mennesker som er utro, slemme, misbruker, mishandler, eller ikke har respekt for hverandre. Egentlig er det trist, men samtidig skjønner jeg det, Jeg har igrunnen aldri trodd på kjærligheten selv. Før den er her. Det gjelder de fleste skeptikere. Vi tror ikke helt til det skjer et mirakel, og når det kommer tror vi det skal bli.. noe som det aldri gjør! Klart noen mennesker er sammen for alltid. Klart jeg tror, og elsker av hele mitt hjerte.. men ingen har garanti for fremtiden uansett? Baksiden med dette er jo at når vi først svever på vår rosa sky, så er det alltid så langt ned. Jeg har garantert ikek sluttet å tro, men jeg kjenner at innerst inne gjør det vondt at så få mennesker gjør det. For hvis ingen tror på kjærligheten, så hvordan skal den overleve da? Ette rmye omtanke har kjæligheten min blomstret masse i sommer, både for min bedre halvdel, og min nye samboer. Jeg håper at din kjærlighet også har blomstret. For ikke glem den ultimate normen; i krig og kjærlighet er alt lov.