Bekymringer på menyen.

Jeg får ofte klager fordi jeg er for bekymret. Tenker for mye, bryr meg for mye, osv. Men er virkelig bekymringer bare noe jeg inbiller meg?

Nei. Jeg tenker som så at om det nå skal gå dårlig, så er det greit at jeg er forberedt!? Vel, det er kanskje ikke så positivt å ta alt med en klype salt og forvente det værste ... jeg vil likevel tørre å påstå at det er snakk om erfaring. Nå begynner jeg faktisk å dra på med åra og jeg har funnet ut at om ikke bekymringene slutter snart kommer det jo til å være en krisetilstand om tjue år til. Vel det er vel dette man må lide under når man alltid vil ha kontroll, være sjef, og ellers er vant til oppleve ting som kanskje ikke er helt hundre prosent. Jeg lurer på om "bekymring" er en del av bagasje som man kan legge igjen åp østlandet? Bekymringer er vel kanskje en liten ting på overflaten, men jeg tror kanskje at mennesker med masse bekymringer har mer til grunne enn litt pessimisme. Ja jeg skulle ønske jeg kunne stole blindt på folk, men det kan jeg ikke. Og ikke syns jeg det er lurt heller. Satser på mindre bekymringer det kommende året though. Jeg skal prøve. Om det så må måmengder med alkohol til. I'll make it.