How old are you again?

Jeg synes det er like sjokkerende at uansett hvor gammel jeg blir, så slutter mennesker aldri å oppføre seg ufint mot hverandre.

Hva skjedde med gjennsidig respekt? Jeg har vokst opp med en søskenflokk på åtte og det er soleklart at uenigheter har alltid oppstått. Det er klart vi røvde å lage regler, men enten om du var den eldre, eller hadde en eldre, så skal du banne på at den klarte å vri å vende på regelene som dere hadde laget. Det er lenge siden vi var så små, og nå er vi så voknse at vi er nødt til å følge normer, og ikke våre egensatte regler lenger. Alle vet at respekt er en ting man må ha i et hvert forhold. Enten om det er familieforhold eller vanlige forhold eller bare forholdene du omgir deg med på skolen og på jobb. Likevel... i denne voksne verden er det alltid ting som sjokkerer meg. Alltid er det noen som behandler noen andre med så usannsynlig dårlig respekt, at jeg blir sjokkert! Hvor er medfølelsen eller forståelsen for menneskelig feil i oss om du bare skal ha en soms itter på ryggen din å hakker på deg? Da vi var unge kalte vi dette foreldre. Ettersom vi er eldre har vi likevel innsett at de kanskje hadde rett noen ganger, og at de likevel ikke er uten feil. Derimot, å være en voksen sjel som blir utsatt for urettferdigheter og null respekt på daglig basis? Det er uaktulet. Kom deg derifra! Vi er alle mennesker, og vi burde alle ha noe som heter menneseklighet. Forståelse for en annen av vårt slag, uansett farge, rang eller sosial status. Så jeg løfter hånden min opp for alle dere der ute som mangler respekt fra en likemann. Kom deg ut, og kom deg vekk, for visse mennesker kan bare ikke føle noe annen medfølelse enn den de har for seg selv. Disse kaller vi egoister, og de er ikke verdt å leve med.