-Flokken min, Kor e du ?!

I dag trengte jeg flokken min, først da jeg stod imot ca 20 sinte elever, og etterpå da jeg stod imot en enda sintere norsklærer.

Hva er historien? Jo vi på 3mk, synes det er alt for mye norsk. for mye lesker, for mye mas, og aalt for mye dårlige karakterer.  Lite visste jeg at det spiller visst ingen rolle hvor gammel du er, person-angrep er alltid like morsomt. For hvem kan vel skjønne at det er feil å si til eleven sin ; "jeg vedder penger på at du stryker i norsk i år" .. ? Hun kan lett fikse seg seier der for å si det sånn. Det sære med hele situasjonen var å være på to forskjellige sider iløpet av noen få timer, og argumentere hardt og saklig for dette. Jeg var kake før jeg kom på jobb i dag. 

Det er en tankevekker også egentlig, for lærere er mennesker de også og hvem skal vel hindre dem i å si akkuratt hva de mener? Hvorfor skal ikke de få lov til å være like møkk lei deg som du er dem? Den beste delen av dagen var da Solvår (aka. Solgunn) ringte. Som vanlig noen minutter med kjeft fordi jeg ikek tok telefonen dagen før, etterfulgt av raaask oppsummering av manne-probleme den siste uken, og deretter en rekke setninger som inneholdt ordene "savner deg" i forskjellige rekkefølger og former.  Jeg svaner dere flokken. Kom hjem!