Nå begynner jeg å bli passe lei snø. Jeg begynner å bli lei snø og alle andre problemer også for den saks skyld.
Det som er saken er at den aldri blir borte. Det snør, og når det slutter å snø så ligger det hvite greiene der å bare venter på problemer. venter på at jeg skal tryne, skli med bilen, miste husnøkla halvmeteren og aldri finne det igjen. Da jeg stod opp, og så ut vinduet i dag må jeg ærlig inrømme at jeg ikke følte for å stå opp... ikke litt en gang. Da jeg plantet bena mine i 20cm+ snø ute i stad så var jeg ikke uten videre mer lykkelig. For ikek å snakke om da jeg stod å snødde ned og ventet tjue minutter på skolebussen osm jeg vanligvis rekker akkuratt.. kaldt. Misforstå meg ikke, jeg elsker snø, men nå begynner det å bli alt for mye. En meter for mye! Så stopp nå er du snill der oppe, vi vil ha sol! Og hvis du til en forandring hører på så vil jeg gjerne finne igjenn brillene mine snart også, som jeg mistet onsdag kveld/ torsdag morran hjemme og har gått uten siden. Jeg savner dem.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar