THE END

Etter et langt liv legger jeg blogspotkontoen til å sove, videre dariastalking forekommer den dag i dag på ;

www.darzor.wordpress.com

ENJOY

Noen som husker disse?

Ja, Destinys child er splittet opp for lengst. Det er lenge siden vi så en gruppe i alldans på musikkvideoen med funky klær og fengene beats. Ja, da jeg nettopp hadde blitt tennåring.

Jeg hørt epå musikken i dusjen i kveld da det slo meg, alle de gamle tekstene handler om grilpower, selvinnsikt, selvkontroll og stolthet. De handlet ikke om kjærlighetssorg, mistede menn og ensomhet. Dette var kvinner, som var stolt av å være seg selv, og som ville at du skulle være stolt av å være selvstendig, deilig, og innsiktsfull. En kvinne. Kvinner trenger jo ikke menn? Vi klarer oss fint selv! Jeg er jo et levende eksempel på at det går ann å skru og mekke og gjøre hva du vil. Det er vel du også for den saks skyld.

Nå derimot, står Beyoncè på scenen alene. IMaget til jentene ble ruinert rundt den tiden jeg slo opp med min første kjæreste. For en tulling. Etter den andre, (som ikke var noe bedre) hadde jeg begynt å miste den selvinnsikten jeg hadde. Vi dro ut på byen og hadde det gøy, men ting var ikke det samme. Alle voksne vil ha en partner. Hva er denne trangen etter å ha en å pare seg med? Vi klarte oss alene en gang i tiden. Klarer vi det ikke igjen?

Ikke at jeg skal sn akke. Sitter her, 50 mil unna kjærligheten, og det blir vanksleigere for hver dag. Men hvorfor? Hvorfor er det sånn at vi piner oss med alt mulig rart for å bli pene, rene og tynne for må legge skjebnen våres i andre hender? Ja, dete r klart at vi alle er selvstendige til et visst punkt. Men har ikek du tenkt over hvor avhengi du er av partneren din? Eller hvor mye det tynger ned på deg at du ikke har noen? Det finnes alltid unntak, men innerst inne tror jeg vi alle har godt av å se, og høre tilbake i tid. Hvor boooteylicious var det ikek en gang? jo, det var veldig!

Natta!

Marielle her!

Jeg var på din pc siden min ikke funka som den burde, og så så jeg at du hadde begynt å skrive et nytt innlegg, og så tenkte jeg: nå skal jeg skrive noe om deg! Du skriver jo alltid noe om andre, om folk i klassen din, på jobb og vennene dine men aldri blir det skrevet noe om deg. So here we og.

I dag har jeg og Daria vært på Badeland. Jeg hadde gledet meg skikkelig mye. Særlig etter at jeg har lest at de har DEN skliebanen der. Den går 60 km/t og den så bare skikkelig kul ut! Daria hadde derimot litt mindre lyst å ta den. Ja, jeg veit at hun virker kul og har en attitude som sier: jeg tør alt, men egentlig er hun virkelig redd for alt som går fort. Så hun forsikret meg at hun ikke skulle ta den. Men alle veit at det er en ting Daria ikke kan si nei til: Kake. Ja, så vi hadde en avtale at hun skulle få apple-crumble hvis hun skulle ta den sammen med meg. Og der sto vi, helt på toppen av Badeland, ventet på grønt lys. Jeg fikk helt latterkrampe bare ved å tenke hvor morsomt det skulle komme til å bli. Daria skulle gå først. Klar, ferdig, GÅ! Og der gikk hun og hun skrek som en liten baby! Whahaha! Seriøst, det morsomste ever! Jeg lo meg i hjel! Dere burde ha sett det. Hahaha! Det var gøy.
Ja, det var en bra dag. Vi tok kule bilder med vannkameraet hennes og spiste is før vi dro hjem. Vi gledet oss til å komme hjem for å spise kake, men neida, Burgeren kan ikke uten Daria. Hun ble ringt og hun dro på jobb. Rask slutt på en kosedag. Men men. Jeg kan godt kose meg alene med pus også selv om det er mye mer gøy når Daria er til stedet.

Ja, Daria og jeg har det mye gøy. Jeg veit vi er litt forskjellige. Hun er veldig perfeksjonistisk, er (nesten) alltid på skolen, vil ta ansvar for alt, er maskin når det kommer til trening og sier aldri nei til å jobbe litt ekstra. Hun er flink til å vaske vinduer (Me like!), gjør det alltid koselig hjemme med stearinlys og har alltid gode historier å fortelle om hva som har skjedd på jobb igjen. Hun hater å bli klemt av meg ( :-O ), er fort irritert, er virkelig i superdårlig humør når hun er sulten og kan virkelig være bitch av og til. Jeg derimot er virkelig ikke like perfeksjonistisk som hun (dessverre), hater å ta ansvar for ting, og har ikke like gode historier å fortelle (eller, jeg liker mine historier om hva de søte barna i barnehagen har sagt og gjort, men barneelskeren Daria ikke), har ikke lyst å jobbe veldig mye og orker virkelig ikke å trene etter en dag jobb. Jeg er dårlig til å vaske vinduer og er ikke alltid like ryddig. Jeg elsker å gi klemmer som Daria ikke vil ha, er nesten aldri irritert og alltid snill:P Ja, litt forskjellig er vi, men til tross for disse forskjellene syns jeg vi har det veldig bra! Selv om hun fort blir irritert om ting jeg ikke veit om engang at jeg har gjort feil. Haha! Ja, merkelig er det når jeg ser det irriterte blikket på ansiktet hennes og jeg veit ikke hva jeg har gjort. Men men, nei vi har det gøy. Søndagene er virkelig høydepunktet av uken, samt Paradise Hotelkveldene. Det å sitte i sofaen med sjokoladepudding, kake eller godteri og kommentere de dumme tingene som skjer i Paradise Hotel er virkelig kos!

Jeg tror virkelig ikke jeg kunne ha funnet en bedre samboer enn deg, Daria. Jeg er bare superglad for at jeg bestemte meg for å gå på ferie til Bulgaria og at vi traff der! :D Jeg veit at du syns det er veldig vanskelig å bo så langt unna Håkon og at du har veldig lyst å bo sammen med ham, men jeg håper at du også liker å bo med meg og jeg håper at vi alltid blir boende i Bergen og skal oppleve masse morsomme ting sammen!:)

Amen. :P

Undervurdert

Det finnes mange ting som man tar for gitt, som nevnt i siste innlegg vet man jo ikke hva man har mistet før det er borte. Sånn som pus. Ja, ikke at hun er borte, men du skjønner hva jeg mener. Dagens undervurderte er;

Kos
Smil
Sol
Stillhet
Medgjørelighet
Forståelse

Ja, selvfølgelig er det undervurdert siden jeg mangler alle disse tingene i dag. Særlig sol. Sola har gjort livet så sykt enkelt å leve. Når den likevel gjemmer seg for regnet kjenner jeg at alle de andre tingene som mangler bare tynger ned på skuldrene. Denne uken har gått så sykt bra, endelig fått lokalavisa på skinner, fått trent, jobbet med koselige folk, hatt solskinn og hatt det gøy. Men sent i går raste fasaden. Alt startet med mobilen jeg ikke fikk, og deretter gikk alle tingene (som ellers gikk så bra denne uka) til helvete igjen.

Ja okei, ting kunne vært værre da. Jeg savner likevel Håkon noe sykt. Eksamenstider og mai generelt gjør bare at avstandsforholdet føles som om det er fra Bergen, og til Kina. Kos er sykt undervurdert. Ikke av meg generelt, men jeg kjenner at en klem i all ensomheten min får meg virkelig til å savne kos mye mer enn jeg ellers gjør når jeg går rundt her i ensomheten. Klart jeg ikke er ensom hele tiden, men å savne noen du er så glad i er ikke greit. Ja her får dere det svart på hvitt, aldri mer, aldri, skal jeg ha et avstandsforhold. Når jeg har holdt ut dette er det nok. for alltid. Ja, deretter skal jeg, Pus og Håkon bare reise jorda rundt sammen. Ikkeno å legge skjul på det.

I går fortalte en kund emeg at jeg var verdens herligste. Han mente at kjæresten min måtte være den heldigste i verden. vel, jeg tror jeg er en bedre selger enn en kjæreste for å si det sånn. Det sier likevel litt om hvor lite som skal til for å gjøre folk glade! Som da jeg kom på jobb på tirsdag og hadde funnet ut at jeg hadde vunnet to flasker vin for forriges uke mersalg. Så bra det føles å få igjen for alt strevet man driver med på jobb! HERLIG! Jeg er så takknemmelig for Burgern. En bedre gjeng skal du leite lenge etter!

Ja, nå når jeg er ferdig å skrive skjønner jeg jo at livet ikke er så aller værst. Selv om det er regnfult og ensomt akkurat nå.

Lykke.

Lykke er å ha en liten en, en som du kan mose inntil brystet ditt når ting er tungt. En som til tross for alt spetakkel vet at du trenger kos når du er Down.

Lykke er pus. JA vi husker alle at pus måtte opereres for noen måneder siden? Ja, vi opererte henne for livmorsinfeksjon, og vet du hva? Jeg har aldri vært så lei meg over den katten som jeg var når jeg fikk beskjed om at hun måtte opereres. Vanligvis er hun jo her hele tiden, hun koser, leker og spiser med jevne mellomrom hver eneste dag. Selvom jeg setter pris til tusen på dette, så hadde jeg kanskje tatt henne for gitt.

Da hun ble syk, og kom hjem i den stakkars lille drakta si, sjanglende etter narkose.. herlighet, aldri hatt det så vondt selv! Den lille firbente, som har vært min baby i tre år trengte nå affection, og det fikk hun. Prima behandling, og nå er hun fin. Like glad som alltid. Ja bare se på bildet. Det er jo hele herligheten med katter, de passer seg selv, de klarer seg selv, og samtidig har de så syyykt mange morsomme sider.

Lykke er virkelig pus. hun finner seg i ekstremkos når jeg trenger det, hun kommer og maler meg glad når jeg er lei og jeg trenger aldri å sove alene. JA, kall meg gjerne en gærn kattekvinne, men ingenting er så godt for sjela som en pus i ditt hus!

Pride and prejudice

Ja, vi har alle sett klassikern. Eller lest den. Jeg håper du har det, det finnes jo ikke en mer standard historie som går igjen uansett tidepoke som disse typiske dilemmaene.

Bare å bruke fire timer i uka på å se Paradise gir visse intrykk over hvor mye drama folk kan lage. Ikke for å snakke om Livet på Jou1 som ikke er langt ifra. Litt mindre sex og litt mer drama. Også var det livet hjemme.. forfor kan ikke bare folk like hverandre? Hele livet har jeg vært så besatt at mine venner skal like mine andre venner, og mine kjærester ( ja kun en om gangen da). Men nå er jeg lei. Jeg er lei av at folk ikke kan ofre litt av seg selv og jeg må be meg og mine å ofre litt av meg istede. For hvis du har noen du er glad i, og andre rundt deg som MÅ omgås dem, så skal du ikke lage problemer fordi du mistrives litt? JEg hadde ikke gjort det. For mine venner.

Ja, selvom jeg ikke skal skryte på meg at jeg liker alle som jeg omgås med i hverdagen da. Er ikke hele poenget, å møte så mange forskjellige mennesker gjennom livet å lære deg å tilpasse de? Ja, jeg kan jo ikke si at jeg elsker alle rundt meg, men de menneskene jeg hater misliker meg like mye tilbake, og de ofrer ikke mye for noen. Ja, ikke at jeg er et prakteksempel. Men hallo, jeg prøver. JEg prøver å gjøre livet bra for alle og jeg prøver å lage et koselig miljø. JEg prøver å sørge for at folk er glad både borte og hjemme. Bare det å drive å arrangere ting som folk ikke gidder å bli med på, er et evig slit. For ikke å snakke om å prøve å lage et bånd mellom folk jeg liker. Enda mer slit.

Livet er litt slit..

Skjebnen

Et nytt innlegg sier du ? Det er korrekt det. Jeg vet dere ikke får så mye feesback fra vestalndet omd agen, men livet er blitt så travelt! Jeg har vel innsett at bloggen min ikke er så viktig for noen andre enn meg, i motsetning til Voe og gudene vet hvem som blogger på blogg.no om dagens antrekk. Men vet du hva? Det gjør meg ikkeno!

Denne helgen har vært travel. Bortsett fra masse jobbing var vi ute på fredag, og det var SYKT gøy! VI danset, swinget, drakk og sang i flere timer. HElt til lysene på Scotsman slo seg på og det var på tide å dra hjem. Idet lysene slåes på kan man ikke gjemme seg i baren heller. Dete r nå tydelig hvem som har valgt ut sine "offre" for helgen, og hvem som går hjem alene.

Jeg syns utelivet er desto mer morsomt når man ikke er singel. NÅr man er singel er det jo pynte pynte og jakte på en partner. Det er likevel mye morsomme å være påd en andre enden å se hvordan folk, og du selv, var for ikke så lenge siden. Det handler også om skjebnen. Ja, jeg nekter å tro at to mennesker bare kan møtes, helt tilfeldig, ut av tusen, uten at skjebnen skal spille noen rolle.

Ikke skjebnen om at to mennesker skal møtes å elske hverandre derfra og ut.. nei, At du har møtt en person for en spesiell grunn bare for at du møter en person. Som menneskene vi kaller venner, fiender, og andre mennesker som påvirker livet mitt hver dag. Ja, det var det jeg hadde av tanker i dag. More is coming!