Daria på toppen av verden

THE END

2010-08-11T02:26:00.000-07:00

Etter et langt liv legger jeg blogspotkontoen til å sove, videre dariastalking forekommer den dag i dag på ;

www.darzor.wordpress.com

ENJOY

Noen som husker disse?

2010-05-02T15:48:00.000-07:00

Ja, Destinys child er splittet opp for lengst. Det er lenge siden vi så en gruppe i alldans på musikkvideoen med funky klær og fengene beats. Ja, da jeg nettopp hadde blitt tennåring.

Jeg hørt epå musikken i dusjen i kveld da det slo meg, alle de gamle tekstene handler om grilpower, selvinnsikt, selvkontroll og stolthet. De handlet ikke om kjærlighetssorg, mistede menn og ensomhet. Dette var kvinner, som var stolt av å være seg selv, og som ville at du skulle være stolt av å være selvstendig, deilig, og innsiktsfull. En kvinne. Kvinner trenger jo ikke menn? Vi klarer oss fint selv! Jeg er jo et levende eksempel på at det går ann å skru og mekke og gjøre hva du vil. Det er vel du også for den saks skyld.

Nå derimot, står Beyoncè på scenen alene. IMaget til jentene ble ruinert rundt den tiden jeg slo opp med min første kjæreste. For en tulling. Etter den andre, (som ikke var noe bedre) hadde jeg begynt å miste den selvinnsikten jeg hadde. Vi dro ut på byen og hadde det gøy, men ting var ikke det samme. Alle voksne vil ha en partner. Hva er denne trangen etter å ha en å pare seg med? Vi klarte oss alene en gang i tiden. Klarer vi det ikke igjen?

Ikke at jeg skal sn akke. Sitter her, 50 mil unna kjærligheten, og det blir vanksleigere for hver dag. Men hvorfor? Hvorfor er det sånn at vi piner oss med alt mulig rart for å bli pene, rene og tynne for må legge skjebnen våres i andre hender? Ja, dete r klart at vi alle er selvstendige til et visst punkt. Men har ikek du tenkt over hvor avhengi du er av partneren din? Eller hvor mye det tynger ned på deg at du ikke har noen? Det finnes alltid unntak, men innerst inne tror jeg vi alle har godt av å se, og høre tilbake i tid. Hvor boooteylicious var det ikek en gang? jo, det var veldig!

Natta!

Marielle her!

2010-04-24T13:03:00.001-07:00

Jeg var på din pc siden min ikke funka som den burde, og så så jeg at du hadde begynt å skrive et nytt innlegg, og så tenkte jeg: nå skal jeg skrive noe om deg! Du skriver jo alltid noe om andre, om folk i klassen din, på jobb og vennene dine men aldri blir det skrevet noe om deg. So here we og.

I dag har jeg og Daria vært på Badeland. Jeg hadde gledet meg skikkelig mye. Særlig etter at jeg har lest at de har DEN skliebanen der. Den går 60 km/t og den så bare skikkelig kul ut! Daria hadde derimot litt mindre lyst å ta den. Ja, jeg veit at hun virker kul og har en attitude som sier: jeg tør alt, men egentlig er hun virkelig redd for alt som går fort. Så hun forsikret meg at hun ikke skulle ta den. Men alle veit at det er en ting Daria ikke kan si nei til: Kake. Ja, så vi hadde en avtale at hun skulle få apple-crumble hvis hun skulle ta den sammen med meg. Og der sto vi, helt på toppen av Badeland, ventet på grønt lys. Jeg fikk helt latterkrampe bare ved å tenke hvor morsomt det skulle komme til å bli. Daria skulle gå først. Klar, ferdig, GÅ! Og der gikk hun og hun skrek som en liten baby! Whahaha! Seriøst, det morsomste ever! Jeg lo meg i hjel! Dere burde ha sett det. Hahaha! Det var gøy.
Ja, det var en bra dag. Vi tok kule bilder med vannkameraet hennes og spiste is før vi dro hjem. Vi gledet oss til å komme hjem for å spise kake, men neida, Burgeren kan ikke uten Daria. Hun ble ringt og hun dro på jobb. Rask slutt på en kosedag. Men men. Jeg kan godt kose meg alene med pus også selv om det er mye mer gøy når Daria er til stedet.

Ja, Daria og jeg har det mye gøy. Jeg veit vi er litt forskjellige. Hun er veldig perfeksjonistisk, er (nesten) alltid på skolen, vil ta ansvar for alt, er maskin når det kommer til trening og sier aldri nei til å jobbe litt ekstra. Hun er flink til å vaske vinduer (Me like!), gjør det alltid koselig hjemme med stearinlys og har alltid gode historier å fortelle om hva som har skjedd på jobb igjen. Hun hater å bli klemt av meg ( :-O ), er fort irritert, er virkelig i superdårlig humør når hun er sulten og kan virkelig være bitch av og til. Jeg derimot er virkelig ikke like perfeksjonistisk som hun (dessverre), hater å ta ansvar for ting, og har ikke like gode historier å fortelle (eller, jeg liker mine historier om hva de søte barna i barnehagen har sagt og gjort, men barneelskeren Daria ikke), har ikke lyst å jobbe veldig mye og orker virkelig ikke å trene etter en dag jobb. Jeg er dårlig til å vaske vinduer og er ikke alltid like ryddig. Jeg elsker å gi klemmer som Daria ikke vil ha, er nesten aldri irritert og alltid snill:P Ja, litt forskjellig er vi, men til tross for disse forskjellene syns jeg vi har det veldig bra! Selv om hun fort blir irritert om ting jeg ikke veit om engang at jeg har gjort feil. Haha! Ja, merkelig er det når jeg ser det irriterte blikket på ansiktet hennes og jeg veit ikke hva jeg har gjort. Men men, nei vi har det gøy. Søndagene er virkelig høydepunktet av uken, samt Paradise Hotelkveldene. Det å sitte i sofaen med sjokoladepudding, kake eller godteri og kommentere de dumme tingene som skjer i Paradise Hotel er virkelig kos!

Jeg tror virkelig ikke jeg kunne ha funnet en bedre samboer enn deg, Daria. Jeg er bare superglad for at jeg bestemte meg for å gå på ferie til Bulgaria og at vi traff der! :D Jeg veit at du syns det er veldig vanskelig å bo så langt unna Håkon og at du har veldig lyst å bo sammen med ham, men jeg håper at du også liker å bo med meg og jeg håper at vi alltid blir boende i Bergen og skal oppleve masse morsomme ting sammen!:)

Amen. :P

Undervurdert

2010-04-23T12:37:00.000-07:00

Det finnes mange ting som man tar for gitt, som nevnt i siste innlegg vet man jo ikke hva man har mistet før det er borte. Sånn som pus. Ja, ikke at hun er borte, men du skjønner hva jeg mener. Dagens undervurderte er;

Kos
Smil
Sol
Stillhet
Medgjørelighet
Forståelse

Ja, selvfølgelig er det undervurdert siden jeg mangler alle disse tingene i dag. Særlig sol. Sola har gjort livet så sykt enkelt å leve. Når den likevel gjemmer seg for regnet kjenner jeg at alle de andre tingene som mangler bare tynger ned på skuldrene. Denne uken har gått så sykt bra, endelig fått lokalavisa på skinner, fått trent, jobbet med koselige folk, hatt solskinn og hatt det gøy. Men sent i går raste fasaden. Alt startet med mobilen jeg ikke fikk, og deretter gikk alle tingene (som ellers gikk så bra denne uka) til helvete igjen.

Ja okei, ting kunne vært værre da. Jeg savner likevel Håkon noe sykt. Eksamenstider og mai generelt gjør bare at avstandsforholdet føles som om det er fra Bergen, og til Kina. Kos er sykt undervurdert. Ikke av meg generelt, men jeg kjenner at en klem i all ensomheten min får meg virkelig til å savne kos mye mer enn jeg ellers gjør når jeg går rundt her i ensomheten. Klart jeg ikke er ensom hele tiden, men å savne noen du er så glad i er ikke greit. Ja her får dere det svart på hvitt, aldri mer, aldri, skal jeg ha et avstandsforhold. Når jeg har holdt ut dette er det nok. for alltid. Ja, deretter skal jeg, Pus og Håkon bare reise jorda rundt sammen. Ikkeno å legge skjul på det.

I går fortalte en kund emeg at jeg var verdens herligste. Han mente at kjæresten min måtte være den heldigste i verden. vel, jeg tror jeg er en bedre selger enn en kjæreste for å si det sånn. Det sier likevel litt om hvor lite som skal til for å gjøre folk glade! Som da jeg kom på jobb på tirsdag og hadde funnet ut at jeg hadde vunnet to flasker vin for forriges uke mersalg. Så bra det føles å få igjen for alt strevet man driver med på jobb! HERLIG! Jeg er så takknemmelig for Burgern. En bedre gjeng skal du leite lenge etter!

Ja, nå når jeg er ferdig å skrive skjønner jeg jo at livet ikke er så aller værst. Selv om det er regnfult og ensomt akkurat nå.

Lykke.

2010-04-19T22:28:00.001-07:00

Lykke er å ha en liten en, en som du kan mose inntil brystet ditt når ting er tungt. En som til tross for alt spetakkel vet at du trenger kos når du er Down.

Lykke er pus. JA vi husker alle at pus måtte opereres for noen måneder siden? Ja, vi opererte henne for livmorsinfeksjon, og vet du hva? Jeg har aldri vært så lei meg over den katten som jeg var når jeg fikk beskjed om at hun måtte opereres. Vanligvis er hun jo her hele tiden, hun koser, leker og spiser med jevne mellomrom hver eneste dag. Selvom jeg setter pris til tusen på dette, så hadde jeg kanskje tatt henne for gitt.

Da hun ble syk, og kom hjem i den stakkars lille drakta si, sjanglende etter narkose.. herlighet, aldri hatt det så vondt selv! Den lille firbente, som har vært min baby i tre år trengte nå affection, og det fikk hun. Prima behandling, og nå er hun fin. Like glad som alltid. Ja bare se på bildet. Det er jo hele herligheten med katter, de passer seg selv, de klarer seg selv, og samtidig har de så syyykt mange morsomme sider.

Lykke er virkelig pus. hun finner seg i ekstremkos når jeg trenger det, hun kommer og maler meg glad når jeg er lei og jeg trenger aldri å sove alene. JA, kall meg gjerne en gærn kattekvinne, men ingenting er så godt for sjela som en pus i ditt hus!

Pride and prejudice

2010-04-19T13:29:00.000-07:00

Ja, vi har alle sett klassikern. Eller lest den. Jeg håper du har det, det finnes jo ikke en mer standard historie som går igjen uansett tidepoke som disse typiske dilemmaene.

Bare å bruke fire timer i uka på å se Paradise gir visse intrykk over hvor mye drama folk kan lage. Ikke for å snakke om Livet på Jou1 som ikke er langt ifra. Litt mindre sex og litt mer drama. Også var det livet hjemme.. forfor kan ikke bare folk like hverandre? Hele livet har jeg vært så besatt at mine venner skal like mine andre venner, og mine kjærester ( ja kun en om gangen da). Men nå er jeg lei. Jeg er lei av at folk ikke kan ofre litt av seg selv og jeg må be meg og mine å ofre litt av meg istede. For hvis du har noen du er glad i, og andre rundt deg som MÅ omgås dem, så skal du ikke lage problemer fordi du mistrives litt? JEg hadde ikke gjort det. For mine venner.

Ja, selvom jeg ikke skal skryte på meg at jeg liker alle som jeg omgås med i hverdagen da. Er ikke hele poenget, å møte så mange forskjellige mennesker gjennom livet å lære deg å tilpasse de? Ja, jeg kan jo ikke si at jeg elsker alle rundt meg, men de menneskene jeg hater misliker meg like mye tilbake, og de ofrer ikke mye for noen. Ja, ikke at jeg er et prakteksempel. Men hallo, jeg prøver. JEg prøver å gjøre livet bra for alle og jeg prøver å lage et koselig miljø. JEg prøver å sørge for at folk er glad både borte og hjemme. Bare det å drive å arrangere ting som folk ikke gidder å bli med på, er et evig slit. For ikke å snakke om å prøve å lage et bånd mellom folk jeg liker. Enda mer slit.

Livet er litt slit..

Skjebnen

2010-04-17T09:36:00.000-07:00

Et nytt innlegg sier du ? Det er korrekt det. Jeg vet dere ikke får så mye feesback fra vestalndet omd agen, men livet er blitt så travelt! Jeg har vel innsett at bloggen min ikke er så viktig for noen andre enn meg, i motsetning til Voe og gudene vet hvem som blogger på blogg.no om dagens antrekk. Men vet du hva? Det gjør meg ikkeno!

Denne helgen har vært travel. Bortsett fra masse jobbing var vi ute på fredag, og det var SYKT gøy! VI danset, swinget, drakk og sang i flere timer. HElt til lysene på Scotsman slo seg på og det var på tide å dra hjem. Idet lysene slåes på kan man ikke gjemme seg i baren heller. Dete r nå tydelig hvem som har valgt ut sine "offre" for helgen, og hvem som går hjem alene.

Jeg syns utelivet er desto mer morsomt når man ikke er singel. NÅr man er singel er det jo pynte pynte og jakte på en partner. Det er likevel mye morsomme å være påd en andre enden å se hvordan folk, og du selv, var for ikke så lenge siden. Det handler også om skjebnen. Ja, jeg nekter å tro at to mennesker bare kan møtes, helt tilfeldig, ut av tusen, uten at skjebnen skal spille noen rolle.

Ikke skjebnen om at to mennesker skal møtes å elske hverandre derfra og ut.. nei, At du har møtt en person for en spesiell grunn bare for at du møter en person. Som menneskene vi kaller venner, fiender, og andre mennesker som påvirker livet mitt hver dag. Ja, det var det jeg hadde av tanker i dag. More is coming!

Back to life

2010-04-06T13:56:00.001-07:00

Nå har det vært påske aaalt for lenge. Det er påtide å ta tak på livet igjen. Hva er nytt? Masse, og ingenting.

Håkon var her i påsken, og sammen med Marielle har vi nytt den. Ja noen mer enn andre kanskje.. men det er en annen historie. Det er alltid kos å nyte livet, og IKKE jobbe (så mye) iblant. Bowlrt, spist og kost oss. og selvfølgelig MASSE Scrabble og filmer. Ja, kan mildt sagt informere dere alle om at jeg offesielt eier Håkon Sørensen Almo i Scrabble. Alder er ingen hindring dere. JEG EIER!

Ellers så var dette dette med jobb og skole som jeg omringer meg med på daglig basis som har kommet frem i lyset igjen. Ja, VÅRLYSET for å være eksakt. Det er så syyykt herlig vær i Bergen om dagen! I påsken hadde vi til og med en T-skjortedag! Ja, og flere dager med solskinn! For ikke å snakke om at det ikke er noen fare for at jeg skal skli ned alle trappene på noen måneder, eller tryne på torgallmeningen.

Ja men tilbake til skole... og jobb. Ja, hva skal jeg si. Alle som går rundt å tror at dessa brugerjobba er så fæle. Jeg stortrives! MIljøet, og burgerskillsa blir bedre for hver uke som går. Ja, det er ikke minst godt å jobbe på et sted hvor folk setter pris på deg. Hva er vitsen med å være flink hvis ingen skal oppmuntre deg til å gjøre det bra? Vel, det er et annet blogginlegg. Som har Wallendahl stemplet over hele seg. Men anyways.. så var det skole.

Journalist journalist. For en stund siden tenkte jeg hvor skammelig dumt det var med de folka i klassen vår som ikke ville bli journalister, og bare sløste bort de pengene vi har betalt dette året. tullete. Men njjaaaa.. Nå har jeg sittet og undret på hva jeg vil her i livet, og jeg veit kke om det er å snoke i andres privatliv, eller løpe rundt klokken fem om morran å jage nyheter. Drømmen er jo ikke langt fra det, å avdekke store ting, reise jorda rundt, være noen som betyr noe. Som Per Christian. Ja, det er ikke lærerne det står på. Men meg. Hva er den avhengiheten jeg har til å være best? Aner ikke. Vanksleig er det likevel. Jeg har kommet ut i skapet og stilt meg i rekken etter alle de andre idiotene som ikke vet. I går søkte jeg studier på universitetet og høgskolen i byen og alt fra latinstudier til medeivitenskap. HVa vil jeg bli? Det er nok en annen blogg igjen.

Vi tar det som det kommer. La oss nyte godværet mens det varer da!

Oppdatering!

2010-03-26T13:37:00.000-07:00

Ja, i motsetning til tidligere, så har jeg hatt mye på hjertet siden jeg kom hjem, mye. Jeg har ikke helt visst hvor jeg skal starte, så nå starter jeg bare ett sted.

Nå har jeg hatt en laaaang uke etter å ha vært hjemme i oslo. I full familiehelg. Det er jo klart at når det kommer et lite vesen til jorda så er det bare å løpe og se, og det var herlig. Ungen var SÅÅå søt! Ja, og selvom jeg gledet meg mye over mine gener som bidro i å lage denna ungen som søsteren har presset ut, så må jeg til min skuffelse si at han lignet alt for mye på den andre siden av familien. Ja, men vi håper det forandrer seg!

Ellers har jeg vært innom alt fra Sørumsand, Årnes, og til Jessehim. Det var som å vandre "down memory lane" på en måte. Rart hvordan alle stedene man har bodd på gir deg forskjellige vibber gjennom tia. Ja, for vi kjørte nemlig gjennom sørumsand. Nå har jeg ikke vært på Sørumsand på ett år elle rnoe, sist det var Sørumsanddager, eller, ja, uansett. Jeg husker det var så sykt sært. Her har jeg gått rundt i ti år av ungdomslivet mitt, men å være tilbake føltes så feil. Og ja det gjorde det fortsatt.

For ikke å snakke om at vi tok Blakerveien til Hagan og ikk ebare kjørte forbi det gamle blattbygget, men også teaterlokalene og hjemmet til barndomskjæresten. Ja, for HVOR mye tid har jeg ikek kastet bort der? På den første kjærligheten som man trodde skulle vare for alltid? JEg må le når jeg tenker på det, selvom det den gang var så tragisk. Etter å ha fulgt sine barndomsspor ender man altså opp hos min søte lilelsøster som bruker dagene på å amme baby og tørke bæsjerumper. Livet er egentlig litt sprøtt når du tenker over det. I alle fall i forhold til hvor man trodde at man skulle stå kun for noen år tilbake.

Ja, også var det Jessheim da, nå har jeg bare vært borte i et halvt år, og den følelsen av å være der var litt annerledes. Jeg savner det litt, men jeg simpelten elsker Bergen. Det som jeg derimot savner mest, er jerniagjengen. Gud, jeg var innom og møtte Knut. Det erherlig hvordan noen ting IKKE forandrer seg. Jeg liker det, og jeg savner de. Ja, og vi som dro til Jessheim for å se ungen til den andre søsteren min spille hpndball. Det var ikke sååå lenge siden hun bare var lille jenta, med broren på ett år og de var familiens abbyer, men neida. Nå er de seks og velså det, og satser på å bli håndballstjerner.

Ja, jeg vet ikke. Jeg er veldig fornøyd emd livet mitt. Veldig. Jeg elsker virkelig alle i det- men livet må jo forandre seg. Jeg håper bare Bergen alltid blir det samme <3

Bla bla bla

2010-03-17T01:50:00.000-07:00

Ja nå sitter vi på skolen og lærer Indesign. Jeg tror jeg dør snart. Ikke fordi jeg kan Indesign og Natasha bare kjefter på meg hver gang jeg vil hjelpe noen, men fordi hun simpelten klikker på alle i den korttenkte klassen i dag.

Ikke at jeg har noe imot hverken klassen eller Natasha, men dette er døden. Ikke minst fordi jeg ser hvor lite som skal til før det blir fullstendig kaos. Ikke at vi er en gjeng med ungdommer da, men det stopper oss jo ikke. Arg. SÅ er det personer som irriterer meg da. Som med dette jævla vinduet vi har. Ja jeg snakker om et fysisk vindu. Vi fant ut vi ikke skulle åpne det i håp om at skolens aircondition skulle kicke inn, hvilket passet meg fint ettersom jeg blir ltt kald.. men ja. En regel, tjue meninger, here we go! Ja det er bare et vindu, jeg veit, men nå må jeg sitte å fryse.. Er ikke greit å være Daria nei!

Snart skal jeg ut i felten og intervjue en fyr. Takk og lov. Jeg kunne absolutt IKKE tenkt meg å sitte her inne hele dagen og ha om et program som jeg kan. OMG. Boring. Men jeg gruer meg litt. Skal intervjue sjefen for Kafeen på Møhlenpris, og jeg vet ikke om han er knall eller ei. VAr ganske stressa når jeg snakket med han i går, og jeg fikk intrykk av at han var.. ikke så kosleig. Men ja, vi håper da selvsagt på det beste.

Ja det er maks surfe-kaste bort-dagen i dag. Leit. Jeg sitter å leser alle andres blogger, og orundrer meg litt over disse fjortissbloggerne på blogg.no. Jeg hadde tenkt å flytte bloggen min dit, men å være en voksen jente med meninger blant alle disse populære fjortisbloggerne tror jeg ikke jeg gidder. Jeg jobber, sliter, har venne rog meninger. Jeg har ikke tenkt å bruke dagen min på fotoshoot og poste dagens anntrekk.

OMG masse om alt og ingenting. Eg kjedar meg.

Partypooper?

2010-03-13T14:51:00.001-08:00

Oh jess. Denne uka har jeg vært maks partypooper. Kjenner det på hele kroppen! Har lagt bak meg over femti arbeidtimer allerde, og om et kvarter skal jeg på jobb på burgern.

Jeg hadde så sykt lyst til å gå ut denne helga. Noe HELT sykt! Det har bare kriblet i dansefoten min helt siden helgen som var, og når jeg endelig fikk noen til å jobbe for meg..nei sorry det funker ikke. Det var første gangen denne uka det ikke lønnet seg å være flink i jobben sin, og det skjedde en gang til.. sånn er livet?

Uansett, jeg har gått glipp av så SYKLT mye denne uka av vennegreier at jeg blir helt kvalm. Føler meg som verdens storste partypooper, spør noen,må jeg si nei. Jeg har til og med ditchet TRENING. Hvor vanskelig kan det være?? ah, jeg er så trist og tom. Ja, ike bare fordi jeg ikke får gå ut (mest egentlig) men fordi jeg er så sykt utafor når jeg må jobbe så mye, for ikke å snakke om sliten.

Ja, som bringer meg til det siste punktet på tankelista før jobb. KOsedress! OMg, en hel dress som du bare kan skli inn når du kommer fra jobb? Er ikke DET drømmen så vet ikke jeg!! JEg har så syyyykt lyst på en kosedress, og det tror jeg at jeg skal kjøp emeg, nå som jeg er viggo venneløs og har fokusert på å sanke penger anyway. Neste helg skal jeg dra en tur hjem. Jeg skal se nevøen min, feire biursdagen til mamma, og overnatte hos pappa. Jeg gleder meg så SYKT. Blir digg med en "frihelg". Og ja, helgen etter er det ikke noen partypooping altså, det er party!!

Idiot

2010-03-11T13:58:00.000-08:00

Ja, det er ikke mange ganger jeg kryper til korset og sier jeg hater folk. Jeg har lagt ut om det en gang før, og nå kommer det pokker meg igjen.

Ja jeg vet at hat er et sterkt ord mamma, men hva med misliker STERKT? Du vet det er ille når du reagerer hver gang folk åpner kjeften sin for å si det sånn. Jeg har virkelig fått nok av folk som tror de er andres sjefer. Jeg mener, jeg er en typisk sjef, men jeg er da i alle fall ydmyk (prøver), inrømmer feil (sometimes) og er litt hyggelig (jaadda). VEL, om ikke annet er jeg i alle fall MENNESKLIG. Hva skjer med å sitte å late som om man er bedre enn ale rundt seg? - Å jada, du vet vi ikke liker deg.

Så sitter jeg der da, og prøver mitt beste for å la vær å bli irritert, men det fungerer bare ikke! Jeg har prøvd nok og nå er glasset fult. Det er ikke bare fult, det renner over som en foss! Tenk om jeg ender opp på en arbeidsplass med sånne? fullt av idioter som tror de vet bedre enn alle andre? herlighet, hva skal det bli av meg da? For en bra jobb kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjør jeg heller sjeldent når jeg er rundt denne tyrannen også.

Det slår meg om noe vi hadde om i sosiologi i januar. De som skaper seg respekt ved å bruke ærlighet, vennskap og forventinger, kontra de som skaper respekt ved bruk av frykt. Er det det du prøver på? Gi uttrykk for at du ikke vil være noens venn for å så tro at vi skal respektere deg siden du er så syyykt mye bedre enn oss? Jeg nekter snart å jobbe med deg mer!!!

Ahhh, digg å få litt isnne av hjertet. Tenk så digg det hadde vært om jeg bare kunne poste bilde, og le av dette? Nei, det er ikke greit. Ja,jeg vet at man alltid har en på arbeidsplassen, og jeg taklerd et jeg altså.. jeg bare bygger og bygger opp inni meg til det en dag eksploderer, ja da får du en murstein i trynet, og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Faktisk. Neida, det er bra på denne måten.

Du hadde vært stolt av meg du mamma, jeg har blitt så sykt flink til å ignorere bastante menn og vanskelig kvinner at du aner ikke. Jeg har blitt en større person. ja, ikke bare på grunn av puddingen til Marielle... men masse mer. Tro det eller ei, dette skal jeg holde ut. I will make it. Hvorfor? Fordi jeg er bedre enn deg. (ikke deg da mamma, tyrannen)

Dum og dummere?

2010-03-10T13:40:00.000-08:00

Denne uka har Paradise Hotel begynt. Fy fader så glad jeg er for det! Jeg er ikke den eneste. Det sitter folk å fryder seg over denne underholdningen hve reneste dag, og når folk spør om hvorfor vi ser på det? "Jo de er bare så dumme at jeg dør!!"

Ja det er nå forsåvidt sant også. For ikke å snakke om alle de andre programmene jeg elsker å se på fordi jeg kan le av andres uvitenhet, Unge mødre og Hollywoodfruer er bar en av mange. Det er kanskje slemt, men det er helt utrolig å se at noen bare kan leve i en sånn boble som mennesker man ikke trudde fantes! De som man alltid ser på film. Den overdrevne barske mannen, de helt drøøøye jentene i Clueless, ja de finnes In real life! Og utrolig er det.

Mens jeg satt å så på Paradise i dag slo det meg dorresten også at alle trailere fra andre tv-show også handler om å le av folk. Tangerudbakken, Nordmenn med svenskefeber, mer hollywood, mer alt. Får det ikke ann å underholde uten å være dum? Jeg mener, Det er kanskje slemt å si at Tangerudbakken er laget for humorens skyld, men er det ikke? Med unge mødre også, det er jo tragisk og latterlig, men jeg sitter på ingen måte der og har medfølelse dor noen? Nei det er jo komisk. De fortellerne i serien gjør det komisk, og det er rett og slett lagt opp til å være komisk.

Ja også sitter vi der og fryder oss over fulle blondiner og pappagutter med sleik somd rikker seg full på tv, men er vi egentlig noe bedre selv? Nei, jeg tror neppe pappa hadde vært stolt av meg om jeg kom på TV. I kjent Dariastil hadde jeg vel heller ikke klart å holde mitt på det rene. Er det bare sånn at vi alle er så mye dummere enn det vi tror da? Vi tror vi er en gjeng med løver og det er alltid om å gjøre å være den beste, men egentlig er vi bar enoen høner som klukker rundt uten måk og mening. Ja sånne r virkelig livet. Men hey, jeg elsker nå Paradise Hotel for det!

Fotfeste

2010-03-09T11:49:00.000-08:00

Ja i dag har jeg endelig fått fotfeste. I bakken. Isen begynner å bli borte, snøen begynner å smelte, og regnet har funnet sin vei tilbake til bergen. etter en hard vinter, med tre alvorlige fallskader så er det godt å vite at jeg kan gå med nesa planta i mobilen igjen!

Det er litt mer sol, litt mindre mørke, og jeg føler at ting kanskje skal bli bra igjen snart. Ikke bare fordi jeg har fått en dødssøt nevø, men også fordi lufta begynner å bli lettere. Denne helgen har jeg så SYKKELIG lyst til å gå ut, og ja, i dag hadde jeg fiksa en til å ta lørdagsvakta.. men neida. livet må alltid være litt surt av og til.

Men ja, tilbake til det positive.. fotfeste.. fotfest.. nei jeg tror ikek det blir noe gode konklusjoner om fotfeste i dag. Generelt føler jeg ikke at jeg har et skikkelig fotfeste innenfor noe idag. Om to uker skal jeg hjem og det skal bli litt godt å kjenne på familieånden som jeg rømte fra.

Ja, også svada svada. Natta!

You make my daaaaay.

2010-03-07T05:29:00.001-08:00

Ja jeg har plutselig helt fått dilla på grandpirx-låta til Maria, den er bare fin og elskbar, og hvis du vil elske den og så finner du den her. , men tilbake til saken, jeg har fått helt babyfever!

Ja herlig er det, og jeg som ellers bare hater barn som mine nærmeste vet, ja jeg er bare helt frelst av den nyfødte nevøen min! Det beste med det er vel at jeg ikek har møtt han enda engang!

For tre dager siden kom lille Nataniel til verden, og bare å vite at et menneske er født som deler mine gener varmer hjertet! Ja det er nemlig mange ting som har gjort meg down i det siste, men han her gjør meg bare GLAD. Om to uker skal jeg hjem, og da får jeg møte han.. og jeg gleeeder meg!

Da lilelsøsteren min ble gravid har jeg vel generelt vært negativ og bekymret for alle muliuge ting. Ja, ikke minst etter å ha sett noen sesonge rmed unge mødre, og ettersom jeg allerede er tante, så har jeg ikke helt sett det store bilde. Søsteren min da, som faktisk er min eneste ekte biologiske søster har nå født er barn som deler hele familiens gener! Det gjør meg så sykt spent på om han kommer til å utvikle seg som meg, eller som min søster, eller for den saks skyld som farens barn. hehe, vi får vel håpe på min hjerne i alle fall. Moahaha!

Nei litt humor må man ha!

Hva er det med babyer som bare gjør livet så morro? Ja for jeg har som sagt aldri hatt noe til overs for barn. Ærlig talt, de skriker, maser, griner, er søte når de ler, men det varer vel sjeldent mer enn tre minutter før de begynner å grine igjen. Nå derimot, nå kommer Nataniel og jeg tror jeg skal holde ut grinet! tror jeg. Spørs om jeg egentlig gjør. Ja, jeg har vel å merke ikke skiftet mening om å selv ha barn en dag.. ja det skjer fortsatt ikke.. men jeg gleder meg sykt over en baby og da har vi kommet langt!

Hurra for genene som lever videre! Yay!

Inlegg nummer 168?

2010-03-06T06:41:00.001-08:00

Ja det er det faktisk! Etter mye kjas og mas har jeg bestemt meg for å blogge litt i dag. Ikke fordi jeg har gitt etter vel å merke, men fordi jeg føler for det. Happy nå?

Jeg har lenge gitt uttrykk for ting gjennom bloggen min, tanker, happenings og alt annet som er. Ja det vet du jo. Vi har jod elt både sorger og gleder her, og det er sånn jeg liker det. Jeg liker uansett ikke å drasse folk ned i søla med meg. I det siste har det vært en sykelig negativ bølge som har holdt på å drukne meg og jeg har ikke følt for å blogge. Nå begynner det å ta seg opp, akkurat i tide med våren!
Hurra!

Ja, i dag er jeg lykkelig for at ting har gått min vei denne uken. Litt i alle fall. Det holder for meg. Marielle har besøk av de nederlandske foreldrene sine og de er så koselige og morsomme! Nederlandsk er faktisk ikke så vankselig å skjønne som jeg trudde!
Ellers har jeg sett Alice i eventyrland i går. jeg må si at jeg er skuffa. dDen var ikek inærheten av så bra osm det jeg trodde den skulle være! Det er alltid skuffene, men som jeg tidligere har nevnt tror jeg bare ikke at det finnes noe bedre film enn Avatar. Det skal du leite lenge etter!

Ja også det største va det største da, BABYPOWER! Ja jeg har nemlig blitt tante. IGJEN. Å det er så utrolig kos med noen som deler mine gener, og ja, til tross for at jeg ikke er noen barneelsker så elsker jeg tantebarnet mitt allerede. Ikke minst søsteren min som er liten som få og overlevde fødselen.

Ja her var mye om ingenting. Jeg kommer med litt mer saklige ting senere.

LOVER!!

Torsdag

2010-02-10T23:55:00.000-08:00

I dag er det torsdag, ja og selvom jeg ikke har skole før halv tolv så er jeg faktisk oppe! Hvrofor? For å ta pus til vetrinæren. Ja for noen lærer aldri, og i går rev hun opp så og si alle stingene sine!

Panisk løp jeg til dyrlegen imorges, og dro hjem med en salve. Det er rar hvordan man alltid overdriver følelser når det handler om noen man bryr seg om. Likevel må jeg si at jeg ikke har vært så redd for pus som de jeg var på operasjonen hennes forrige uke. Jeg liker kanskje ikke barn, men babyen min, pus, hun må ha det bra.

Nå som pusekaoset er over er det kansdkje klart at februar ikke kommer til å bli en bedre måned en drittjanuar.. og selvom man kanskje alltid må finne det gode i alt, kan jeg ikke si meg enig i at det er helt mulig i alt jeg har opplevd. I alle fall ikke for meg. Jeg har tidliger ebestemt å spre mer kjærlighet enn sinne, og det står jeg fortsatt for! :)

Helgekos

2010-02-08T13:47:00.000-08:00

Endelig har stresset roet deg, og denne helgen fikk Bergen besøk av Audun og Christian! Fantastisk og endelig ha litt besøk igjen, og jeg må bare si at jege slker disse to søtnosene like mye som de elsker hverandre.

Denne helgen har de lært meg noe nytt, nemlig hvordan man kan le av andres dårlige sider! Det er nemlig ikke sånn at du nødvendigvis abre trenger venner som støtte, men også for å påpeke dine feil. Vi vet alle at den beste måten og lære, det er the hard wau, og dette vet Christian og Audun også! LIkevel er det slik at de finner ubetinget kjærlighet i hverandre, og derfor er alt greit.

Det er godt at man har så bredt spekter av venner syns jeg, noen gråter på skulderen sin, andre kan du gråte på skulderen til. Noen elsker deg, mens andre elsker kun hverandre. Men hei, når har litt man to man love vist seg å være fil? Kun på brokeback mountain når jeg tenker meg om.

Vel uansett, ingen skal dømme disse karene, for de er dønn ærlige, og alkoholiserte tvers igjennom! Hvem andre skal skjønne seg på de enn hverandre? Det er godt det finnes så mange forskjellige mennesker, og ikke minst er jeg glad jeg kjenner mer enn en <3

Dagen derpå

2010-01-24T06:40:00.000-08:00

Da var bursdagsfeiringen over, leiligheten ryddet, og promillen gått ned. I går feiret vi min 21-årsdag, som ironisk nok ikke er før mandag, men fortsatt er den BESTE bursdagen hittil!

Jeg kunne ikke bedt om en bedre kveld! Jeg hadde kjente, kjære, og en sinnsykt god følelse. Det var alt som skulle til. Det beste med å ha det skikkelig kos er ikke bare følelsen du selv sitter igjen med, men følelsene som du ser andre folk sitter igjen med, det er jo bare sinnsykt gøy å vite at andre mennesker koser seg og!
'Kvelden startet med en nokså vellyket gryte av kylling i sur og søtsaus og hjemmelagde vårruller. Det var DIGG!

Jeg hadde fått kake av Linn Marit og Susanne, og den smakte sinnsykt godt! For å ikke nevne at Silje hadde slått til og forbedret muffinsene som vi ikke klarte å lage tidligere. Det mest imponerende, er at til tross for frøken Gomnæs til tider har total alzheimers, husket hun akkurat hva jeg ville ha til den nye leiligheten min og jeg fikk den fine klokka! Hurra!

Martin klinket til med en bok, og selvom den kanskje ikke blir det mest spennende, så skal jeg her, svart på hvitt stå til rette for at grooven til Martin er det mest spennende noen sinne! Ja, for han sitter kanskje bakerst og skjuer seg bak capsen sin, men sammen med jentene så danset han bedre enn noen av mannfolka på scotsman! Ellers kom både Skjalg, Fredrik og Cathrine utover kvelden, pluss pluss, og da ble det bare mer liv! Olav var som vanlig i slaget, og jeg ser snart for meg at han skal erklære sin kjærlighet til Linn Marit, og vi skal få et lykkelig klassepar.. Eller er det bare meg?

Jeg syns definitivt at kvelden var av BESTE slag. Alle kom jo inn på samme utested i tillegg! Nesten. Olav kom i alle fall inn på andre forsøk, og Sigbjørn forsvant rundt hjørnet da vi nærmet oss Scotsman vel viten om at han ikke kom til å komme inn. Ellers var det første fyllekveld med romansen sjæl, Håkon, som imponerende nok tok tak i både flaske og selskap da klokken slo start, og elvom han ikke danset, og har noen år på seg, er han en søtere fyllik enn de fleste.

Man fyller kanskje bare 21 en gang, men jeg hadde ikke hatt noe imot å fylle det flere ganger! Jeg anntar at neste år blir like bra, og jeg er klar for flere fete kvelden med journlalister og masse mer! Elsk til alle!

Happy Times!

2010-01-20T06:52:00.000-08:00

Jess, i dag er det onsdag, og det er en BRA DAG! Vi har hatt skole, vi har hatt diskusjon, dumme spørsmål, dumm eutsagn, og alt annet som følger med.. men vet du? Det gjør ikkenoe!

Vel, jeg har kanskje ikke tatt en helomvending til en positiv daria, men jeg har bestemt meg for at livet skal bli bedre. For i går satt jeg å prøvde å finne fire ord som skulle beskrive meg, og vel, og det var ikke like mange positive, som negative ord som kom til hodet mitt! Derfor, har eg i dag etter å ha presentert mine positive sider, drive opp en mye bedre og mer positiv Daria!

Ja du tror kanskje ikke det er mulig med min negative utstråling, men joda! Hittil har jeg tatt noen korte steg mot bedre humør, og mer positiv innstilling. Trening. Jeg og Linda har meldt oss inn på Sprek og blid, og ja, tilbake til spinning! Det blir fantastisk herlig. Dessuten har jeg bestemt meg for å erkjenne det positive i folk. Alyså ikke bare se at de er det, men også legge merke til det, og kommentere det. Det spørs bare om jeg klarer å være like positiv som negativ da? Det klarer jeg sikkert. Jeg har trua!

Likevel er det en ting som er vanskelig, og det er jo at mitt inntrykk som person nå sitter håndfast hos alle og enhver. Alt positivt jeg sier blir oppfattet som ironi og veldig mye annet som kommer ut av meg som ikke er fra negative Daria, blir misforstått. Likevel har jeg gått fullt og helt inn for denne utfrdringen, og nå starter bedre tider!

2010-01-18T13:56:00.000-08:00

I dag hadde vi en ny lærer. Marco. Marco har vadde vi vært borti før, som basketspiller, og som person, og vi hadde høye forventninger til faget sosiologi.. som jeg er helt sikker på at han klarer å innfri i dag. Ikke minst fordi Marco virker som verdens greieste person.

Ja, alle som jobber med barn ser alltid snille ut, men når det gjelder han, så virker det aldri som om det finnes noe vondt der. Etter å ha hatt vår første time så sitter jeg igjen med veldig mange tanker. Mest om meg selv som person. Har jeg god nok fokus på livet? Gir jeg alt jeg kan? Er jeg den personen jeg vil være?

Ja for dette med menneske er en underlig ting, og jeg er jammen glad jeg ikke syuderr psykologi! Da hadde jeg vært helt mongolid i hue. Jeg må likevel si, at jeg lurer på om mine venner hadde savnet med om jeg døde i dag. Ikke at noen hadde vært glad til, men hadde jeg utgjort noen forskjell? Hadde foreldrene mine vært stolt over dne personen jeg hadde vært? Eller hadde jeg gått i bøkene som hun jenta som du en gang var god venn med, men som aldri hadde tid til deg lenger... eller datteren som aldri hadde tid til å komme på besøk?

For en god del innlegg tilbake, hadde jeg lagt ut den perfekte teorien min om lykke. For de som ikke husker den så gikk den ut på å få tre mennesker om dagen til å smile, og de tre menneskene ville bli glad, gjøre deg glad, og de ville få tre nye mennesker til å smile. Det er lenge siden jeg har fått noen til å smile føler jeg, og det er kanskje ikke bare været som er grått og trist om dagen. Selvom jeg vil være den perfekte person, snill og hensynsful, får jeg det liksom aldri til.

Det er for mye dritt som kommer mot meg som jeg blir brutt ned av, og ender opp med for få grunner til å få folk til å smile. Folk er ikke snille mot hverandre, eller mot meg, så hvordan skal jeg være snill mot dem? Jeg prøver, men jeg skulle gjerne hatt oppskriften på å være skikkelig grei. Drite i hva folk sier om deg, hvordan de behandler deg, alltid stå fot dey som er rett uansett.. Leksen vår i dag er å finne fire ting som vi står for. Hva står jeg for? Hardt arbeid, strenge regler, mindre morro og mer grin? Det mangler noe spirit i Bergen by om dagen, og jeg har virkelig tenkt å finne den.

IRRITASJON

2010-01-12T11:25:00.000-08:00

Ja, nå er jeg så lei av å vre deprimert å lei så nå skal du få høre..

Ikke bare fikk jeg dårig karakter på mappen, og hadde en dårlig dag på grunn av det, men dagen etter, Fredag, fikk jeg kjeft av sjefen min fordi jeg hadde løyet til henne om ne uviktig! TYPISK. Helgen fulgte med 26 arbeidstimer, og sinnsylt trøtte ben på søndag. Jeg hadde deretter bestemt meg at denne uken skulle bli bra, og den startet lovende, men i dag gikk det til bunns igjen!

Ikke bare våknet jeg med tiårets værste PMS, men jeg kom på jobb bare for å finne ut at jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å klage når skiftlederen er gravid.. Deretter kom jobbens største slask traskende inn døra, hvordan kan dette ende? Det endte ikke bra nei. Jeg fikk brukt pms-klagen så langt at jeg slapp kasselinjen, men det var nok av stres så stå bak å mekke burgere, og etter en stund med mas og irritasjon mellom en viss medarbeider sprakk det begge veier så det holdt.

Er det mulig? Hvordan kan man ansette folk som er TOTALT slasker!?!??!

JEG BLIR SÅ FORBANNA!!!!!

Saken er jo ikek bare at vedkommende er slask, men at sjefen min mener det finnes noe godt i han! Okei da, kanskje som person, men som en arbeider.. WTH!? Han kan jo ikke arbeide! Jeg hater å henge ut folk på bloggen min, men virkelig.. hva er det med mennesker som har problemer med å respektere folk rundt seg? Hvordan har de blitt så selvgode? HVA er galt med foreldrene dems!? Jeg klikker i vinkel. I VINKEL!

Ikke nok med alt stresser jeg som en gud fir at vi har fått ny leilighet. Om den nye leiligheten, den gamle, vasking, husleier, møbler, flytting, kjøring. Jeg blri gal. Det er bare alt for kaldt og mørkt for å ha problemer på denne tiden av året. Forhåpentlig blir det bedre imorra.

Skuffelse...

2010-01-07T14:51:00.000-08:00

Ja hei, det er meg igjen. Jeg lovet dere en blogg basert på dagens karakterutdeling, vel.. da hadde det ikke vært så mye håp for dagens innlegg!

For de som ikke vet det fikk jeg nemlig en D på innleveringen min, A tilsvarer best, F er stryk, og D, vel det fikk alle de andre i klasen min som ikke kunne bry seg stort mer om innleveringen. Kan mildt sagt si jeg var skuffa. Da jeg fikk vite om mange av klassens gode prestasjoner ble det bare værre! Ikke minst når jeg fikk se hvor skuffa læreren min var... hva som skjedde? Gud veit. Jeg vet bare at man burde slutte å henge seg opp i karakterer.

Det var fler i klassen min som ble skuffet for en høyere karakter også, ettersom de var SÅ nære en enda høyere karakter. Hva betyr karakterer egentlig? Ikke at du nødvendigvis er den flinkeste tror jeg. Ja ja, sånn sier jo alle som får dårlig karakter! Vel, de fortjente det jo de folka i klasen min, men sett tilbake på tid så er det ikke nødvendigvis de flinkeste og mest engasjerte som hadde de beste karakterene på ungdomsskolen. Ikke at jeg skal si noe, jeg som alltid streber etter det beste..

Vel bortsett fra å skremme Monika med min enorme skuffelse i dag så har jeg irritert meg over hvordan jeg ikke helt klarer å få tak på elevrådsjobben min. Eller studentstyret, som de så fint vil kalle seg. Jeg meldte meg inn, jeg ville bidra, og hjelpe, og gi, men jeg får liksom ikke noe igjen for det. Mer kjeft enn ros og mer ignorering enn hjelp. Jeg tror jeg bare skal slutte. Jegtror det er på tide å tenke litt mer på seg selv, og litt mindre på alle andre, så blir kanskje alt bedre, likevel. For det er jo tydelig at du kan gi alt, bruke alle dagens timer, strebe for å være best, men det er ikke alltid nok. Kanskje det å heller gi det beste du har simpelten er godt nok.

Natta!

Løpetid!

2010-01-06T15:00:00.000-08:00

Ja, dette innlegget handler ikke om løpetia til pus, noe den forsåvidt kunne gjort.. Den katta er så sur når hun har løpetid! Hun får det også ALLTID etter at Håkon har forlatt Bergen.. makan.. men men.. tilbake til virkeligheten?

Det var virkelig alt for godt med fri! Jeg har løpt i hwele da, og jeg merker at julas spilling og sofasliting IKKE var godt for sjela. Etter å ha hatt abstinenser i en hel uke og drømt om jobben hver kveld, er jeg endelig tilbake på listene. Nå ringer også telefonen i ett sett om alt annet her i livet. om bursdager og feiringer og fester og jobbing og alt. Åssen skal jeg få tid!? Ja det er nok bare et panisk innslag dette her, når uken er omme har det rettet seg igjen.

Jeg må si jeg egentlig ser frem til å begynne på skolen igjen. Tilbake til rutinene, for ikke å snakke om klassen, som man alltid finner noe morsomt i:) haha! Nei, jeg gleder meg litt til utfordringer, og nye temaer, og ikke minst skal vi ha marco som jeg gjennom mitt halvår i Bergen har høye forhåpninger til. I morgen får vi vite hvilken karakter vi får på mappeoppgaven. Jeg gruer meg. Så det blir nok neste innslag, du kan bare stålsette deg med en gang!

Until then... natta!

Godt nyttår!

2010-01-05T13:21:00.000-08:00

Da er det endelig et nytt år, og et nytt blogginlegg! Desember har gått hardt for seg, og julen med sykdom og avslapping. Nå er det likevel pån igjen. 2010 er bloggåret, så bare stålsett deg for mer!

I dag har jeg sendt Håkon hjem med toget, og lagt julen bak meg. Denne julen er første på lenge at jeg ikke har jobbet livet av meg faktisk. Til dels fordi jeg ikke var satt opp, men helst fordi jeg var syk. Ikke minst fordi Håkon var her. Det har vært en veldig koselig jul. Ikke minst har julen, som bestod av to, bevist at man ikke trenger et manntall for å ha det gøy. Det forklarer forresten hvorfor jeg og Marielle alltid har det mest gøy! uansett, det var meg og Håkon, og en perfekt julemiddag!

Til nyttårsaften kom Marielle hjem, og vi hadde besøk av Silje. Det var en kjempekoselig og ikke-alkoholisert nyttår. Den roligste jeg har hatt på lenge. Det var deilig. Jeg kan ikke huske sist jeg var edru på nyttårsaften! Jeg husker fortsatt min første alkoholiserte nyttårsaften på gården til frøken Toreid, med en viss annen Toreid som drakk all spriten min og slo hue i vinduet tusne ganger! Hahaha! Ikke minst diktet jeg og Marit til Lailia, gamlelæreren vår. herlig. Vel, tilbake til nåtiden, vet du hva? JEg lager verdens beste kalkun! Håkon også da, han er en god medhjelper å ha :)

Denne julen har jeg også fått Buzz, og en rekke andre spill (mest takket være Marielle), og det har vært kjempegøy! Må si at jeg noen gang føler meg gammel, når jeg ser at min standard vennegjeng fester hver helg og jeg ikke gjør det. jeg jobber heller og sosialiserer på andre måter. Det har det slått meg på nyåret at det er litt deilig å ta dte med ro. Noen kaller det kjedelig, andre kaller det teit. Jeg syns det er greit. Mens alle lager nyttårsforsetter om å slanke seg, slutte å røyke og vær snill og grei, så er det eneste nyttårsforsettet mitt å vær emeg selv. Jeg blir ikke mindre frekk av å holde det inni meg, bare mer falsk, jeg blir ikke mindre Daria om jeg slanker meg, og ikke blir jeg hyggeligere om jeg prøver.

Så til ett nytt år, nye feil, nye muligheter, og morsomheter. Nye fyllekuler, og latterkramper og alt annet som hører med; Lykke til! Jeg skal blogge om det, jeg lover!

Fakta, eller fiksjon?

2009-12-06T13:48:00.000-08:00

I dag har Marielle og jeg sett på "paranormal activity". Dette er en sånn håndholdt type film, skrekk selvfølgelig. angivelig sann. Var den det? Nei det var den ikke. Det får meg til å tenke på de typiske tingene i livet som vi ser, opplever og hører, hvor vi står og undrer til slutt, hvorvidt det er fakta eller fiksjon? Er det virkelig sånn at jeg har jobbet og jobbet hele uka for ingenting? Ja. Er det sant at hun har gjort alt det arbeidet? Nei, det var meg.. Elsker når folk tar cred for ting som de ikke har gjort. Vel uansett, så er et drømmene da. Noen ganger er de sååå urealistiske at du våkner, og vet du har brukt hele natten på å drømme, andre ganger så våkner du, "er det virkelig sant at du møtte x'en din i går?" Nei selvfølgelig ikke.

I noen tilfeller er det enkelt å skille mellom fakta å fiksjon. Andre ganger så er det bare et slit. Det er et slit å tyde mennesker, situasjoner og hendelser.. Hvorfor kan ikke folk bare fortelle deg det de mener. Det er jo ikke snakk om å danse rundt grøten lenger. Det er en sånn jævla svær suppe som folk står knehøyt i og danser for harde livet! Selvfølgelig er det lett å skille emllom fakta og fiksjon når det gjelder film. Når det gjrelder TV derimot, litt værre. Er folka på realityprogrammer virkelig så sprø? Jeg håper det. Det er godt å leve livet å vite at du mest sannsynlig ikke er den mest gærne som går rundt på jorda.

SINNE

2009-12-04T22:11:00.000-08:00

Nå er klokken 07:14 Lørdag. Klokken min ringte 07:00, men jeg var allerede oppe av sengen før seks. Hvorfor? Singstar og Vassengutane.

Ja jeg har ikke noe imot festing, og alle som kjenner meg vet at jeg liker å feste.. men er det virkelig nødvendig og feste til seks?! Jeg gjorde ikke det i min storhetstid på Vilbergveien, nesten aldri vel å merke.

Jeg og Marielle diskuterte her om dagen at vi virkelig hadde vokst av oss det der med nachspiel. Nå er det bare digg med en burger klokken to, og rett hjem og svime av i senga. Hvem gidder å sitte å drikke til klokka fem for å gjøre det? Vel, naboene våre tydeligvis!

Det var jo ikke bare det at naboene våre drakk etter fire om natta, men at de andre naboene våre på den andre siden av leiligheten hadde nachspiel og! Serr, disse folka er tretti pluss. Dere trenger nattesøvnen! Er det virkelig sånn at nachspiel-tradisjonene kicker inn etter 30? Med fare for å bli gammel og utdatert tar man til seg gamle tradisjoner ved å plage naboene sine med singstar til langt på natt.
Eller er det kanskje bare er de modellene under 1980 som har en trang til å holde på gamle tradisjoner. Som gamle folk gjør.

Det som irriterer meg emst,e r at jeg og Marielle ved flere anledninger har fått kjeft for festing. Hvorfor kjefter de på oss, atv isfester til klokken TOLV på natta når de kan holde på til seks??? Jeg blir helt gal, det er som om all forskjellsbehandling fra barne- og ungdomsskolen bare fortsetter. HVORFOR FÅR DE LOV OG IKKE JEG!?

Vel jeg skal si deg en ting, i kveld skal Marielle og jeg feste selv.. og da er det HÆLA I TAKET! Ja, og med tanke på hvor trøtt jeg er nå, så skal du ikke se bort ifra at jeg blir så dritings at jeg synger singstar til klokken er fem jeg og.

jul igjen

2009-12-03T13:13:00.000-08:00

Ja jeg har ikke giddet å blogge på en stund nå, etter en tydelig opptur! Det er mørkt, mye å gjøre og stresset tar det beste av meg, men lysglimtet i det mørke, nåe r det snart jul ugjen.

Ja det er allerede 3 desember! Om 12 dager kommer Håkon. Endelig. Det som er med julen, og som alltid har vært, er julestress. Masse jobbing. Masse mas, masse skolearbeid og masse mer. Ja jeg prøver å ta alt som en helt som vanlig, men har manglet litt sol i det siste. Jeg ser likevel, at til tross for min utmattelse. At jeg aldri kunne klart det uten Marielle. ja hun har kanskje tusen spørsmål om dagen, og satt op juletreet for to dager siden, men hun lager alltid middag og er en ekte helt!

Ja vi har satt opp juletreet. Du trodde kanskje hun var gærn da du så alle stolene hun har tatt med? Det stopper ikke der. Marielle vil nemlig ha litt tid til å nyet to typer jul. Den nederlandske julen, og den norske. Problemet derimot, er å dra til nederland den 16 desember. Ja, da må man ha inn juletreet tidlig. Spesielt rundt 1. desember! Vi pyntet jo tidligere leiligheten til jul, og det var superkoselig. Hun hang til og med julestjerne opp på badet. haha! NAIVT. Nå lyser det over alt, og varmen i kroppen bare sprer seg når du ser det. Ja, med mindre Marielle har lagt seg da, for da slår hun ALL pynten av. Ja du hørte meg, all pynten.. men ja, hun lager fortsatt middag og er knall. Hun tror barna i afrika for et bedre liv ved å slå av julekosen.... well, so be it.

Ellers har jeg drømt en del de siste ukene. Jeg har drømt om varme, om hunder, om hus og ikke minst mobiler. Det er så deilig å drømme seg bort noen ganger. Jeg har funnet ut at jeg har lyst på nokia n97 mini... SÅÅÅÅ lyst! Men jeg har ikek råd, for jeg fikk jo ny mobil for et halvt år siden. (det er kanskje luksusproblem). uansett, det jeg ahr mest lyst til å reise. jeg fant så billige reiser! Gud det hadde vært så deilig med en uke i spania.. eller riga.. eller bare noe sted varmt. Vel, for første gang i mitt liv har jeg tenkt på regninger istede for ting jeg har lyst på. Det er vanskelig, men jeg føler meg flink.

Vel, det er fortsatt snart jul. Jeg ser på den lyse siden av høytiden. Mennesker som føler så mye tilknytting og bånd mellom hverandre i jula. Jeg har fortsatt vondt for å føle julen på meg da.. Det har vært mer stress en kos, og det er jo ikkeno snø i bergen! Det er surt og kaldt men ikke noe snø. Selvom juletreet og pynten er knall, vel.. jeg må si jeg bare lengter etter litt fri. Jeg tror både kjærleiken og avslappingen kommer med Håkon fra østlandet. Det gleder jeg meg til!

Mandag, del 48

2009-11-23T10:33:00.000-08:00

Ja i dag er det mandag igjen. Jeg stod opp med verdens ekleste følelse og hadde geentlig bare mest lyst itl å sove igjen.

Jeg stod likevel opp, så pliktoppfyllende som jeg er hadde jeg ikke tenkt til å gå glipp av en dag på skolen. Opp å stå, fikse det umulige håret, og ut i bergensregnet. Ikke overraskende så stod jeg å venta tjue minutter på bussen. Kom akkurat tidsnok på skolen. Flott. også ukens oppgave. Gruppeoppgave. Nais. Jeg syns ting går så mye fortere når jeg jobber alene. Etter mange timer med Per Christian, som jeg egentlig liker.. var jeg dritt lei pepperkakehuset.

Je gkom hjem og fikk litt alenetid, og da var det nesten så jeg sovnet. Heldigvis for meg kom Marielle hjem å vekte meg. Likevel, du vet når du føler at i dag er dagen, dagen hvor noe du ikke liker kommer til å skje? Dagen du går rundt med en ekkel klump i magen? Det var i dag ja. Jeg trodde jeg hadde overlevd, men da mailen fra huseieren rullet inn for noen minutter siden, og jeg leste at vi måtte flytte ut i februar.. Vel, ja der var det. Du slipper bare ikke unna skjebnen. Du kan gjemme deg, rømme fra den, prøve å sove den bort.. men den tar deg alltid igjen. Alltid!

F a e n.

Svinis

2009-11-19T14:10:00.000-08:00

- Ja, Carl Erik har virkelig hatt grise-uflaks, smalt det fra studieveilederen. Han skulle spøke om læreren vår som ligger hjemme å vrir seg med svineinfluensa.

Spørsmålet er, hvor seriøst tar egentlig folk svineinfluensa? Jeg mener, folk sier jo at de ikke er redd og at alt bare er tull. Likevel så er vaksinekøene fulle, og folk står utenfor vaksinelokaler til de ikke kjenner tærne sine lenger. Det står folk utenfor storinget å tramper og hoier på grunn av svineinfluensaen. De roper vel ikke, -Hei! Vi bryr oss ikke om det!?

Nå er jeg så lei svineinfluensaen. Ikke fordi jeg ikke er redd, eller ikke tar det på alvor, eller fordi jeg ikke bryr meg. Rett å slett fordi nå er jeg SÅ sykt lei av å høre så masse dritt om influensaen.. Det er farlig, det e rikke farlig.. du trenger ikke ta vaskinen, vaksinen er farlig, alt er farlig! Vet du hva? Livet er farlig!

Det er så mange ting som er mer farlig en svineinfluensaen. Voldtektsmenn? Mordere? VANLIG influensa? Det er virkelig så mye drama over ingenting. Flere folk dør av vanlig influensa, og masse nordmenn dør? De dreper jo nesten seg selv med bekyrminger tenker jeg .. Virkelig, folk dør i afrika hver eneste dag, og ingen skriver nyhetsoppslag om de.. Ja, og kanskje når vi har levd med svineinfluensa i noen år så går den inn i mengden og.. virkelig.

Alla som inte dansar er voldtektsmann?

2009-11-16T13:18:00.000-08:00

Ja vi elsker alle sangen fra maskinen som lyder, " alla som inte dansar er voldtektsmann"... det folk ikke liker derimot, er voldtektsmenn.

Jeg skal selvfølgelig ikke si at jeg har sett en voldtektsmann i dag, men jeg har sett en rettsak. En sak om en angivelig voldtekt som skal ha funnet sted i Bergen for ett år siden. Mannen har allerde blitt dømt for to års fengsel av lagmannsretten, anket saken for tingretten. I denne rettsaken satt NKF-journalistikkstudenter.

Jeg må si et det var fem timer, med en million uttrykk. Å tenke på at det sitter en jente der og gråter fordi hun må fortelle jury, dommere og tilskuere om hennes vagina, tiltaltes penis, etc.. Det var helt sykt. I dag har jeg hørt en erigert penis vært omdiskutert som et fruktfat som du deler rundt, og sjeder og vagina og annen personlig info delt ut som godteri den 31. oktober.

Jeg syns det værste med rettsaken er å sitte å tenke på hvem som har rett og hvem som har galt. Sitte å hør epå advokater som griller både skyldige og uskyldige i alt. Hvor fant du trusa di? hadde du noen klær på deg? Hadde du erigert penis? Hadde du din penis inni hennes skjede? Det var gråt og diskusjon, og det som kunne vært en hvilket som helst hotellfest, som ble noens mareritt..

Hvorav hvem løy, og hvem var uskyldig vet vi jo ikke ennå. Jeg vet i alle fall at det ikke skal så mye til før det gale skjer. Ikke minst at du kan saksøke hvem enn du vil, og selvom voldtektssaker er de i norge som blir minst domfelt så er det bra at jenter gjør det. Det er snakk om ryktet, selvbilde, og det som er av psykisk helse. Så tenk på flelsen at noen som har gjort deg noe galt kan gå rundt å gjøre andre noe galt? Det er feil. rettene r ikke hevet.. men rett skal være rett!

Forhold på skinner

2009-11-15T14:19:00.000-08:00

Under andre verdenskrig førte de bort kjente og kjære i trange togvogner til konsentrasjonsleirer. Togvognene har mye mer plass nå til dags, og du ender ikke opp død eller torturert. Jeg føler likevel at de togvognene fortsatt lemper med seg dine kjære.. og det føles virkelig som et århundre til du skal se dem igjen.

Ja jeg snakker selvfølgelig om mitt kjente og kjære avstandsforhold. Det skal da sies, at selvom NSB hele tiden tar han med seg til Oslo, så tar de jo han med seg til Bergen og. Det triste i det hele var at i dag, da jeg stod i farvelstatus nede på perrongen, så snudde jeg meg, bare for å se at titalls med andre gjorde det og. Kjærestepar altså. Tjener virkelig NsB på at så mange dumme folk bestemmer seg for å ha avstandsforhold?

Ja for da jeg stod der og klemte min kjæreste farvel, stod det et par to meter unna og gråt, Hvem vil bo femti mil unna hverandre for åstå å gråte en gang i måneden eller mer? Det stod til og med et par på over seksti år og kysset farvel da jeg dro hjem denne kvelden.. hallo, dere har ikke lenge igjen å leve, ikke gi inn for et avstandsforhold da!? Ja, jeg skal ikke si noe når jeg har et selv.. men hallo. seksti år?

Så, det er kanskje litt overdrevet å sammenligne nsb med 2. verdenskrig. Så ille føles det likevel av og til. Jeg skal likevel inrømme at de gjør mye bra og. Det er jo folk som forundrer meg. FOlk som tør å leve femti mil unna hverandre, i noe som til tider minne rom ekstrem stor ensomhet. Hallo, man lever bare en gang! Where is the love? Jeg skal i alle fall aldri ha et avstandsforhold igjen, Vern om de du elsker, og deg selv. Ja, og ikke skriv noe stygt om NSB, karma's a bitch!

Muffins- Champions

2009-11-14T10:54:00.000-08:00

Det har lenge vært kjent viten at muffins ikke er min store greie. Alle som kjenner meg vet også at det er tungt for meg å ikke være flinkest i alt. Så i dag, har jeg mestret muffinsbaking!

Skal likevel ikke legge skjul på at store hendelser aldri kommer uten hjelp, og det er vel ingen hemmelighet at Håkon var den medsvorne under bakingen i dag. Når en mann har bestemt seg for å mestre noe er det uten tvil veldig tungt å feile, så det gjorde vi absolutt ikke. Muffinsene våre, med banen og sjokolade ble ikke bare dritgode, men mektige nok til å mette et U-land. (eller et utviklingsland som Renold ville tvunget meg til å si..)

Historien starter for mange mange maaange år siden, da jeg i min unge alder elsket å bake. Særlig elsket jeg ideen med å putt ekakopulver i alt jeg laget, til det var tjukt som smør, og mor bare satt der og jafsa på alt det tørre jævelskapet, fordi hun ikke ville såre sine barn. Pannekakene på tiden skulle være med oboy skjønner du, og minst tre cm tjukke! JA, og mildt sagt ble ikke muffinsene noe bedre. Problemet der var alltid det helvetes papiret. Det ville liksom ikke slutte å sitte fast, brenne seg fast, eller gå i oppløsning for den saks skyld. Jeg hadde for lengst slått fra meg tanken på å lage muffines i fremtiden. Helt til noen uker siden..

Ja for noen uker siden skulle enmlig Silje komme innom før Ulriken-kampen mot Gimle. I kjent søndagsstil, og kjærlighetssorg-stil tenkte jeg at søtsaker selvfølgelig var den rette veien å gå. Vi kunne jo ikke lage boller, for hvis det er noe NKF-elever får nok av, ja så er det boller. Så da ble det muffins. Etter mange år tenkte jeg at forbannelsen over muffins var borte.. mend et var den altså ikke. Resultaten ble noen gummiliknende jævelskap som smakte egg. Det kurerte verken bergensvær eller hjertesorg for å si det sånn. Ulriken tapte til og med med over 60 poeng den søndagen.. Typsik uflaks!

Så i forrige uke så bestemte jeg meg for å lage muffins med Marielle. Alle søtsaker hun lager blir jo gode, men marshmallows/sjokolade- muffinesene våre ble en tørr opplevelse uten like, og mesteparten av de ligger fortsatt igjen i bunnen av ovnen. Så lovte Håkon meg å komme å vise meg hvordan jeg skulle lage ordentlige muffins. Ja, komisk når du tenker på at han er en mann. Men ja, vi klarte det! Med min hjelp selvfølgelig. Så uten tvil, så er det jo sant at kjærligheten løser alt. I alle fall muffins!! Så nå skal jeg nyte helgen med mongosvære muffins.. og fortvil ikke, oppskrift og bilder har jeg til deg også!

Sjokolade- og bananmuffins:

ca 15 stoore muffinser

Ja det betyr at du må ha store muffinsformer.
Husk å blande alt det tørre, og det våte hver for seg, og bland det sammen mot slutten, ikke så mye, det skal ikke være vispet til døde.
Stekes på 220 grader i ca 20 min :) lykke til!

9,5 dl hvetemel
3 dl sukker
6 ts bakepulver
en stor klype salt
300 gram hakket sjokolade

2 Egg
1,5 dl olje, (rapsolje)
5 dl melk
3 moste bananer

Dette er såkalt Amerikanske mongostore muffins! Husk å ha med en medhjelper:)

Lost and found.

2009-11-11T13:38:00.000-08:00

Du vet det gamle ordtaket, en manns søppel er an annen manns skatt? Vel, jeg har funnet ut at nederlendere tar det liiitt for bokstavelig.

Jeg har ikek stusset mye over den herligheten som bor i huset mitt, hun er litt småsprø, litt smådistre, og hører ikke på det meste jeg sier til henne. Til gjengjeld er hun morsom, sprø på en god måte, og den ebste samboern noen sinne. Nok om det.. Marielles store kjærlighet for skjulte skatter er unnværlig. HUn finner ting, som ingen andre bruker, og ser behov i det.

Alt startet en kveld vi var på fylla. Skikkelig, og vi kom bort til gamle sats borte ved høgskolen. De drev å pusset opp, og utenfor containeren så fant vi to små ikea-barnestoler. Disse var selvfølgelig så flotte at de bare måtte være med tilbake til leiligheten! Vel, de er lure, og de har hatt sine bruksområder. Så dette var snakk om en godt stykke søppel, eller.. skatt.

Her om dagen kom hun hjem med en knippe med skrujern på. "du aneri kek hva jeg fant på bakken!?" Jeg måtte le da jeg så det, men da hun informerte om at hun bare måtte plukke det opp, etter som det var noe "shiny" som lå på bakken... well, so be. Dette var jo noe jeg trodde hun aldri kunne få bruk for, siden hun ike har peiling på verktøy vel å merke.. men jeg visste ikek at hun kom til å trenge den tidligere en noen gang tenkt.

For en time siden sendte jeg henne nemmelig ut med søpla.. Hun var ikke borte noe merkbart lenge, men entreen hennes inneholdt ordene.. " se hva jeg fant!!!" .. og ja, det måtte jo være fare på fære. Det er en barstol. En høy, halvmeter barstol som nå står i stua vår. Me dargumentasjoener om atd en kunen brukes som dokø-ventestol. Ja, og litt mer. Denne hadde stått ute i fler euker, så nå kunne hun endelig ta den med seg inn. Så bra at leiligheten vår er blitt et hjem for husløse stoler.

Haha. Så, en manns søppel er en annen manss skatt? Jeg trodde det gjalt damer.. men heim det gjelder stoler og. Så bare feel free to dump them i nærheten av danmarksplass. Så skal jeg love deg det kommer en smilende nederlender og tar seg av dem!

Pysa.

2009-11-10T12:17:00.000-08:00

Du vet hvordan det er musesesong hvert eneste år, og alle løper til nærmeste jerniabutikke for musefeller. Vel, tror du ikke kanskje musene snart har lært at de skal holde seg unna fella? Kanskje vi alle burde lære å holde oss unna fellene.

Ja for det er jo et faktum at vi alltid havner i de samme fellene. Ubrukelige mannfolk, utnyttende sjefer, vanskelige venner og grandiosa til middag selvoom det bare tar ti min å lage en salat. Så hvordan skal du unngå å få klapp på hånden i det du vet du gir deg ut på bekjent terrirorium? Si nei. Si nei til folk, si nei til søstra di, og si nei til sjefen din når du vet du har bedre ting å gjøre.

Hva styrer denne idiotiske trangen til å begå samme feil om og om igjen? Jo, selvfølelse. Selvfølelse og samvittighet. SS. Det er nemlig ikke uten tvil at grunenn vi sender venniner ut i stygge kjoler er for at vi ikke har samvittighet til å si "sorry, nei, det ser ikke bra ut!" eller hva med å gå ut med ubrukelige mannfolk? Det hjelper ikek syns synd på dem, bare si nei! Tapere forblir de uansett.. og sjefen din? Jo h*n er sjef for en grunn, og kan da jobbe de ekstra timene selvom h*n har vært på jobb hele dagen. Det er en grunn til at de får mer lønn enn deg.

En del av det å være en venn er å støtte dine venner hver eneste gang de har gjort noe galt, igjen. Du støtter meg, jeg støtter deg.. og all denne støtten, vel den går bare rundt for å få folk til å føle at de ikke har gjort noe galt. Hva leder dette til? Jo, at vi gjør det igjen! I dag sa jeg nei for første gang, og det føltes herlig. Så si nei, si et er feil, og ikke la samvittigheten eller selvtillitten din ta overhånd mer. Due r bedre, du fortjener bedre, og du kan bedre!

Ps, ikke si nei når du burde si ja da.. da har diu bæsja på leggen.

Krig og kjærlighet.

2009-11-09T08:01:00.000-08:00

Det forundrer meg lite at folk bruker kjærlighet og krig i samme kontekst. Selvom det alltid forundrer meg at folk bruker hat og kjærlighet mot hverandre.

I dag er merkedagen for fallet av Berlinmuren. Ellers må jeg ærlig inrømme at mange andre gode ting skjedde i 1989, Marielle ble født, rullebåndet kom til Norge.. og ja. Jeg kom jo med storken som mamma alltid pleier å si. Når jeg ble født var mannen i mitt liv 7 år. Noe som er rimelig komisk åtenke på. At han faktisk kanskje kan huske når Berlinmuren falt. (til tross for alzheimersen)

Ja, vel jeg vet lite om hva som skjedde det året han ble født. Det jeg likevel vet er at det skal lite til før skjebnen kicker inn. I 20 år har vi gått rundt på samme klode, i hver vår by, og ikke ant at fremtiden skulle bringe oss sammen. Ja, vel det her begynner å bli litt for poetisk, så jeg skal tone det ned. Poenget er likevel krig. Ikke at jeg er for krig, men jeg tror Håkon har opplevd litt krig i de siste månedene.

De som kjenner meg vet jo at jeg kan være irriterende og slitsom uten like, og masete. Ja, og han slipper ikek akkurat unna. Det slår meg at i alle forhold gjør vi jo det mennesker har gjort hele livet, å krige for vår sak. Vel, noen kjemper kanskje, jeg kriger. Så er det bare å stå i gjennom blod, svette, og tårer for din egen sak. Noe mennesker har gjort hele livet. jeg tror derimot, at folk skal slippe å dø for min stahet. (jo, jeg lover)

Så bloggen i dag går ut til mannen i mitt liv, som jobber på spreng for å holde hodet mitt unna krigen, og han prøver forgjeves så hardt. Så jeg håper dere sender ut tankene deres til mannen jeg elsker, for nå har han til og med holdt ut et halvt år. Han er uten tvil den beste mannen på jorda, og til tross for vanskelig kjæreste, så er han jo perfekt. <3<3

Helgekos

2009-11-08T10:45:00.000-08:00

Da var enda en helg over. Snart i alle fall. Det har ikke vært mye tårer og mas denne helgen, tvert imot bare masse masse å gjøre.'

Denne helgen var nemlig Solvår på besøk! Gud som jeg savner gamle venner, Solvår har jeg ikke sett siden ... lenge! Vel uansett så stod det mye på agendaen denne helgen, ikke minst opprettholde jobbinga. Vi tok turen opp på fløyen, som begynner å bli litt utdatert (og dritkaldt). Vi har handlet, vi har sett på kino, og ikke minst vært innom alkoholiserte steder. Fem om dagen sant?

Ellers har den denne uka slått meg hvor mye vennekretsen min har forminsket seg ved flytting, det e rhelt sykt. Etter ti år på sørumsand, og 15 på østlandet var den såååå stor, og her i bergen strekker den kanskje til femten mennesker. Jeg syns det er litt herlig jeg. En herlig gjeng med mennesker er det i alle fall. Kombinasjonen mellom mine gamle og nye venner viser seg også å være ganske knall:)

Ellers har jeg denne helgen nådd et nulltoleransesteg når det gjelder en på jobben min. Jeg er så glad i mange av de på Burgern, men en ligger tynt ann for et Daria-raserianfall altså.. serr! Ellers må jeg si at resten av gjengen bare blir bedre. Jerniamiljøet har også gått litt opp og ned i det siste, og jeg lurer en del på hva jeg skal gjøre neste år. Grunnet jobb og Solvår, så jeg skal mildt sagt si deg at jeg skal sove som en stein denne kvelden!

Denne helgen har også Marielle overraskende vunnet i Monopol. Helt sykt! Hva skjer liksom? Og ja, det beste... DARIASPILLET! Ja, Cassandra tok oss nemlig med på et nytt utested her i Bergen (for min del) Kong Oscar? ja, annyway, her spiller man biljard, og DART! Hvordan spiller man dart? Aner ikke! Men vi klarte det! MedDariaspillet. Og vettu hva, jeg traff midten! Helt sant!! Hahha.. kuuunge. Selvom jeg senere fikk vite at greia med Dart ikke er å treffe midten... ehh, whatever.

Ellers har jeg begynt med min vante uting igjen, Mamma-vitser. Dette er bare silje sin skyld. Hun appelerrer til det onde i meg med sine mammavitser! Mora di ja... jaja. uting.. men the beast is out! Om fire dager kommer Håkon, gud som jeg gleder meg til det!

Forventnigner

2009-11-04T13:47:00.000-08:00

Når du er liten drømmes det om at du skal bli en lege, en kjent sportsstjerne, eller kanskje bare klare skolen.. når du blir eldre er det ikke lenger en drøm, da fylles livet vårt med forventninger.

Nå er det ikek lenger mamma og pappa som har forventninger om at du skal skinne, men alle andre rundt deg. Du skal prøve å se bra ut for at du ikke skal være den stygge venninnen, samtidig som den herlige kjæresten. Helst være den smarte datteren, den flinkeste eleven, og den beste venn.

I mitt liv så har jeg lenge vært opptatt av å lede. Styre, sjefe, og ha noe å si. Dette er mildt sagt ikke like enkelt. Det kreves at du skal være objektiv i en hver sak, at du skal ta til deg, og sette regler. Ikke misnt være seriøs og streng nok til at folk skal ta deg alvorlig. Samtidig må du ikke glemme å fortsette å være alles solstråle.

I en voksenverden med jobb, kjæreste og alt som følger med... så er det ikke en tur i skogen å prøve å ta over verden akkurat. Etter alt er unnagjort, så skal jeg love deg at noe er galt. Hvem skal du få kjeft av? JO sjefens sjef. Det er alltid en av dem! Når du da har gjennomgått, fårr kjeft, ryddet opp, og gjort mer enn det du ville, så kan du endelig legge bena på bordet og trøste deg med, at du er en god sjef. Eller kan du?

Nei. Du kan belage deg på å gjøre bot for at du er en bra, eller det andre mener, dårlig sjef. Du må stå til rette for at du velger feil folk til jobbene, er du ikke streng nok? Ikke flink nok? Folk skal alltid finne det lettere å gi deg ris, enn ros. Kanskje det er karma siden du aldri fikk ris som en unge, bare ros for at du klarte å lese, og tisse på egenhånd.. så derfor får du masse nå. Fordi du tok deg tid til å tisse, eller har du kanskje ikke lest reglemanget?

Det beste med forventninger er at du alltid tror du skal klare det bedre neste gang. Vet du hva? FOlk forandrer seg ikke. Du forandrer deg litt, men ting blir alltid det samme. Så kanskje er det på tide å sette foten ned for ris, og ta det som en mann. For innerst inne, så lenge du gir det beste du har, er det virkelig noe mer å utsette da?

Get over it

2009-11-02T13:38:00.000-08:00

Da jeg begynte på skolen satte læreren min fort opp en regel som hun kalte nulltoleranse. Mest fordi jeg snakket like mye i mine yngre dager, som jeg gjør i mine eldre... men hva skjer med nulltoleranse nåtil dags? Når skal folk innse at de ikke lenger går på barneskolen? Ja jeg skal ikke skjule at til tross for min plettfrie oppførsel (haha), så finnes det menensker på denne jorda, og i denne byen, som jeg misliker. Det finnes mennesker som ikke klarer å rette seg etter flertallet. Som ikke klarer å skli inn i mengden, eller holde kjeft.

Voksne klager ofte over "ungdommen nå til dags" .. men virkerlig... hva skjer med noe av ungdommen nå til dags? Mas, klaging, syting, mer mas... er det mulig? Hvor gammel er du!? Jeg skjønner at folk klager over ungdommen, når det er ne tydelig grunn til å mistenke både dårlig oppdragelse, og minimalt medfølelse for andre mennesker? Hva går gjennom hodet ditt når du sitter i en mengde, og bare tenker på deg selv? Når du bor i Bergen, og klager over regn? Når du sitter med en mengde mennesker som skjønner hva som er galt, men bare ikke du?

Om du lider av noen av disse symptompene, ta en titt inni deg selv, og tenk deg om i to sekunder; Ville du vært din egen venn? For selv om jeg stresser, og har lite tid til mine egne venner, vet de at jeg er der. De får den støtten de trenger, og det liker jeg å tro at andre mennesker jeg omgås med føler og. Hvis du ikke vil være din egen venn, så hva er det du gjør galt? Kanskje det bare handler å smile litt mer. For selvom du bor i regnværsbyen, er det solskinn å finne i de fleste om du ser etter. Unntatt deg for øyeblikket.

Get over yourself. Det er ikke et enmannsrollespill dette livet. Alle trenger teammates..

- Dette er ganske fordummende

2009-10-28T06:13:00.000-07:00

Det er helt sant. Du kan ikke bruke reklame for vinning eller for din egen del. Han tuller sjeldent, og stemmebåndet får optimal trim for hver økt. Kan det være noen andre enn Carl-Erik Grimstad?

Ja jeg er ikke fan av skole i dag, det er en utrooolig lang dag og du trenge rikke akkurat putte mynt på denne mannen for at han skal fortelle deg forskjellen mellom rett og galt. Jeg må likevel inrømme at til tross for alle de langtekkelige sakene, er dette en mann om brenner for sakene sine. Pressetikk på toppen! Carl-Erik flyr rundt hle norge for å informere alle Norges Kreative Fagskoler om etikk. Blir han aldri lei? Det blir jeg. I dag.

Noe sier meg at jeg skulle ønske jeg kjente Carl-Erik som en ung mann. På vår alder. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan han hadde vært i forhold til oss, men noe sier meg at han kanskje hadde vært en snik med alle de rette løsningene. Han er en av de som virkelig kan å motivere til vanlig, bare ikke i dag. Det beste er jo at han er uvenn med Ari Behn. Hvem er egentlig ikke det? Han er jo motbydelig. Likevel er det alltid like morsomt hver eneste gang han skal a for seg denne mannen. Som er kronisk depriimert eller whatever. Morro.

Mer morro er det at hver eneste gang han kommer inn klasserommet vårt klarer han aldri å få pcen sin til å funke på headeren på denne mac-baserte skolen. Hvordan den mannen finner glede, provokasjon og sinne, i en enkel PFU-sak, det er bare herlig å høre på. Men når prosjektoren først funker må jeg si at jeg lurer på om man ikek burde legge inn en restriksjon for antall lysbilder pr undervisning... Ikke minst er det herlig hvordan mannen elsker å finne enkeltpersoner i samfunnet, og slakter deres oppførsel. Som en kokk med en kjøtthammer kan du lett bli en kotelett for Carl-Erik. Så pass deg!

Jeg liker studiene mine. De er garantert verdt de 80 000 jeg må betale i året. Det er så greit å vite at du har noen som står fremme foran en tavle som vet hva de snakker om. Som skriver for de store avisene, eller de små, som jobber for tv2 og har erfaring. Jeg som hadde så lyst til å gå på UiB. De som har det værste journalistikkstudie i manns historie?! Ikke minst som skal skrive en featuresak til jul, den eneste saken de har skrevet i år? Skjønner ikke universitetene at det er feil å lære seg å skrive, gjennom å lese!? Vel, som Carl-Erik har uttalt en annen gang,

- Dette er helt kokkelimunke!!

Hjulene på bussne de går..

2009-10-27T15:31:00.000-07:00

Rundt og rund? Ja. Bussen her i Bergen går også rundt og rundt. Tide er aldri i tide! Likevel så har jeg funnet ut at bussene her i byen er like messed up som hodet mitt.

Hjem går det nemlig en buss, 90-bussen. Tar jeg den så stopper jeg rett utenfor trappeoppgangen min, og er hjemme. Herlig. Rekker jeg ikke 90-bussen derimot kan jeg ta en av 20-bussene. Når jeg tar disse må jeg da gå et like stykke, men er hjemme før eller senere. I dag, når jeg løp etter 90-bussen, og ikke rakk den gikk det opp for meg.. ja dette er livet mitt. Jeg vil ta den letteste korteste veien til målet, men før jeg vet ordet av det sklir sjansen ut av hendene mine pga noe annet. Så må jeg finne en annen vei til målet (20-bussen) og ja, nå ender jeg plutselig med å gå opp, under og over for å komme meg hjem.

Ettersom jeg satt på 20-bussen og den ble stadig fullere på den korte veien hans, så var det jo klart. Jeg vil jo egentlig aldri ta 20-bussen, så hvorfor gjør jeg det? For noen ganger kommer ikke den korte lette veien når du vil det, og vi velger en annen vei, kanskje tilsynelatende lett, men mye mer komplisert. Det er så typisk. som i hele sommer, har jeg hatt lyst på besøk fra vennene mine, men de kunne ikke komme. Med alt for mye fritid og alt for lite penger fikk jeg en jobb til, og nå er bare helgene mine bombaderte. Nå, nå vil vennene mine komme på besøk. Nå når det er håpløst å få seg fri, og jul og eksamen er rett rundt hjørnet. Som der evet elsker jeg alle mine venner, men istede for å ta den enkle veien, som var et "nei sorry det passer ikke", er jeg kompis og sier ja, og må nå løpe over stokk og stein for å få alt til å passe. Vel, jeg gleder meg enn dog når de kommer.

Neste uke kommer Solvår og hun har jeg ikke sett på over et halvt år! Helgen etter kommer Håkon, og deretter kommer Marit! Hurra, det blir gøy:) Selvom det begynner å bli passe tørt å vise østlendingene fjell etter fjell for hver gang. haha. Østlendinger! Nei.. Jeg innså på veien hjem etter 20-bussturen min at jeg neppe kommer til å slutte å ta den likevel. Det her er jo virkelig sånn livet mitt har blitt. Jeg satser før eller senere på at jeg blir supermann!

Åpenbaringer og tårer

2009-10-26T14:52:00.000-07:00

Det har vært blåmandag på mange nivåer i Jonas Lies vei i dag. Heldigvis for åpne jenter så løser tårer alle problemer.

Når man bor sammen med noen, så går det på godt og vondt. Alle veier. Følelser, meninger og ikke minst vindusvask. Uansett så er jeg glad at jeg til syvende og sist kan trøste meg med at jeg har et godt forhold med noen jeg stoler på, some r ærlig med meg, på godt og vondt. Samtidig som jeg sitter med en god følelse på denne tunge dagen, så må jeg si at jeg skulle ønske at flere av mine nærmeste kunne ha en god følelse som denne.

Marielle har vært tidenes investering å bo med. Både på godt og vond. For selv om hun ikke klarer å vaske vinduer, hører på grand prix musikk hele tiden, og ikke orker å gå opp på loftet med klærne.. er hun en skatt. Det var da med tungt hjerte, at jeg gikk rundt og ikke kunne gjøre hennes blåmandag noe bedre. Ikke overraskende endte det også med at jeg selv ble trist og vi klemte det fra oss.

Etter mange samboer-forhold må jeg si jeg er glad at jeg endelig bor med noen jeg kan snakke om alt med. Noen som snakker rasjonelt, ikke kritiserer deg (med mindre det gjelder vindusvasking) og ikke minst noen du har latterkrampe med en gang hver eneste dag! ja jeg og Marielle har det mye gøy, og ikke minst har vi spillgalskap. Vi nyter fyllekveldene våre til det fulle, og søndagene våre enda mer. Det er så vanskelig å finne noen du trives så godt med. Selvom jeg unner alle det.

Ja, så dagens budskap er, ikke gi opp, for den rette finnes! Både på godt og på vondt. Den rette vennen, den rette mannen, den rette leiligheten, alt. Ikke gi opp før du finner det! Nå har jeg i alle fall to av de tre. Ja, det er definitivt lov å elske på mange nivåer:)

kaos i solskinn

2009-10-25T02:41:00.000-07:00

Nå har det vært solskinn i Bergen i to uker. Jeg har innsett at selvom jeg har gitt en million løfter om å blogge mer, så strekker ikke tiden til. Likevel, er det ikke bra med en bra blogg istedenfor femten middelmådige? Denne uken hadde vi besøk av Sjefsedaktøren for Megafon. Megafon er bergens svar på =OSLO. Denne korte tilsynelatende merkelige mannen, var så full av spennende historier om hvordan en skulle bli en bra journalist. Likevel mener jeg nå vi har hørt alt før. Det han også sa var at alle burde blogge. Hei, det gjør jeg jo! Da sa han, at bloggene våre burde fremme oss som journalist, og ha et bra tema.. vel... det har det vel ikke? Bloggen min handler kanskje om alt, men jeg tor likevel at det viktigste her er avdekket. Nemmelig, mennesker, følelser, relasjoner, og mine venner. Man vet aldri hva man skal kalle en venn om dagen. Siden jeg flyttet til Bergen har jeg fått nye venner, og mange av de gamle har listet seg i skyggen. Det er lett å se når folk ha rintensjoner med vennskap, eller bare bruker deg. Jeg er heldig jeg bor med Marielle, og har Håkon. Så vet jeg uansett alltid at det er noen der. Eller sksla jeg ikke si jeg ikke liker mine nye venner her i byen. Jeg liker dem. Mine nye venner, jobbvenner og alt annet. I dag må jeg likevel si at jeg er lei at skjebnen snur for de menneskene som ikke fortjener det. Hvorfor har det seg sånn at snille mennesker fortjener å bli dumpet, oppleve at de mister sine nære, eller gjennomgå store helseproblemer? Samtidig sitter det mange "slemme" mennesker der ute som bare vasser i penger og velværet. Jeg tror kanskje gud har mistet styringen litt der opp, og hvis du trenger hjelp, så vet du hvor du finner meg sant? Nei, jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Jeg vet bare at du som sitter der, med hjertevondt. Du skal vite at det alltid er noen som bryr seg om deg. Det var det for den ikke-temabaserte bloggen for i dag. Litt rot, som med oppi huet mitt... jeg jobber med saken her..

Journalisthaien

2009-10-12T08:38:00.000-07:00

Nei jeg snakker ikke om nådeløse VG-journalister eller skamløse hollywood-skandaler. Vi snakker om journalisthaien til Monika. Jeg har lenge vært fan av Monika.

MOnika har mange gode sider, og ikke minst er hun en sterk lærer og journalist. Hun har mange morsomme sider. I dag hadd ehun ikke bare ryddet opp i skrivebordet sitt som så ut som en floke av et garnnøste, men hun skapte journalisthaien. Ja, dette er kjedelig nok en oppbygging for oss studenter, noe jeg ikke skal gå inn på.. men denne "haien" var virkelig dagens og fortjente en spalte i bloggen.

Må si jeg er fornøyd med utvalget vi har av lærere. Alt fra Monika til Rolf som jobber i kommunen og motsier seg selv hele tiden. For ikke å snakke om Carl Erik som reiser norge rundt og underviser etikk som om det skulle vært rettslære. Noe det kunne vært, likevel er det herlig at han er så engasjert. Ikke minst er jeg glad for at jeg har en klasse hvor vi alle kan drite oss ut og le høylytt av oss selv, og hverandre.

Likevel, dagens viktigste tema er journalisthaien, og dens viktigste oppgave, jo; å bite seg fast i leseren! Det kan du se der det drypper blod ut av munnen på den. La oss nå glemme fortellerfisken, journalisthaien har utdanket den for alltid!

Følelser på villspor

2009-10-06T04:50:00.000-07:00

Du vet de dagene det meste går galt? Vel, nå har det vært sånn i noen uker.. Denne uken føler jeg meg utilstrekkelig. Jeg føler meg for kort, for liten, og ikke hjelpsom i det hele tatt. Denne uken har jeg insett at man ikke kan være en bra venn, samboer, kjæreste, arbeider og elev på en gang. Det som er værst er at jeg har insett at alle mine mangler spilelr ut på den personen som er lengst borte, og den som ikke kan gjøre noe med det i det hele tatt. Jeg blir så stressa av å ikke ha svaret på alle oppgavene vi får på skolen. Jeg brenner for å bli en journalist, men hver mandag er som en ny hinder. I nyhetsverkstedet så blir oppgaven vankseligere og vanskeligere for hver uke. Denne uken trodde jeg at jeg var klar, helt til oppgavene ble værre igjen. Utenriks. Jeg er en sterk tilhenger av humørsvingninger, ikke tilhenegr kanskje. Jeg bare har det. Alt jeg prøver å mestre, prøver jeg ås kjule stresset mitt, stresset mitt flyter igjen ut i en opphisset kvalme til den stakkars fyren som sitter i Oslo og bare vil meg godt. Det er lenge siden jeg har regnet meg selv som en dårlig halvdel. Likevel tror jeg at jeg har blitt det. Jeg misunner mennesker som alltid kan se positivt på ting. Hvorfor kan jeg ikke det? Hvordan kan andre det? Hvordan kan de se positivt i nedgang og smile av motgang? Det vet ikke jeg. Noen ganger skulle jeg ønske mamma bodde i Bergen. Jeg vet jo at mamma elsker meg uansett hvor unødvendig sint jeg er på henne. Jeg har forresten innsett denne uka at jeg har alt for lite kontakt med familien min og. Likevele r jeg glad at dette bare er starten på uka. I dag er det tirsdag og kanskje, bare kanskje blir det bedre før uken er omme? Jeg håper. Om du er som meg, lei av motgang og regn- så hjelper det likevel å drømme. Denne uken har jeg drømt meg litt bort til australia hver eneste dag. Så du kan låne min drøm, eller finne din egen. Likevel, hvis du vet en lett ligning for å holde humøret opp i motgang, del den gjerne!

To problemer, pluss pluss

2009-09-30T09:05:00.000-07:00

I dag stod jeg opp og det var solskinn. Jeg kom på skolen, og det regnet. Kom hjem og innså rommet mitt ikke ser ut i det hele tatt og ikke minst har jeg et skikkelig anfall med skrivesperre.

Du vet de dagene du hadde oppgaver på videregående og utsatte dem til siste øyeblikk, men så visste du at det kom til å ordne seg fordi du bare var så naiv? Vel, den tiden er for lengst over. Nå er det ingenting som heter forskjellsbehandling og favoritisering lenger. Det er kun deg, og den kalde harde brutale verden. I mitt scenario, den våte verdnen.

Flaks for meg synes jeg at klassemiljøet er herlig, og jeg trives og får bra inspirasjon av disse folkene! Likevel så er min indre Daria en bitch, og det er ikke mye lett når du både har deadline og skrivesperre. Skrivesperren er forsåvidt forbedret, men rommet kommer jeg nok ikke til å rydde før jeg absolutt må... og hodet? Vel det kommer neppe til å bli ryddig med det første. Det er ikke det at jeg er fullstendig fantasiløs, det er bare det at jeg bruker hele dager på å irritere meg over ting som er latterlig dumme! Som "fjortiser" rundt meg som ikke klarer å passe på hva dem sier eller hvordan dem oppfører seg. Ikke minst andre umodne mennesker som kun tenker på seg selv døgnet rundt.

Husker du jeg sa at det skulle bli godt å flytte fra probleme? Vel, det kan du aldri gjøre. Du kan aldri flykte fra dem, og om ikke annet er det flere som venter deg på den andre siden. I alt dette stresset så må jeg lære å lage burgere i Burger King - style, og det irriterer meg hvorfor det er SÅ nøye med rekkefølgen!! Ellers må jeg si at alle folka der er skikkelig greie og at jeg har store håp for fremtiden der. Om det så betyr at jeg må skjære tomat til safta spruter alle veier klokka ni om morran! Ellers er det litt påkjenneing med ekstra jobb men det tror jeg går seg til. Særlig når en lærer å være oppe til fem om natta på lørdag! haha. Nei livet er knall det.

Nei hvis det hadde vært like lett å skrive nyheter som det er å skrive blogg hadde det virkelig vært noe! Siden det er så vansklelig å skrive nyheter blir det også mindre blogg! Bare så dere er informert om det altså.. Ellers håper jeg visse folk vokser opp snart. Virkelig. Ikke minst at skrivesperren min går bort snart-

Addiction

2009-09-21T15:24:00.000-07:00

It's like candy, but with blood. Which is so much better!

Ja jeg snakker om Grey's Anatomy. Det er nå to dager igjen til sesongpremiere. sjette sesongen med, hjertesorg, blod, svette, og tårer. Det er kanskje vanskelig for ikke-avhengige å forstå det, men på få måneder har Marielle og jeg sett på 5 hele sesonger av Grey's Anatomy! Gud som jeg bare elsker intriger. Det faktumet at så mye drama, død, og svik ikke kunne skje innen en gruppe av få i virkeligheten har jeg fortrengt.

For hver gang McDreamy står på det sykehusgulvet, og Meridith komme rinn.. vel da kan til og med jeg kjenne det. Kjærleik! Ja, jeg begynne rnok bare å bli gærn, men jeg glede rmeg sykt til premieren! Selv om helgen min ikke har noe plass for drama på tvskjermen vel i merke.. argh. Well, internett ordner alt. som alltid. Hva skulle man gjørt uten!?

"I have an aunt who whenever she poured anything for you she would say "Say when". My aunt would say "Say when" and of course, we never did. We don't say when because there's something about the possibility, of more. More tequila, more love, more anything. More is better. "
-Meredith Grey

Lykke

2009-09-17T15:44:00.001-07:00

Som alle vet er det sjeldent at lykke kommer rekende på ei fjøl, og her kommer den i alle fall sjeldent alene! I dag kom min store lykke på døren og vekket meg klokken åtte. Etter en måned uten kjærligheten gjorde det for en gangs skyld ikke noe å stå opp tidlig. Ikke minst siden Håkon hadde bursdag, så skulle jeg virkelig gjøre dagen knall. Det startet med en halv dag med bare kos... men alle vet at når man har klatret opp fjellet, er det bare en vei å gå videre, nemlig ned. Det gjorde det også. Etter en time med å planlegge middag, og kino så var turen klar for å gå ut dørent. Det skulle bare en liiiten sengehvil til, før lykken snudde med et brak. Ja der lå halve senga på gulvet. FAKTISK! Senga jeg har ligget i i flere måneder, og som har holdt ut så mye, holdt ikke pinglerumpa til Håkon for en pust i bakken en gang! Dårlig skuffa når vi måtte løfte hele den tjue kilos madrassen av, og ikke minst finne ut hva som var feilen. Ikea. Ikea er uten tvil feilen, og hadde de ikke hatt så gode kjøttboller skulle jeg aldri dratt dit igjen! Skruene. Alt handler nemlig om Ikeaskruer, enten mangler du en, eller så er de for korte, for lange, eller så er de rett og slett ikke bra nok. Obviously. Så med en liten detour på Jernia før middagen så virket det ut som at det skulle gå ann å redde den. Etter en god Peter Jackson film (District 9), og en kald tur hjem stod senga for tur. Hva kan jeg si, klokken er ett og her ligger vi, som om den skulle vært like hel. Ikeamøbler er likevel ikke bare bare å skru gjennom. For your information. Så får vi se om den holder til i morgen. I bunn og grunn dagens opplevelse. Men hei, jeg har fortsatt mannen min i seng så da er det jo lykke after all?

Newsflash!

2009-09-16T08:07:00.000-07:00

God kveld mine barn. I dag skal vi snakke om retteferdighet. Om noe så enkelt som om hva som er mitt, og hva som er ditt.'

Da jeg var ung vokste jeg opp med en ett år yngre søster. Vi fikk alltid det samme til jul, så vi ikke skulle krangle om lekene våres. Likevel endte vi opåp med å krangle om hvem sin leke det var, som hadde blitt ødelagt. Vi var veldig dårlige på å dele, noe moren min hatet.. men hei, vi ble jo bra voksne for det! Jeg i alle fall. Det plager meg ikke lenger likevel, jeg er tom på leker for lengst. De eiendelene jeg eier, forblir mine uansett. Noe annet ville vært å stjele. Jeg snakker om menneskene rundt oss.

I ung alder var vi sur for at nære venner ble venner med andre barn, og kalte dette stjeling. Newsflash; man kan aldri stjele en person! De går jo frivillig?! I voksen alder har vi lært at våre venner forblir våre venner selvom de går inn i vennskap med andre mennesker. Hva med våre kjærester derimot? De forblir våre kjærester selvom de har venner, men forblir de våre kjærester hvis noen andre prøver å forføre dem?

Dette handler ikke om mine gamle gutteproblemer, men om mine venner som mangler et grunnlag om hvordan å behandle andre mennesker. Det er aldri rett å stjele en partner fra et annet menneske. Om du er 14, eller 25, så er det aldri rett å innlede i en flørt, eller noe seksuelt. Så lenge den andre parten er opptatt. Dette var selvfølgelig min mening. Jeg har litt vanskeligheter for å vri hodet om for å gjøre dette rett. Det du kaller en uskyldig flørt, hva kaller kjæresten til den du flørter det for? Ville det også vært greit om din kjæreste gjorde det mot deg?

Min moral er kanskje for høy? Jeg har nemlig i dag blitt stilt for flere påstander som, -alle sier at de burde slå opp uansett! .. og, -det er vel ikke mitt problem hva han gjør mot henne? Jeg synes dette var fryktelig å høre på, og diskutere. Er det virkelig så lett å forsvare seg mot at man sårer et annet menneske? En som kanskje er på din alder, din høyde, med dine interesser? Dette beviser nok en gang det jeg har sagt om at man aldri kjenner folk godt nok. Om det så er vennen din, som ødelegger for et annet forhold. Eller kjæresten din som ødelegger ditt. Når skal folk begynne å være ærlige med hverandre?

fremmedfrykt

2009-09-15T07:05:00.000-07:00

Vel i dag skal vi lære om fremmedfrykt barn. Det er gammelt nytt at alle utlendinger voldtar, alle muslimer er terrorister og alle østeuropeere stjeler. Get over it.

I går var Renold, Marielle og jeg på en forelesning om muslimer. "utgjør muslimer i norge noen trussel?" MSS er Muslimsk Student Samfunn og har nettop fått avdelinger i Bergen og Trondheim. Forelesninger utenom skolen har blitt en ny greie for meg nå, og jeg syns det er veldig innholdrikt å lære nye ting. Jeg må likevel si, at etter som vi satt i dette foredraget, og ikke skjønte hva foredragsholderen sa, ble det veldig tørt. Han var Sjef for en eller annen muslimsk forening i norge, og kunne nok etter sine fem oppleste ark, ha forberedet seg bedre. Hovedpoenget hans var at "alle muslimer er IKKE terrorister, men alle terrorister er muslimer".

Jeg må si, jeg har ingenting imot muslimer... men dette var en oppsiktsvekker. Islam er fullt bevisst på at det er deres folk som er terrorister, likevel har vi fortsatt problemer med Terrorisme. Foredragsholderen (som jeg dessverre ikke husker navnet på) sa også at det var media sin skyld at folk synes så dårlig om muslimer. Jeg tenkte dessverre høyt i det lokalet da jeg påstod at muslimer kanskje ikke gjorde nok for å gå imot deres eget folk og deres feil? Da fikk jeg et svar, men ikke minst kjeft fra en ev muslimene i rommet. Om ting jeg ikke visste. Jeg må si, hun snakket for fort til at jeg fikk det med meg, men det var tydelig at jeg var den slemme her.

Jeg er den slemme fordi jeg stemmer på FRP, fordi jeg vil at utlendinger (noe som jeg er selv) skal ha større interesse i dette landet, og fordi jeg ikke skjønner muslimenes sak. Jeg syns det er på tide at vi som er utlendinger, og venner av utlendinger sprer vider ebudskapet om å integreres. Hva spiller det noen rolle om du er hvit, svart, gul eller blå? Om du tror på Gud, Allah eller Budda. Dette er norge. Hvis vi skjønner nordmenn, kommer de til å skjønne oss, og hvis vi alle er venner. så kanskje ting enedelig kan bli bra?

Jeg må forøvrig si jeg hadde det gøy i går. Minus litt rare blikk som fikk meg til å føle meg merkelig angående å henge med muslimer møtte jeg masse flotte folk i dag. Jeg ble veldig opplyst og hadde det kjempegøy. Hvordan vi skal løse fremmedfrykten derimot.. vel det kommer aldri til å skje på peppes pizza dere. Det skjer gjennom mennesker som deg og meg.

Were is the love?

2009-09-11T04:39:00.000-07:00

Det er veldig mange som har reagert på synkende blogginlegg i den siste tia. Hva kan jeg forsvare meg med? Nei jeg vet ikke...

Saken er vel at det i det siste har vært veldig MYE å skrive om ettersom skolestart har kommet her i Bergen. Ting har likevel bare ballet seg på og på og til slutt vet jeg ikke hva jeg skal skrive lenger. Regnsesongen har endelig kommet til bergen og vi fikk heldigvis kjøpt oss weatherproof-jakker akkuratt i siste liten! Paraplye rog gummistøvler har vi også så nå kan været bare komme. Det har det forsåvidt gjort. Når det gjelder skolen ahr ikke stresset ballet seg på her enda. Chill oppstart og mye frihet har gjort det til en behagelig start. Jeg er veldig fornøyd med klassen min også. Noe er det jo alltid som irriterer deg... men det "noe" skal vi nok få klare å luke vekk! Jeg kjenner det stilles mye større krav nå som jeg ikke lenger er den eneste i klassen som skriver. Dette skal vi klare! Denne måneden får jeg og Marielle besøk også og det er flott:) Vi gleder oss! Jeg lover å være flinkere med bloggen i fremtiden sånn at dere ikke går glipp av det soms kjer i bergen by. Jeg har forresten fått jobb på Burger King også nå. :) I motsetning til alle mine negative venner så ser jeg frem til å begynne å jobbe i noe som ser ut som et lovende arbeidsmiljø. På natta mens alle andre fyller. Det blir gøy, det er jeg sikker på! More is incoming:))

Leve lykkelig i sus og dus!

2009-09-02T14:57:00.000-07:00

En av fordelene med å bo i Bergen er alt regnet. Regn kan være en god unnskyldning til å utsette en million ting! Samt en god grunn til innekos, som det har blitt noen kilo for mye av i de siste dager.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg har sykt hjemmelengsel. Jeg savner menneskene hjemme men jeg vil heller ha dem her, og Bergen er jeg garantert fornøyd med. Jeg er nesten knallfornøyd med klassen, og ellers trives jeg. Vel, mildt sagt. Det syns skammelig med noen kilo! Ikke bare på meg men på Marielle også for å være ærlig. Haha. SÅ mens vi er i denne storbyen og tjukker oss kan jeg ikke noe annet enn å savne de hjemme. Heldigvis for meg, så vet jeg at enhver dag blir ordnet av et smilende nedelerlandsk vesen som skal lage mat og tenne i peisen når jeg er down. Som om det ikke er nok så må jeg si at i dag kom dagens. Jeg og Christian har snakket mye om denne "melkedrøm" sjokoladen som Freia har kommet med. Den smaker herlig. Sjokolade med bringebæryohurt inni! Jeg tok med meg en da jeg reiste fra Oslo men siden har jeg ikke sett flere. I dag kom jeg likevel hjem fra en lang tung regndull dag, og der, på benken lå brev fra fylkesmannen i Akershus. Jeg, trodde jo jeg hadde gjort noe galt. Som vanlig. Neida, det var en av hans hjelpere som har sendt meg to melkedrømmer! Herlig! Og ja, Christian er lærling hos fylkesmannen, og det er bare herlig!! Jeg ble så sinnsykt glad og det reddet resten av den tunge dagen:) Så jeg skal sannelig si, at femti mil aldri forandrer noe. Jeg takker gud for mine gode venner, og skal mildt sagt drømme godt i kveld. Selvom det ikke er en melkedrøm i dag... så sparer jeg kiloene til senere!

Puseinfluensa

2009-09-01T02:24:00.000-07:00

Ja det er nemlig det det heter, når du sitter hjemme og endelig har klart å bli forkjøla du også i alt dette svineinfluensastyret. For hvem har vært tettest innpå meg? JO det er katten. HUn får jo ALDRI nok kos. Litt marielle kanskje? Marielleinfluensa? Ja så det er sant. jeg er forskjøla. ja slapp av, det er IKKE influensa. BAre en rennende nese og en sår hals. Men det er kjipt for det! Hva annet er det likevel å forvente når høsten i Bergen har begynt? Regnet her lever sitt eget liv og jeg har allerede begynt å forstå at innkjøp av regntøy og gummistøvler nærmer seg unngåelig å kjøpe inn. Regnet skal jeg likevel overleve! Den uken som var med fadderuke var værre når det kom til regnet den uken. Som garantert er resultatet av den rennende nesen denne uken. Jeg har ligget helt død i helga og ikke minst alene. For da marielle dro til nederland så var jeg on my own, så da gikk jeg likesågodt i hi. det var deilig, men ensomt. Og nå er jeg så glad hun er hjemme igjen! For det er jo nok stress at jeg savner Håkon som så fint sitter hjemme i Oslo, men å være alene var bare døden. Nå er likevel ting på bedringens vei. Forhåpentligvis. Selv økonomien. Neste ukeskal jeg på jobbintervju på Burger king, og det blir en bra inntekt å ha. JEg er likevel ovverasket over hvor "Lavt" folk synes jobben er, men jeg ser det ikke som noe forskjell i å jobbe i en crappy matbutikks om jeg allerede har gjort i livet mitt. Så dere får bare skjerpe dere. Jeg har heldigvis støtten fra Marielle og Håkon og det er det viktigste! En jobb er en jobb og det er menneskene de tkommer ann på. Det samme gjelder livet, og jege r så glad jeg omgis av herlige mennesker om dagen! Til tross for regn og forkjølelse:)

Et lite stykke Norge.

2009-08-23T09:12:00.000-07:00

Ja i går gikk turen hjem etter en uke på østlandet og tilbake til det gamle kjente. Hva lærer vi egentlig når vi oppsøker fortiden? At vi ikke unngår å savne den. Selvfølgelig.

Ikke bare regnet det hele veien fra Bergen til Oslo.. men jeg klarte faktisk å sulte oss ihjel på vei til storbyen fordi jeg skulle spise på McDonalds. Er det noe Mcern på gol? nei. Hønefoss? Nei. Da vi endelig kom til Tåsen var vi så utsultet at det ikke var godt en gang. Haha. Snakk om utholdenhet! Ellers fikk jeg se familien, mamma og pappa som begge har delte meninger om Bergen. Kjærlighet ble det enn dog, mamma stelte med meg som om jeg var syv år igjen, og det var herlig. Ikke minst har jeg flydd frem og tilbake mellomsofaer og hilst på alle de andre som er savnet i livet mitt. Det var egentlig ganske godt. Det som ikke var godt var de tretten myggstikkene jeg pådro meg etter to dager på landet, som ikke kan sammenlignes med det ene jeg har fått her i Bergen. Som sikkert var fra en bortkommen mygg eller noe. Ellers må jeg innrømme at det har vært mye kjærestetid på denne sensommeren som har satt dype spor på hjemreisen, Etter syv timer med reise var man endelig i bergen. Det hadde ikke gått et kvarter en gang før jeg var gjennomvåt, etter den ellers så tørre uka mi i Akershus. Godt er det likevel at ting ikke har forandret seg her hjemme, og jeg kom hjem til kake, og at Marielle har ødelagt enda en elektrisk artikkel i leiligheten vår. Den jenta må man jo elske! Haha. Vel, i morgen begynner skolen, eller... " begynner". Det er nok klart at den første uka vår med fyll og fanteri neppe kommer til å inneholde noe pensum, men jeg gleder meg for det! Ellers har jeg jobbet en dag på Jernia Jessheim. Her kom den klareste følelsen frem, jeg savner virkelig hjemme. Ikke fordi jeg ikke har det godt eller noe, men fordi man alltid vil savne røttene sine. Fordi det alltid kommer til å bli mer naturlig å svare jobbtelefonen med "jernia jessheim", enn "wallendahl", og fordi man aldri blir vant til å ha vanene sine femti mil unna. Det blir aldri feil å reise til mamma når man vil ha kos, eller til pappa når man leter etter inspirasjon. Enn dog, så liker jeg Bergen.. men jeg har virkelig nytt tiden hjemme og har elsket å skravle meg ihjel med alle jeg har savnet. Likevel vil jeg tørre å påstå at savn er noe vi opplever uansett hvilken del i Norge vi bor i. Så derfor opplever jeg den her for oss alle. I storby nr 1. Bergen by! ;)

og ja, det var airsicknessbag på TOGET. Trenger ikke krvee så mye ut av reisene nei. For mer bilder av ferien, besøk facebook. ofc!

http://www.facebook.com/album.php?aid=149426&id=522580925&l=d821bf3ca0

fem om dagen!

2009-08-17T15:12:00.000-07:00

Eller fler? Ja jeg vet de sier det om frukt, men du vet sikkert at jeg ikke er det sunneste mennesket i verden.. så da er det kanskje snakk om noe annet?

Ja. Nemlig valg. Om noen få uke rskal vi velge vår neste storting og vår neste stortingsrepresentatnt. Og selvom det kanskje er litt sent så har jeg endelig begynt å sette meg inn i det. Utvilsomt nok er det en rekke valg du må ta før du kan bestemme deg hvilket parti du skal velge. Hva brenner du for? Hva brenner du ikke for? syns du Jens er en tulling soma ldri kommer til saken? Vel, alt avhenger av deg. Slik er det også i hverdagslivet vårt. Vi må ta en hel haug med valg hver eneste dag! Minst fem om dagen! Det er virkelig minst, kanskje heller fem hundre? Hvilken side av senga skal du stå opp på? Hva skal du ha på deg i dag? Har du bestemt deg for å være positivt innstlit i dag? Tenkt å gi den ene spesielle personen den oppmerksomheten han eller hun har fortjent lenge enda? Skal du la vær å bry deg om små irriterende bagateller? Vel, hvis du kjenner meg så henger jeg meg opp i bagateller. Også falske Jens som jeg garantert ikke stemmer på i år. Saken jeg skal frem til er at det er viktig å velge. Å velge hvem som skal styre landet vårt. For om du ikke vil være med å bestemme så kan jeg ikek se at du har noen gyldig grunn til å være med å klage heller? For din stemme er kanskje bare en, men din mening vil påvirke flere. Så jeg har bestemt meg for hvilket parti jeg skal stemme, og at de spsielle i livet mitt endelig skal få litt velfortjent oppmerksomhet. Jeg har også bestemt meg for å stå opp på riktig side av senga, og gjøre minst fem gode ting om dagen.

..og jeg har valgt et bildet som ikke stemmer overens med teksten. det er kanskje ikke estetisk, men det er dagens første gode sak!

Voksenlivet

2009-08-07T07:51:00.001-07:00

Da du var liten kunne du sette opp et furtetryne akkurat når du ville, og ingen ville si noe, fordi du var et barn. Du kunne bruke vold, urettferdigheter og grin til å nå dine mål og ingen ville noen gang straffe deg deg. Fordi du var liten.

Nå er det derimot andre boller. Rettelse, amngel på boller! Du må tenke på hva du sier og gjør til enhver tid, mamma står ikke lenger bak ryggen din og passer på deg. Du må oppføre deg ordentlig,betale regninger, passe på hva du spiser, kjøper og bruker penger på.. Mamma er ikke lenger der til å kjefte på deg. Er du heldig, så får du kanskje kjærlighet gjennom et annet medmenneske, men det kommer sjeldent problemfritt. For du og din oppførsel skal sørge for at dine forhold med medmennesker ikke går smertefritt, og hjertesorg vil forekomme.Så dette er en advarsel som går ut til alle dere som fortsatt er mama-bound. Til alle hjemmeboere og pappatillehnegre. Bo hjemme. Bli der, og gå i skyggen til dine foreldre. For på egenhåmd kan du ikke lenger skylde på noen andre en deg selv. Ikke kan du gå rundt å være sur fordi du er trøtt og ikke bør du grine når du slår deg. Hverken fysisk eller psykisk. J for selvom du kanskje er LITEN i fysisk form, så er du fortsatt voksen. Og i voksenlivet må vi alle jobbe!

The truth.

2009-07-29T13:50:00.000-07:00

Ja i dag skal du få slippe å lese en mil lang blogg om ditt og datt. Om følelser og om disse helvetes tankene mine rundt vennskap og kjærleik. Her kommer fakta..

Jeg jobber! Gud jeg jobber meg snart ihjel! Nei jeg gjør nok kanskje ikek det. men etter en zillion timer på jobb og masse løping i førti grader varme Wallendahl på betonggulv, så er jeg sliten. Ja det er haøve grunnen til at bloggen min dør ut i denne fellesferien. Jeg har ferie. Og jeg jobber. Ellers savner jeg litt økonomisk støtte fra staten.. som igjen er grunnen til mer jobbing! Ikke minst kan folk slutte å sende meg regninger i posten? Jeg vil ikke ha mer! MEr jobbing! Som dere ser går alt rundt i en onsdskapsfull sirkel av jobbing. Sammen med min skjulte elskov for vesker og sko så ja.. mer jobbing? Right. Ellers så må jeg si at jeg fortsatt elsker Bergen. Det til tross at det regner mer faktisk! Å finne venner i Bergen har gått seg til og, og snart begynner skolen så det er jo håp der og. Selvom jeg må si at venner.. ja... vel, jeg lovte å ikek starte den i dag så den skal dere få slippe. Men det er alltid vanskelig å finne ut hvem som er dine riktige venner sant? Glad jeg har Marielle! SOm også JOBBER. jobber masse! Ikke minst om kvelden når jeg ikke jobber, så jeg er sikret ensomhet! -.- dritt. I morgen kommer heldigvis håkon så da er det ikekno mer ensomhet. MEr jobb, mer regn, mer ensomhet. (egentlig mindre) Dette er sommerferie folkens! Post gjerne litt gladnyheter! Det var det:) The facts!

love-affair <3

2009-07-26T14:26:00.000-07:00

Denne helgen har vært alt om kjærlighet. Vi feiret vårt ny eliv i Bergen. Vi har feiret bursdag. Vi har gått på baksmell over kjærligheten til alkohol, og skaffet masse nye venner, Jeg kan aldeles ikke klage!

Helgen startet med innflyttingsfesten her i Jonas lies vei 9, og utfallet av kvelden ble bare knall! Selvom det var mangel på østrogen i leiligheten vår denne kvelden hadde vi det bare kjeeempegøy! Vi dro ut på byen og etter en liten misforståelse med dørvakten, så slapp han meg endelig inn! Jeg tror ikek bergensere har skjønt at østlendinger har litt hardere drikkestil enn vestlendingene.. selvom jeg må si at hodepinen som møtte meg dagen etter var alt annet enn behagelig. Og den varte lenge! Som vanlig sov det folk på både sofa og gulv og jeg kan ikke si at noen fungerte før utpå ettermiddagen. Da var det klar for ny fest; denne gangen TEMAFEST! Ja jeg hater temafester, så jeg og Marielle gikk som oss selv, engler :D Hahahaha. ja det var bare verdens beste idè og alle syns vi var kjempesøte! Og selvom magen min hadde abstinenser fra kvelden før og jeg ikke turte å bli full hadde jeg det kjempegøy! Jeg klarte til og med å skadffe meg nye østlandske venner som vi håper å se mer til i fremtiden:) hurra:):) PÅ denne regnfulle søndagen har jeg og min brilliante samboer marielle ikke gjort noe annet enn å se på grey's anatomy. Ikke no annet enn intriger, kjærlighetssorg og sykehusproblemer i nesten ti timer! HERLIG:)

Jeg må likevel si at uansett hvor gøy helgen har vært. Og hvor irriterende rotete leiligheten er nå (etter at jeg vasket den ned på torsdag) så sitter jeg med kjærlighet på hjernen. Du vet hvordan mennesker blir fulle, og sier akkuratt det som de har på hjernen? Altså, kjærlighetsproblemer og tillitsproblemer and so on? Ja dette kom frem i helgen. Etter en ti timers dose med kjærlighetsproblemer på tv, sammen med helgens confessions, så har jeg kommet frem til konklusjonen at ikke så mange tror på kjærlighet egentlig. Hvorfor? For alt vi ser og hører er mennesker som er utro, slemme, misbruker, mishandler, eller ikke har respekt for hverandre. Egentlig er det trist, men samtidig skjønner jeg det, Jeg har igrunnen aldri trodd på kjærligheten selv. Før den er her. Det gjelder de fleste skeptikere. Vi tror ikke helt til det skjer et mirakel, og når det kommer tror vi det skal bli.. noe som det aldri gjør! Klart noen mennesker er sammen for alltid. Klart jeg tror, og elsker av hele mitt hjerte.. men ingen har garanti for fremtiden uansett? Baksiden med dette er jo at når vi først svever på vår rosa sky, så er det alltid så langt ned. Jeg har garantert ikek sluttet å tro, men jeg kjenner at innerst inne gjør det vondt at så få mennesker gjør det. For hvis ingen tror på kjærligheten, så hvordan skal den overleve da? Ette rmye omtanke har kjæligheten min blomstret masse i sommer, både for min bedre halvdel, og min nye samboer. Jeg håper at din kjærlighet også har blomstret. For ikke glem den ultimate normen; i krig og kjærlighet er alt lov.

Crazytown!

2009-07-21T09:47:00.000-07:00

Nå begynner jeg å venne meg til bergensere, regnvær, gåing og fulltidsjobb. Ikke minst har jeg vent meg til mitt nye hjem. Mitt nye gale hjem. I Bergen by <3

Disse ukene har jeg ikke sett mye som er verken stort, eller sjokkerende.. derimot ting som bare er TYPISK bergen by. Her kan det bare bli bedre, og selvom det regner er humøret høyt høyt oppe her i Jonas Lies vei:) Marielle og jeg har hatt så mye å le av at det er helt sykt! Hah. Å være like distrè, klumsete og surrete gir kun fordeler! Så sett bort ifra at jeg savner min bedre halvdel er byen det perfekte sted! Tatt i betraktning tjukke damer som kler seg i for små rosa prinsessekjoler og sitter i parken. ja. HAHahah! Helgens om var hadde jeg en totalt slappe-av-helg, og det var DEILIG! Jeg laget bananpannekaker, som alle skal få oppskriften på, for de var KJEMPEGODE, slappet av, så på sex in the city, og spiste meg rundere. Herlig. Jeg har testet ut oreokake og det var også kjempegodt! Denne helgen som kommer er det endelig innvielsesfest for leiligheten vår og jeg gleder meg! Vi skal ut på fredag og på temafest på lørdag, og ja, vi skal gå som oss selv.. ENGLER! MHM!! Eg ligar det! Peace <3

Bananpannekaker ca 12 stk

6 dl melk

2 bananer

2 ss honning

3 dl mel

3 ss sukker

2 egg

1. Mos bananene til bananmos og visp alt sammen!

2.steke kan du vel?

Bon apetit!

Jubileeeum!

2009-07-16T16:41:00.000-07:00

Ja nå har jeg vært ti dager i Norges nest største hovedstad! Okei, kanskje noen dager ekstra, men vi feirer likevel overlevelse i stor skala!

Vel, de første ukene i bergen har virkelig vært innsiktsfulle. Ikke bare har vi gått bena av oss frem og tilbake tils entru, vi har også besøkt fjell, akvarium og annet gøy! Da vi var på akvariet i Bergen så jeg mitt kommende kjeledyr, en silkeøret apekatt som ikke var større en håndflaten! Å herre den var søt! Ja du hørte meg pus.. nei, du vet jeg ikke bytter deg ut! Vi så også et dyr jeg håper jeg aldri møter på i ville farvann; krokodille. Jeg tror silkeapen ga titusen mer sikkerhetsfølelse en den seks meter lange krokodillen som lå å glefset etter alt og alle i kjellern på akvariumet. Ellers så har vi besteget Fløyen-fjellet her i Bergen, så da har vi en av syv fjell. Selvom vi tok heisen opp og gikk ned, men det teller vel? Det burde det! Ellers er det bare fryd og gammen her i Bergen. Deilig å bo med noen som lager middag til deg hver eneste dag, og aldri kverrulerer over hva du sier. Ikke minst tolker ord merkelig og har totalt latterkrampe hele tia. GØY! Marielle er den beste samboern hittil og nå har til og med pus bestemt seg for å elske henne. Pus har dessuten oppdatert sin egen rang til "vaktpus v. Jonas Lies vei 9", så her er det bare å pase seg! Mer oppdateringer fra Bergen kommer garantert!

Husket beskyttelse?

2009-07-12T11:45:00.000-07:00

Mammaen min maste aldri om sånne ting. Ja, som beskyttelse når du skal du-veit-hva.. eller andre gutteting. Moren min er derimot en dame som har skjønt det. hun prøvde å ruste døtrene sine mot livet. Er du rustet mot livet?

Du vet at hvis det regner trenger du noe regntett, hvis du skal på fjellet har du fjellsko og om du skal ut på date må du aldri glemme tyggis. Vet du likevel hva som ruster deg mot kjærlighetssorg, skuffelse, ensomhet og nedgang? Mamma var alltid en tillhenger av mer klær. Uansett om det var førti grader ute så måtte du aldri glemme å ta med deg ullgenser. For du vet ikke om det kan bli snøstorm på en skyfri dag i november! Vel hun hadde kanskje feil angående, men likevel ender jeg opp med å ta på meg for mye, enn for lite.. så hun har vel kanskje vunnet sitt. Jeg vil likevel tørre å påstå at det er en moral bak denne genser-feberen til mamma. Du er kanskje rustet for kjærlighet, men er du rustet for kjærlighetssorg? Du har kanskje studert deg opp til en optimal jobb, men er du kalr for å ta nedturer også? Hver dag begir vi oss ut på en million situsajoner som kan ha fatale konsekvenser uten en gang å tenke over det. Jeg tror kanskje ikke noen er rustet for alt. For ingen er perfekte? Jeg er både kosesyk, oppmerksomhetssyk og ensom, og jeg hater å ta feil. Jeg tror likevel at vi tar for lett på våre liv og ikke tenker over at oppførsel leder mot konsekvenser. Hvordan skal jeg takle ensomhet, hvordan skal mine venner takle avslag og sorg og hvordan skal man forholde seg til ellers ustabile mennesker? Vi kan ikke gå på tærne hele livet, vi kan ikke pakke inn hverken hjertet eller stoltheten.. men jeg tror kanskje at hvis mennesker bruker hodet mer enn hjertet så kommer man langt. Dessverre tror jeg ikke en genser løser noe annet enn kulde. Likevel, tror jeg en mamma løser mer enn det. Så kanskje det er håp for oss alle likevel?

Ja og hele meningen med bildet er selvfølgelig at om man ikke får noe annet ut av livet, så skal jeg love deg at et sukkersjokk i ny ig ne alltid hjelper på :)

Rainy day

2009-07-08T08:55:00.000-07:00

Det kommer vel ikke som et sjokk på noen at det regnet i Bergen by i dag. Though, det var meldt solskinn hele dagen! Jeg skal likevel inrømme at regn gjør meg ingenting med det gode selskapet jeg har i hus!

I dag var egentlig planen å ta fløyenbanen opp til en av Bergens fjell og gå tur. Man må jo ha gått tur over alle fjellene når man først bor her!? Selvom jeg var lovet solskinn så snudde været og før vi visste ordet av det så tordnet det ned og himmelen gråt mer enn jeg noen gang har gjort selv. Da dro nederlenderen i mitt liv frem Monopol og dagen var reddet! MEd min bedre halvdel og min bedre nederlender satt vi gud-vet-hvor-lenge å spilte Monopol! Og gjett hvem som vant? Det var MEG! De som kjenner meg godt vet at jeg er en dårlig taper, og ellers en brutalt motbydelig vinner. Så da de bestemte seg for å spille Scrabble, og jeg vant nok en gang... da var morro over! Vel, i kveld skal vi se my bloody Valentine på kino.. skrekkfilm i 3D! Overlever jeg det så skal jeg sannelig ha jobbdag nummer 2 på Jernia i Bergen i morgen. Jeg liker meg der! Jeg liker Bergen og jobben og selskapet! Dette er byen sin dette ... :D Hurray!

Bergen by<3

2009-07-06T14:17:00.000-07:00

Endelig er man i paradis. Man har kommet seg bort fra mas og stress og enedelig bestemt seg for at man klarer å løse alle livets problemer ved å flytte fra dem... men kan man?

Ja klart man kan! Man trenger kun en katt, en høy mann, en lattermild nederlender, jobb på jernia, skoleplass, digg leilighet, og litt fred og ro i sjelen i Bergen by. ja vi ankom Bergen ca klokken elleve i går. Det etter å ha kjørt en halvtime rundt og rundt i sentrum fordi min bedre halvdel stoler mer på dagens teknologi (gps) enn på kjøresten sin. Da vi endelig var framm stod en nokså pjuskete og full nederlender i døra og det var nesten verdt hele den ti timer lange turen. Jeg må si det er godt å endelig ha ankommet solskinnsbyen. Selvom hjemmelengselen jeg trodde jeg ikke skulle få, er her likevel. I dag har vi hengt opp bilde av de nærmeste over tv'en og jeg skal si det er godt å ha en påminnelse om de gode tingene her i livet! Jeg merker også at savnet etter visse mennesker er stort. (mamma såklart!). det blir nok ikke gøy å forlate det man helst skulel hatt hver dag hjemme, men vi skal få det til Jeg, katten, og Mariell. I solskinnsbyen blire det liv!

How old are you again?

2009-07-05T00:05:00.000-07:00

Jeg synes det er like sjokkerende at uansett hvor gammel jeg blir, så slutter mennesker aldri å oppføre seg ufint mot hverandre.

Hva skjedde med gjennsidig respekt? Jeg har vokst opp med en søskenflokk på åtte og det er soleklart at uenigheter har alltid oppstått. Det er klart vi røvde å lage regler, men enten om du var den eldre, eller hadde en eldre, så skal du banne på at den klarte å vri å vende på regelene som dere hadde laget. Det er lenge siden vi var så små, og nå er vi så voknse at vi er nødt til å følge normer, og ikke våre egensatte regler lenger. Alle vet at respekt er en ting man må ha i et hvert forhold. Enten om det er familieforhold eller vanlige forhold eller bare forholdene du omgir deg med på skolen og på jobb. Likevel... i denne voksne verden er det alltid ting som sjokkerer meg. Alltid er det noen som behandler noen andre med så usannsynlig dårlig respekt, at jeg blir sjokkert! Hvor er medfølelsen eller forståelsen for menneskelig feil i oss om du bare skal ha en soms itter på ryggen din å hakker på deg? Da vi var unge kalte vi dette foreldre. Ettersom vi er eldre har vi likevel innsett at de kanskje hadde rett noen ganger, og at de likevel ikke er uten feil. Derimot, å være en voksen sjel som blir utsatt for urettferdigheter og null respekt på daglig basis? Det er uaktulet. Kom deg derifra! Vi er alle mennesker, og vi burde alle ha noe som heter menneseklighet. Forståelse for en annen av vårt slag, uansett farge, rang eller sosial status. Så jeg løfter hånden min opp for alle dere der ute som mangler respekt fra en likemann. Kom deg ut, og kom deg vekk, for visse mennesker kan bare ikke føle noe annen medfølelse enn den de har for seg selv. Disse kaller vi egoister, og de er ikke verdt å leve med.

trøtthet og evulosjon

2009-07-03T01:31:00.000-07:00

I dag våknet jeg altfor tidlig. Først fem, så seks, og da klokken var halv syv var det ikke mer råd.. da måtte jeg bare stå opp.

Hva gjør man så tidlig på morningen? Jo man ser på dokumentarer. Heldigvis for meg har pappa en million dokumentraskanaler. kall meg nerd, men dette er gøy! Likevel slår det meg at det faktumet som alltid blir gjentatt er at, de svakeste ledd sjeldent overlever i naturens gang. Likevel sie man at man kun er like sterk som det svakeste ledd, så i et samfunn så vil det jo da si at menneskegenerasjonen er dømt til å gå til grunne? For jeg skal si meg enig i at, arbeidsløse, tilbakestående, rusmisbrukere, gamle, for ikke å glemme generelt dumme mennesker ikke gjør noe for samfunnet, det er tydelig at disse er taperne. Derimot, vi som jobber og tjener penger betaler skatt. ja du ser hvor jeg vil? Skattepengene våre går til å hjelpe gruppen med uheldige mennesker nevnt over! Så det er nok sant, at man ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd. og med dette er vi kanskje alle dømt til å leve i et evigvarende samspill som ingen egentlig vil være en del av? Ja. Sånn går det år man står opp for tidlig.

Sliten

2009-07-01T02:58:00.000-07:00

Denne varmen er ikke å komme unna, hjemme hos oss står det til sammen 9 vifter og hele jessheim er utsolgt for aircondition. help.

Ja varme gjør meg sliten. Ikke bare fordi håkon bare griner over hvor varmt det e rå måtte ligge i sola, men fordi det gjør alle husets gjøremål helt klart umulige. Det er for varmt til å vaske, til å rydde, til å støvsuge.... Det er nesten for varmt for å ha sex! Den eneste trøsten e rjobben, som for den saks skyld egentlig er over i morgen! Så trist. Jeg går bare rundt som en zombie i sommervarmen å venter på å reise til bergen. Jeg gleder meg! På søndag er vi der, og da kommer jeg ikke hjem på en stund! Det er bare tjo og hei alle veier jhe rnede på østlandet. Ivana som driver med sine vanlige utbrudd på gudene veit hvilken måte. Snakk om å prioritere. HVor enkelt hadde det ikke vært hvis alle var akkuratt som deg selv? Livet hadde vært deilig. Nå skal jeg på jobb. Til aircondition<3>

kosekosekos!

2009-06-29T13:34:00.000-07:00

Ikke bar er det solskinn ute om dagen, men det er også solskinn inne. I hjertet!

I helgen hadde vi Jerniaavlslutning! Jeg kom litt småflaut brisen til middagen som vi hadde avtalt på Egon med høye tanker om bytur etterpå. Tenkte at dette burde jeg ikek dele med noen, for om de hadde visst med mitt sammenstøt med vodka noen timer tidligere så hadde det satt meg i en pinlig situasjon. Derimot, i kjent jerniastil hadde de fleste sett alkoholen før vi ankom stedet! haha! Jeg må si at denne gjengen er knall. Med både gamle og nye så ble det en heidundranes middag (dessert og fem øl) helt til natten falt over Jesshiem. Ikkeno er som arbeidskolleger som du vet du kan dele smil og moro med! Da klokken slo tolv forlot de eldre oss og vi andre dro ut. Noe så sinnsykt varmt som et dansegulv i tredve pluss er det lenge siden jeg har vært med på! Det tok ikke lang tid før vi mistet hoveddrankeren vår til en pub og nybegynneren til senga si. Jeg og MArius stod derimot i, og danset til Michael Jackson som sikkert aldri har sett Jessheims lys før. Det var knall! Barbeint trasket jeg hjemover klokken tre og da må jeg si senga var god. Jeg hadde fått en EKSKE full av godteri på middagen! Og wakeup-light fra Phillips som jeg så lenge har ønsket meg. For en avskjed! Jeg elsker Jerniafolket! LEnge leve Jernia Jesshiem!!

solskinn

2009-06-25T14:08:00.000-07:00

Ikkeno er bedre en solskinn, men som alle solskinnsdager så kommer de til en ende.. og nå er jeg trøtt.

I dag har jge ligget på Tjernet nok en gang, med kjæresten min som er mer allergisk mot sol enn asmatikere er mot støv. Ja det endte med ut av- og inn i skyggen i det uendelige, og hadde det ikke vært for at han er så søt hadde jeg nok ikke giddet å ligge der stort lenge i dag. Nå har karma tatt oss begge for utålmodigheten vår og solbrent sitter vi hver for oss. Takk. Det passet meg fint ettersom jeg farget håret mitt i dag og måtte skrubbe den solbrente ryggen min etterpå! AU!! Utenom det så må jeg si at hårfargingen gikk supert. Som en bra one night stand, jeg hadde ikke vært inne i døra i femten minutter før vi satt bukseløse på badet og hun dro meg i håret. Digg! Neida, nå er jeg superbrunette igjen og skal legge meg siden i morgen er en ny solskinnsdag. Med jobb. I morgen skal jeg ha avslutningsmiddag med mine fantastiske Jerniakamerater! Ja jeg innser at hvis det er noe jeg kommer til å savne sykt så er det jo dem. Likevel satser jeg på en ny og forbedret karriære.. og forhåpentligvis hyggelige folk. I dag fikk jeg også vite at Michael Jackson er død. SLutt å grin, han er bedre død en en mediakåt pedofil neseoperert(ganger fem) mann. Som ikke gjør annet en å sverte hans fantastiske tidlige musikkkarriære. Snakkero m gammel og go, så var mamma innom butikken i dag! Å jeg blir så sykt glad hver eneste gang jeg ser min kjære mor!! Jeg kjenner at å ikke ha henne i nærheten blir også en smule vondt, men mamma er alltid mamma og hun er gladi meg uansett. Og jeg elsker mamma<3>

vrææææl!!

2009-06-24T14:35:00.000-07:00

Vel, for de som kjenner meg, vet de at jeg har ens mule kort lunte. For de som kjenner meg godt, så vet de at jeg har en sinnsyk grense som ender i masseeksplosjon når du trår over den. Vel, ingen kan være perfekte?

I dag prøvde jeg å ha en bra dag. Til tross for at det var førti grader ute og jeg måtte være inne så utviklet det seg ganske bra.. men alle vet at lykek er kortvarig. Det var den. Det var snakk om timer før hele hodet mitt skulle eksplodere. Det værste er at jeg ikke blir sint, bare lei meg. Ja trod et eller ei, isdronningen fryser selv i varmen. Where is the love?! Likevel har jeg tatt til fornuften ogbestemt meg for å hodle lykken oppe ved å glede meg over de tingene som gjør meg lykkelig og som jeg gleder meg til!

-Den herlige kjæresten min

-At jeg skal til Bergen om elleve dager

-At Sara endelig har bestemt seg for å reise til Bergen også!!

-At jeg og Marielle og pus er minifamilie <3

-Skattepenger

-Familien min

-Avskjedsfestene

-Vår nye bergensleilighet

-Jordbærsjokolade

-Jødevitser

-Melk

-Pus

-Solskinn

-Iskrem

Det var selvfølgelig tilfeldig rekkefølge, generelt er mennesker rundt deg som vanlig din viktigste lykke <3

stillhet er gull?

2009-06-24T00:44:00.000-07:00

Ja da jeg var liten lærte jeg nemlig at av og til var det best å bare holde kjeft. Likevel kom pappa å ødela illusjonen med sin påstand om at alle har rett til å ytre sin mening.

Ja ikke bare er mamma og pappa skilt, men jeg tror fortsatt det er riktig å gå rundt å fortelle alle om hva jeg mener. Det er vel ikke det værste som finnes? Litt irriterende kanskje? Jeg skal likevel inrømme at jeg og mine dumme utsagn såret noen jeg er veldig glad i i går, og det er vel kanskje der nedturene kommer til å komme. For i hvilken grad skal vi kunne finne oss i det vi kaller urettferdighet, mens motparten bare ser på det som selfølge? Og når kommer din rett til å forvente noe mer enn de planene som allerede er lagt frem til deg? Om jeg er bortskjemt, urettferdig, eller baren ærtagen har jeg ikke bestemt meg om. Men jeg vet at det magiske ordet "unnskyld" som mamma også lærte meg da jeg var liten kanskje blir i det minste laget i dag. Så da spørs det om jeg ikke må gå rundt med dårlig samvittighet, eller ta til takke med en øl, som pappa mener er en god løsning. Vel gamle sjømann, hører ikke på deg igjen denne gangen i alle fall. Kjenner jeg savner å være liten igjen, så kan man unnskylde alle sine skavanker med at man er for liten til å vite noe bedre. Likevel, hvis stillhet er gull, så må jo det motsatte være sølv? Så vi er ikke så langt unna Pappa... bare litt

Bekymringer på menyen.

2009-06-22T22:59:00.000-07:00

Jeg får ofte klager fordi jeg er for bekymret. Tenker for mye, bryr meg for mye, osv. Men er virkelig bekymringer bare noe jeg inbiller meg?

Nei. Jeg tenker som så at om det nå skal gå dårlig, så er det greit at jeg er forberedt!? Vel, det er kanskje ikke så positivt å ta alt med en klype salt og forvente det værste ... jeg vil likevel tørre å påstå at det er snakk om erfaring. Nå begynner jeg faktisk å dra på med åra og jeg har funnet ut at om ikke bekymringene slutter snart kommer det jo til å være en krisetilstand om tjue år til. Vel det er vel dette man må lide under når man alltid vil ha kontroll, være sjef, og ellers er vant til oppleve ting som kanskje ikke er helt hundre prosent. Jeg lurer på om "bekymring" er en del av bagasje som man kan legge igjen åp østlandet? Bekymringer er vel kanskje en liten ting på overflaten, men jeg tror kanskje at mennesker med masse bekymringer har mer til grunne enn litt pessimisme. Ja jeg skulle ønske jeg kunne stole blindt på folk, men det kan jeg ikke. Og ikke syns jeg det er lurt heller. Satser på mindre bekymringer det kommende året though. Jeg skal prøve. Om det så må måmengder med alkohol til. I'll make it.

Bagasje, kun for reise?

2009-06-21T14:19:00.000-07:00

Ja vi vet alle alt om bagasje, kun tjue kilo om du flyr Norwegian, og enda mindre med Ryanair. Men akkurat hvor mye bagasje kan man ha med seg inn på livets flytur?

Man snakker om at mennesker tar med seg en del bagasje inn i forhold, både med og uten kjærlighet. Bagasjen min består av endeløse familieproblemer, tillitsproblemer og en del arrogant oppførsel, som er ettervirkninger av og alltid være sjef. Jeg tror likevel ikke på å åpne kofferten min for alle og enhver. Akkurat hvor mye bagasje vil man ha med seg videre på livets reise? Nå som jeg står over en epoke med flytting over halve Norge, innser jeg at det er en del bagasje som jeg kommer til å legge igjen her på østlandet. Tidligere kjærlighetsproblemer vil ligge igjen i denne leiligheten på Sand. Krangler og uenigheter med mennesker som jeg har respektert hele livet vil også bli kastet ute i søpla før jeg drar. Det er viktig å respektere nåtid og fremtid, og ikke henge seg opp i gammel bagasje. For alt du vet vil din emosjonelle koffert kanskje ødelegge for dine fremtidige forhold? Jeg er helt sikker på at min koffert skal til Bergen mye lettere enn det den kom hit. For med åpent sinn og lettere koffert så er jeg helt sikker på at det er plass til mer kjærlighet og mindre problemer i kofferten min. Det er målet. Hva er ditt?

Bergen-feber

2009-06-18T05:36:00.000-07:00

Det er helt klart at en ting jeg ikke gjør frivillig igjen, er å kjøre over fjellet midt på natta!

Ja da var vi hjemme igjen fra Bergen, jeg må si at Bergen føles som hjemme, og min minifamilie som består av pus og Marielle, savner jeg. Det var likevel i går klokken ti på kvelden at jeg pappa og en trofast Toyota satte kurs mot Oslo. Jeg prøvde virkelig å sove under turen men Pappa kjører som en storby-mann, helt vilt. Det var kaldt over fjellet og svingete fra Gol og jeg kan mildt sagt si at jeg var død da vi nådde oslo halv seks i dag morges. Så ja. Til alle pendlere, kjøre over Dokka og Fagernes var definitivt en mye bedre opplevelse. Og mye penere! Så når jeg, pus og Håkon setter kursen til bergen for godt skal det bli godt å vite at jeg slipper den åtte timer lange turen på en stund. Jeg håper lik JEgevel at folk kommer på besøk. Og det ofte. Jeg kjenner jeg er avhengi av mine personlige forhold og det er mange mennesker osm jeg kommer til å savne noe sykt. Jeg håper folket kommer på besøk til vår meget fine og sentrale leilighet, som jeg bare elsker! Bergen om 17 dager. I'm waiting!

Borte bra, men hjemme best?

2009-06-17T03:33:00.000-07:00

Da var man i Bergen by, og jeg kan si deg så mye at; Det er IKKE feil!!

Nå er det 16 dager siden siste blogg og det har kommet en del klager, så her kommer en ny. Nei jeg har ikke glemt alle dere fansa mine, jeg bare har vært noe sykt travel! Jeg kan fortelle at jeg stod i mattematikk dette året, og er eller rimelig fornøyd med karakterene. Jeg fikk en femmer på tverrfaglig eksamen, og til tross for dårlige intervjuobjekt til oppgaven min så gikk det strålende! Vi hadde sykt flaks med den regnfulle uken forrige uke, som rezulterte i en solfyllt Lørdag som gjorde avslutningsfesten min til en sukkse! Det er den koseligste kvelden på lenge, og til tross til utedo, og litt minusgrader på kvelden så hadde jeg det knall! Dagen derpå var jeg pakket og klar og destinasjoen var Bergen by. Nærmere bestemt Danmarksplass. Leiligheten var imponerende bra! Og da Mariell ankom byen noen dager senere så var hun like fornøyd. Alt i alt har det vært hektiske pakkedager og ellers andre stressdager og i natt er det turen tilbake til Jesshiem. Litt vemodig kanskje, jeg liker mitt nye hjem. Bergen er stedet å bo. Om Sara kommer ned om noen måneder blir jeg overlykkelig, og håper ellers at de fleste av vennene mine finner veien til bergen så de kan dele drømmen med meg! :)

elsker, elsker ikke, elsker?

2009-06-01T14:55:00.001-07:00

Ja det handler om å elske. Eller gjør det? Nei det handler om å nyte, og leve livet. Just so you know..

Ja det har ikke bare vært langhelg folkens, det har vært mandagsfri, Sondres Bursdag, kjærestekos og ikke minst kino med de tre musketerer. Ja i dag var jeg på kino med Marit, Audun og Christian. Dette var vel helgens opplysning, for da jeg satt der med yndlingsjenta mi som hater meg som få om dagen, så innså jeg at til tross for irritasjon, så har jeg savnet henne, og det var godt å møtes. Og ja, det var godt å møte gutta og selvfølgelig, men ettersom jeg har blitt beskyldt i feilprioritering og bortvelging velger jeg å meddele for dere alle at dette ikke er saken, og til tross for alt, så vi kjærligheten seire. Som den alltid gjør uanset avstand. Ja for jeg elsker deg uansett hvor mye du skal hate meg Marit Bergum. Det gjør jeg :) Ellers så har Sondre hatt bursdag, ig jeg må si at det å være edru på fest, var IKKE elsk. Det beviste for meg at fordommer kan alltid slå til, men under edru tilstand, mer enn alt annet. Jeg prøver å ikke være vanskelig, sta og fordomsfulle, men hei, vi er det alle! Du skjuler det kanskje bare bedre enn meg. Det var likevel komisk å se spyende, klinende, halvdøde folk føre klokka elleve. Sånn fester vi i Maura dere! Ellers må jeg si at det har vært en sykt varm helg. SYKT. Jeg må likevel si at med bra selskap blir alt knall, og det har reddet uutholdelig vær, edru fest, og kino. Reddet helgen rett og slett. Ja selvfølgelig ville jeg ikke valgt å leve livet mitt uten. ElSKER.

Ingenting varer evig?

2009-05-29T03:03:00.000-07:00

Vennskap varer sjeldent evig, følelser varer aldri evig, og den gode følelsen vi har på en lett sommerdag varer i alle fall aldri evig.

Det er sant som de sier. Ingenting varer evig. Men det er noen ting som gjør, og det er minner. Jeg er ikke pessimisst, tvert imot, jeg er den fødte realist. Jeg tror på Gud, på kjærligheten og på karma. Jeg tror likevel på skjebnen også. Man kan generelt ikke ha det godt hele tiden. Selvom, man aldri har det bedre enn man gjør det. Men jeg skal si deg en ting, og det er at det alltid kommer til å være noen der som kommer til å blåse vekk skyen du drømmer på, så du faller ned på bakken. Jeg tror det alltid kommer til å skje deg noe som gjør at du ikke glemmer hvem du er, hvor du er fra, og ellers alt annet som er viktig her i livet. Du kan være så himla glad at du tror ingenting kan stoppe deg, men noen kommer til å gjøre det. Du kan tro du skal være venner for alltid, men det er sjeldent sant. Hvor mange venner har vi livet ut? Hvor mange forhold varer livet ut? De er forresten bare hjertesorg når en av partene dør. Så jeg ber deg ikke være pessimistisk, jeg ber deg se realiteten i øynene og utnytte et hvert sekund av den gleden du har, av de vennene du har, forholdene, familien, og kjærlighet. For lykke er ikke evigvarende, men det er heldigvis ikke sorg heller. Spiller du kortene riktig vil karma også alltid sørge for at; What goeas around comes around. Og d askal du bare vite at hvordan du har spillt kortene vil avgjøre om solen skinner for deg på en regnfull dag i fremtiden. For minnner er lykke uansett. Men dårlige minner er sterkere enn de gode. Alltid.

Jubileumsblogg!

2009-05-28T00:22:00.000-07:00

Å hurray! Dette er blogg nummer hundre(deogen)! Jeg glemte såklart ikke å feire jubileumsbloggen sist gang, nei vi feirer den på denne regnfulle dag, og minnes alle gode ting utenom bloggen som er verdt å være takknemmelig for!

-Venner

-Vaffler

-Pusekatter

-Morsomme kollegaer

-Regn på en søndag

-Sol på en lørdag

-Bunnløs fyllemage

-Sukker

-Mamma

-Folk som ikke dømmer deg

-Matfagelevene som alltid har kake

-Morsomme brødre

-Snille stefedre

-Irriterende søsken

-Kantinedama som selger vaffler

-Flokken

-Jentekvelder

-Kjøttboller

-Fester

-Jernia

-Bergen

-Penecillin

-Søte kjærester

-Ferie

-Solskinn

-Sommerkoteletter

-Pappa

-Lukten av nyklipt gress

-Kake

-Sex

-Iskrem

-Pikseletaten

-Mor di

-Latterkramper

-Bursdager

-Fjesboka

-Grilling

-Klemmer

-Sove hele dagen

-McDonalds på en dårlig dag

-Fyllesamtaler

-Singstar

-Venner som alltid er venner uansett

-Fyllemat

-Mobilen

-Beskjeder på svareren

-Reiser til utlandet

-Hangman i mattetimen

-Gobuksa

-Trøst når du er trist

-Sjokolade

-Interne vitser

-Håp

-Musikk

-Tro

-Karma

-Konserter

-Solarium

-Verdensvidundere

-Shopping

-Penger

-Kjærlighet

-Finne penger på gata

-Finne ting du har glemt at du hadde

-Møte mennesker du ikke har sett på evigheter

-Barndomsminner

-Tequila

-Feite spebarn

-Lolcats

-Røde dager

-100% lønn

-Flaks

-Gamle søte mennesker

-Forelskelse

-Sarkasme

-Idiotskap (for dette er morsomt å le av)

-Se folk som snubler

-Minner

-Glede

-Bergums

-Sjokolademelk

-Bacardi razz

Jeg kunne holdt på sånn her hele mattetimen, men nå er den over og jeg gir opp, poenget er, ikke hat unødvendig. men elsk for evig!

Jerniajenta

2009-05-26T00:41:00.000-07:00

-Hei, det er jerniajenta jo! Jeg får liksom ikke bestemt meg om det er pinlig, eller om det er helt ok å få den kommentaren kastet etter seg.

Det har gått over to år i bransjen nå, og alle synes fortsatt at det å jobbe på jernia er et mulig komisk utfall av en karriere. Likevel skal dere alle vite at jeg bare elsker jobben min! Jeg kan nevne 15 grunner til at jernia Jessheim er et flott sted å være, hvorav en av de, er menneskene som jobber der. I vår ungdomsalder går vi igjennom veldig mange faser, starte å jobbe er en av dem, og jeg skal ærlig inrømme at sammenlignet med mine venner så er min arbeidsplass plettfri! Korrektur, den ER plettfri. Sjefen er knall, folka er rå, miljøet er supert og jeg koser meg ALLTID! Vi har tradisjoner og vi har vaner og det er alltid noe å le av på jobb. Jeg elsker kundene og folkene og ja jeg elsker jobben min. Marius som vasker er latterkrampe, tekos med Mari slår aldri feil, og en billion skavanker er bare få av tingene som gjør arbeidsdagen min knall. Jeg har sent i går innsett at det værste som kommer til å skje med å flytte til bergen er savnet på gode kollegaer som mine. Så ja, kall meg en jerniajente, det gjør meg ikke noen ting.

Helg helg heeelg!!

2009-05-24T14:16:00.000-07:00

Ja det har vært helg. Merket noe til det?

Ja jeg liker å tilbringe mine helger i litt roligere stil i den tiden som har vært, men jeg må i at nå som våren ringer inn er gamet på igjen! Denne helgen var bare full fart! Som vanlig har jeg jobbet fredag og lørdag, og jeg må si at da jeg forlot barnefestivalen i Jessheim sentrum lørdag ettermiddag, var jeg mer enn LITT fornøyd! Hvem sin dumme ide var det å samle alle bråkamskiner i ullensaker kommune foran EN scene? dumdidumt! Og jeg fikk endelig se Liza igjen! Jeg må si at for jenta som er imot mine brutale fester er hun bare drøy til å lage fester sjæl. Vi spilte "ølspillet" til langt på natt og endte med å raide nærmeste barnehage fordi hun ville huske. Jeg døpte alle med bacardi razz og ja... Jeg kan mildt sagt si at synet som møtte meg søndagsmorgen ikke skjulten noen ting. Tomme spritflasker, klissete gulv, potetgull over alt og ikke minst tequilaflasken, som ikke lenger var full for å si det sånn! Det er lenge siden (så og si aldri) at jeg har følt meg uggen, men i dag gjorde jeg det! Ellers så trådde pappa i kjent stil til med grilling og god mat i gamlehuset, og da er jeg sjeldent vond og be! Så dårlig mage blir god når du adder grillmat! (og en smertestillende eller tre). Ellers så har jeg vært med min fantastiske bedre halvdel i dag, og kan ikke si noe annet enn at jeg bare blir mer og mer in love for hver dag som går, for å være litt klisje... Det er ikek feil;)

Nå er helga over!

2009-05-22T14:00:00.001-07:00

Du tror lenge du har blitt voksen, føler at ingen innetider har gjort deg selvstendig, egen inntekt, kjæreste, og jobb er ting som har hjulpet til med å avgjøre at nå, har du blitt stor jente. (eller gutt)

Vi tror at å flytte hjemmefra er det store skrittet- Ja, nå er du voksen. uavhengi av foreldrene. nei, du er nok ikke der ennå. eller kanskje er du. Jeg er litt usikker på konklusjonene der, jeg vet bare at nå som Bergen er en måned unna, føler jeg at uavhengiheten min kommer til å vokse.. når man ikke lenger kan løpe til mama, og hjelpen ikke lenger er tjue minutter unna. Når du begynner på høyere utdanning, og vet at enhver avgjørelse herifra, vil spille rolle på fremtiden din. Jeg har lenge følt meg voksen egentlig, men jeg kjenner at Bergen, det gir meg en ny følelse. Jeg kjenner den værste følelsen blir følelsen av å feile. Den kommer til å bli vanskelig under omstendigheter som en ikke er vant til, På grunnskolen kan du feile, hjemme kan du feile, under barndommen kan du feile, her er det rom for å feile. Her er det sikkerhetsnett, og madrass å lande på. Når du er voksen er det likevel ikke like mye rom for å feile, her er det hard landingsplattform folkens...best å passe på. Kanskje det bare er følelsen av noe nytt. Følelsen av å forlate alt som er kjent og kjært, Akershus som jeg har vokst opp i, Oslo by, venner, og ikke minst familie.. Alle har lenge visst at jeg skal til Bergen, men først nå så virker det som det går opp for dem. Pappa vil at jeg skal flytte dit, mamma vil jeg skal flytte dit, ingen vil at jeg skal reise, og alt er plutselig så vanskelig. Det komer nok til å føles ille, men jeg tror neppe at Bergen komemr til å føles feil. Det blir en helt ny "voksen" som jeg må gjennom før det stadiet hvor vi alle blir, virkelig voksne.

Og ja, jeg har lagt ved bilde av peisen som er i Marielle og min sin nye mer voksne leilighet. Det er ikke feil<3>

Film, fakta eller fiksjon?

2009-05-21T14:06:00.000-07:00

Som dere alle er kjent med så elsker jeg filmer, og ser nye konstant. Det er mye som er "klisjè" og "typisk". Eller "umulig" og ellers bare "skjer ikke". Men hvem er du til å dømme hva som er fiksjon og hva som er fakta?

Livet mitt har lenge hatt følelsen av å være en tragisk komedie. Vi har alle sett filmene med gutta som bare ikke kan gjøre noe som helst riktig. Til tider en tragisk, romantisk komedie også. Det er kanskje typisk Daria. Selvom jeg helst hadde sett at å leve i en "Harry Potter" tilværelse. Magi og nonstop action! Du kan ikek si det ikke høres bra ut ?!?! Jeg tror likevel at film kanskje er noe vi bestemmer oss for å se, for å drømme oss vekk i, og rømme fra realiteten. Ikke grunnet tilværelsen, kanskje bare spenning og/eller emosjonelt liv. Ja jeg må si at selvom tilværelsen min har vært en tragisk Mr. Bean.film, har ting forandret seg drastisk de siste månedene. Året startet som en grusom dramafilm men har nå utviklet seg til en litt mer passende romantisk komedie med en lykkelig slutt. Snart flytter jeg til Bergen og håper at lykken ikke snur. Jeg håper at vennnene mine velger å leve i realiteten med meg , og ellers kan drømme seg vekk i en film om en drømmeverdenen i ny og ne. For tro det eller ei, så finnes den ikke. Vi lever salle i en film basert på fakta. Det er kanskje best å kjøre reprise på visse epoker i livet for å huske hva vi lever for? Kaste noen gamle kopier som ikke er verdt å se igjen, og ikke glemme å legge inn nye opplevelser i hylla. Livet tar ikke slutt av hindringer folkens. Tvert imot. Selvom det skulle være litt "klisjè".

Daria - den fornorskede versjonen?

2009-05-20T01:46:00.000-07:00

I dag var jeg på vei til bussen, type alt for sent.. og idet jeg kastet skjerfet mitt rundt meg (som ser ut som det norske flagg) og småløp bortover gata mi, fikk jeg kastet etter meg, "nå var du norsk og fin!" fra naboen. Jeg smilte og sa noe morsomt tilbake, men det er vel bare for å skjule fakta, at jeg skammet meg.

Ja for jeg er jo ikke norsk. De som kjenner meg godt vil nok ikke si det er noen forskjell, og folk som ikke kjenner meg vil nok si det samme. Jeg vet likevel at jeg ikke er født her i dette landet, og bare navnet mitt, er noe som minner meg på det hver dag. Jeg skammer meg på ingen måte å bo i landet, og jeg vil nok kalle Norge et hjem fremfor hjemlandet mitt. Men saken er at jeg kanskje til tider føler meg litt hjemløs, for jeg tillhører ikke dette Norge, og ikke fødelandet heller. Alt ettersom, jeg kan jo ikke morsmålet mitt en gang! Jeg kjenner at jeg kanskje er en sviker som går rundt med norske-skjerfet mitt og later som om jeg er noe jeg egneltig ikke er. Folk var derimot uenige når jeg konfronterte dem. Men jeg syns det er feil. For det de sier, er at jeg kan gå rundt å være norsk. Men en pakistaner som er født og oppvokst i norge, og hans eneste "kriminelle" handling er å erkjenne hjemlandet sitt, følge gamle tradisjoner og snakke pakistansk.. han liker vi ikke? Jeg må si at til tross for at jeg liker landet jeg bor i må jeg ærlig inrømme en ting, et mer rasistisk sted skal du lete lenge etter. Så til helvete med rybak og bunader, jeg tror jeg trives som hjemløs likevel.

Life is good (:

2009-05-14T14:00:00.000-07:00

Det er sommer, det er sol, og til tider regn. Ja av og til kommer regn som byger, noen ganger i storm, men med paraply så overlever man alltid!

Været har ofte en sammeheng med humøret vårt, nå når solen lyser til så synes det på de fleste at livet går oppover uansett. Russen herjer, folk er forelska, går i sandaler, kjøper griller, og er generelt blide! Været kan faktisk sammenlignes med humøret vårt også. La oss si at vi lever i en skyfri solfullt verden, noen ganger kommer det skyer, andre ganger kommer det storm. Noen ganger kommer det laaange kalde, umulige tider, men solen vil alltid skinne igjen! I de dårlige tidene gjelder det å være ordentlig rustet! Jeg skal love deg at jeg mentalt og fysisk har funnet min redning i dårlig vær, og han er sjeldent vond og be. Ja du kan si hva du vil om disse nyforelska menneskene om dagen, men følelsen er digg når du er der selv og du vet det!! Det eneste jeg ikke er rustet mot er lynet. De menneskene som gjør og sier alt for at ting generelt alltid skal gå til helvete når ting er bra... ja med disse hjelper det neppe og sitte i en bil.. men jeg skal love deg, jeg føler meg bra uansett hvor mye bråk du lager.

Stresset fortsetter-

2009-05-11T05:33:00.001-07:00

Må si jeg bare følte meg helt genial da jegs tod opp ti på ni i dag, og innså at jeg skulle vært på skolen for fem minutter siden!

Det er helt utrolig komisk at så feilfri og perfeksjonist som jeg prøver å fremstå, at jeg kan være helt utrolig distrè!? I dag var siste sjanse for norsktentamen sidne jeg var i Italia, ogs elvfølgelig måtte jeg forsove meg! Du vet du er daria når du forsover deg til kjempeviktige ting? Uansett, etter de fire minuttene jeg brukte på å få på meg klærne, med meg sekken, og sykle bort og rekke bussen AKKURAT. så må jeg si jeg følte meg god. Samtidig som jeg følte at hele dagen kom til å gå til helvete fordi det aldri er godt med en sånn start på dagen. Uansett kom jeg på skolen halv ti, fikk lov til å sette meg ned å ta tentamenen, og var ferdig kvart over ti. Ikke bare det, men det var solskinn! Jeg fikk positiv tilbakemelding på en oppgave jeg hadde jobbet hele natta med, og jeg og Marielle har kanskje fikset oss en leilighet! Helt utrolig! Dagen har likevel gått med til noe bra, og nå skal jeg på jobb og jeg kan jo bare håpe at dagen fortsetter like bra(: Det er solskinn folkens, ikke sitt inne å furt!

Stress less!

2009-05-10T08:18:00.000-07:00

Det er eksamenstider. Gud, eksamenstider gjør meg sprø! Og hva gjør vi for å gjøre livet enklere? Presser på med mer stress fra alle kanter!

Jeg er generelt et travelt menneske. Jeg kan aldri bli med ut om fredagene fordi jeg jobber i helgene, og jeg prioriterer visst generelt alltid feil. Nå, når disse eksamenstidene har kommet har all stresset mitt bare blitt tredoblet! Det synes til og med på bloggen! Som ikke oppdateres hver dag lenger. Jeg og med mitt økonomiske ståsted kan ikke jobbe mindre, og jeg har bare enda mer å gjøre på skolen nå før vi slutter. For å toppe alt er det blandet med litt bergensstress. Stress kan jeg likevel alltids takle. Menneskene rundt meg som klager på tidsmangelen derimot, er værre. Jeg er enten veldig dårlig venn, ellers så skjønner ikke folk meg og mine stressvaner. ellers skjønner ikke jeg selv hva som er riktig og galt? Liza som jeg ahr savnet i hundre år har jeg ikke tid til.... Solvår klager på at jeg ikke er med henne men med marit, marit klager på at jeg ikke er med henne men med Håkon, og Håkon generelt får jo aldri noen dariatid heller. Om du er jerniakunde derimot, da får du masse Dariatid. Så kanskej dere burde vurdere det? Saken er at selvom jeg flytter om to måneder så ser jeg ikke på det som verdens undergang. Det som er ment å være vil være uansett hvor i verdne vi er. Selvom man må pleie om sine forhold selvfølgelig. Jeg gjør nok ikke alt jeg kan, men om jeg stresser noe mer kommer jeg bare til å stryke med. Så dette er til alle dere som tror dere blir underprioritert; Nei dere blir ikke det. Jeg elsker dere. I bunn og grunn så klarer dere alltid dere uten meg uansett. Jeg ville aldri forlatt dere om jeg ikke visste det!

Som Chirstopher Robin sa til Ole Brum i mine unge dager;

Promise me you'll always remember: You're braver than you believe, and stronger than you seem, and smarter than you think.

Tegn, stjernetegn, og andre tegn.

2009-05-06T02:44:00.000-07:00

Det finnes folk som tror på astrologi, og stjernetegn, på skjebnen, karma og alt det der, og det finnes folk som ikke gjør det. Are you a believer?

I dag har jeg endt opp med å sitte å lese om stjernetegn. Dette er noe jeg alltid syns er like gøy når jeg møter nye mennersker for å se akkurat hvor mye som stemmer og ikke stemmer. Det var ikek bare generelt morro å lese, men det var helt latterkrampe når vår kalde hardass nordlending Tonje, hadde den søteste pusebeskrivelsen av alle. Så du kamn kanskje si at det er beviset på at dette med stjernetegn er tull... men det er feil. For alt avhenger av når og hvor vi er født. Du er nemlig påvirket av mer enn ett stjernetegn! Jeg er ganske så oppslukt av denne leken her mens jeg sitter å skriver. Selvom jeg opprinnnelig er vannmann, geniets stjernetegn må jeg si at da jeg skulle finne mitt påvirkende stjernetegn så stod alle mine hemmeligheter der på skjermen, svart på hvitt. Så ting som skjebnen og astreologien ikke virker så feil når du blir analysert av noe upersonlig på nett. Likevel har jo jeg som den utadvente vannmannen jeg er tenkt å dele alle mine skavanker med deg. Så kan jo du si deg enig, uenig, alt ettersom ...

Om vannmannen

Stjernetegnet Vannmannen, er den frie sjel. Den som ikke kan puttes inn i noen bestemt ramme. De elsker sin frihet og lever for sin impulsivitet. De kan fremstå som flyktige, hvis en ikke tar seg tid til å lære de å kjenne under overflaten.
De liker ikke å måtte forholde seg til restriksjoner. Det hemmer deres naturlige kreativitet. De kan være eksentriske og dermed vanskelig å bli kjent med. Her gjelder det å bruke tid. En kan faktisk lære mye av en Vannmann. Vannmannen kan føle seg litt isolert og avskåret fra omverden. Så, humørsvingninger er ikke ett ukjent begrep for en Vannmann.

En Vannmann trives best i fri utfoldelse. Å jobbe på ett kontor med strenge rammer, kan være svært frustrerende. Det hemmer deres naturlige levesett. De er gjerne kunstneriske og liker å oppleve, nyte og ta del i verden. Dette kan gjøres på en svært upersonlig måte, for de uforløste Vannmenn.

I parforhold kan en Vannmann være særdeles krevende. De er trofast og lojale, men samtidig krever de stor plass. De trenger en partner som forstår og som gir frihet. De kan elske hemningsløst i ett øyeblikk for i neste øyeblikk, være travelt opptatt med noe helt annet.

En Vannmann er svært rask i tankegang. De spinner fra ett tema til ett annet før andre har rukket å trekke pusten. Vær forberedt på forandringer.

Skorpion Ascendant

Du er lidenskapelig engasjert i omverdenen. Du møter omgivelsene med mot og legger sterk vekt på å opprettholde din egen individuelle livskjerne. Når du avviser noen, gjør du det på sekundet. Når du viser sympati for noen, gjør du også det umiddelbart. Du trenger deg inn i omgivelsene for å utforske dem. Merker du motstand reagerer du ubehøvlet, til tider kan du bli "helt vill". Omverdenen oppfattes lidenskapelig. Din intense opptreden skjuler ofte det faktum at du er en sentimental elsker. Du setter også pris på ensomheten. Når du har satt deg et mål pleier du å nå det. Men du skyr ingen midler. Du er ikke alltid like nøye på hvilke veier som fører til målet.

Nå er det din tur til å utforske! Del det gjerne med meg :)

å forandre seg

2009-05-03T15:20:00.000-07:00

Da jeg var var tretten år elsket jeg Josh Hartnett. Han var den ene tingen jeg ville ha i livet. Han og muligens en snillere mamma som ikke lot meg være lengre ute enn til elleve.

Jeg, Liza og Stine pleide uskyldig å sitte uten for Texacoen på Sørumsand å drømme oss vekk i solskinn. Se på rånerne som fylte bensin og fnise over guttehistorier hele dagen. Spise is, sitte i sola, og leke deilige. Nå vil jeg helst ha fem minutter for meg selv om lørdagene, og en halv dag til noen jeg er glad i. Jeg bruker dagen på å stresse rundt og rekke alt jeg skal. Vi drømte jo alltid om å bli voksne.... og det er akkuratt det vi har blitt. Da jeg var tretten brydde jeg meg nok ikke om andre enn meg selv. Det har forandret seg. Selvom jeg likevel ser at visse mennesker rundt meg, ikke har forandret seg et gram. De bryr seg fortsatt like lite om andre mennesker. Kall meg overdramatisk, men jeg får vondt av tiggere, jeg syns synd på gråtende småbarn, og jeg griner når noen jeg kjenner har det for vondt. Jeg blir også alltid like sjokkert når mennesker rundt meg kjører på, fornsakker seg, og tråkker over mennesker rundt seg. Hva får deg til å tenke på at du kan behandle alle som du vil? Hvem har gitt deg rett til å bestemme hvem som skal ha godene i livet? I dag har vi snakket mye om ting som blir tatt fra oss når vi har flaks i livet. At vi er beskyttet av en skytsengel, men at det ikke kommer uten sin pris. Jeg vil tro at det ikke er uten grunn at sta, uoppdragne mennesker aldri har gode venner, eller finner kjærligheten. Du får selvfølgelig igjen for at du behandler alle som dritt! Så kanskje det er på tide å tenke over livet sitt, og kanskje må akkuratt du ta tak i dine problemer, og begynne å tenke på andre enn akkuratt deg selv?

Du vet det er din dag når;

2009-05-01T13:29:00.000-07:00

-Når du våkner i armkroken til noen du er forelska i

-Når du spise McDonaldsmat til frokost

-Ikke er fyllesyk etter en lang festkveld

-Våkner opp i godt selskap blant masse venner

-Tjue grader og skyfritt ute

-Har spist tre is

-Gått hånd i hånd med noen i hele dag

-Funnet brillene som du har rotet bort

-Fått ryddet rommet ditt av broren din

-Funnet gamle skatter i gardroben

-Fått perler ifra kina

-Fått positiv tilbakemelding fra Jernia i Bergen

-Er generelt forelska

-.. og alltid savnet av venner

Det er ikke feil!!

Scared?

2009-04-30T00:37:00.001-07:00

Vi har alle hørt om gutten som ropte "ulv" en gang for mange. Nå har vi kommet til en ny tid hvor man konstant bare står å skriker ulv heeele tia.

Det er terror, det er sykdom, det er global oppvarming, sammensvergelse, tsunami, verdens undergang.. you name it! Kall meg kynisk, men all denne skrikinga om verdensproblemer gjør meg gal. Det er hjernehinnebetennelse i Afrika. en sykdom som har drept langt over 2000 mennesker hittil. Likevel skriker vi over våre nesten tohundre døde i europa. Hvorfor? Fordi ingenting er mer skremmende enn noe som skjer i bakgården vår. Vi vet alle at barna i afrika har det vondt, og ja, du har sluttet å bry seg for lengst. "fordi det ikke er noe jeg kan gjøre med det". Jeg donerer kanskje bare hundre kr til de fattige barna, men et eller annet sted der nede er det en stakkars jævel som får tre skåler med ris mer enn de andre. ja, det gjør meg fornøyd. Jeg sier ikke at det er galt å tenke på seg selv og problemene som omgir oss.. men hva er vitsen i å bryte ut i panikk? Vi bor i ett av verdens rikeste land, vi er renslige, har masse medisiner, og det er ikke akkuratt mangel på hjelp her i landet. Det skal nok litt mer til at det bryter ut ny spanskesyke så redde som dere nordmenn er i utlandet i utgangspunktet. Jeg sier ikke man skal gå rundt å være intetvitende og lost i sin egen verden. Men det er sannelig på tide at folk ute slutter å unngå meg bare fordi jeg er forkjøla om dagen. "nei det er nok ikke svineinfluensa.." Jeg sier det med et smil, men jeg er faen så dritt lei! Ta deg sammen og unn en tanke til noen andre enn deg selv for pokker. Og nei, det er ikke svineinfluensaaaaa

yea.... again and again!

2009-04-28T12:26:00.000-07:00

Noen ganger synes jeg vi ser for langt fremover. Folk glemmer å leve i nuet. og ja... det er feil!

Ja når denne bloggtauseheten endelig ble brutt var du kanskje klar for å høre noe om Italia.. Men nei. Italia var gøy, og jeg fikk masse nye venner, men det regna, og det kan bli mye mat i lengden! Jeg er derimot mer bekymret over folk. Om to måneder reiser jeg til bergen. Jeg og Marielle. Jeg gleder meg så sykt! Jeg har fått godkjent inntak ved Norges kreative fagskole i bergen og til høsten stiller jeg opp, og begynner på journaliststudiene! Men alt folk kan tenke på nå er at jeg skal dra. Kan vi ikke bare nyte disse to månedene? Jeg tror på at alt som er "ment to be" kommer til å bli uansett hvor i verden jeg er. Jeg kommer til å elske dere selvom jeg er i bergen, jeg kommer til å savne dere, og vi kommer til å være like gode venner når jeg kommer tilbake! Jeg kommer til å være like morsom, blid og glad uansett! Jernia Jessheim blri kanskje ikke det samme, men sjelen vil nok ligge igjen der uansett. Hva hadde du følt om folk trakk seg unna bare fordi de vet at dus kal bort? Jeg hadd ebrukt mer tid på å tenke på fortiden, enn fremtiden. For det er den som alltid vil binde oss sammen, og ja.. det er derfor jeg er så sykt glad i akkuratt deg!

Og ja ryktene er sanne, jeg er forelsket, og det er ikke feil! For nå som jeg har vokst opp med kjærligheten mellom oss i gjengen, er det bare klart at den kjærligheten må videreføres til en bedre halvdel. Uansett om jeg skal flytte eller ei-

No worries!

Du vet du går på Nannestad når...

2009-04-17T03:48:00.000-07:00

Ja på dette tidspunktet i morgen sitter jeg i Italia og sluker sol! andre fordeler med å gå på Nannestad vgs er at du sjeldent slipper opp for ting å le av.

Du vet du går på Nannestad vgs når finner deg selv sittende å spise lunsj og drikke vann fra et Rignes ølglass. For å ikke snakke om at alle går rundt med vrengt russedress i dag. Nesten alle i alle fall. Nei jeg syns ikke det er viktig å være russ. Ikke fordi jeg ikke er glad i alkohol, skavanker, hodepine, stress, syt og mas. Rett og slett fordi jeg fant ut at det å være russ med sine beste venner er jo egentlig det man vil være, og alle de var russ i fjor. Så jeg skal fortsette å nyte fylla med mine bedre halvdeler uten å være russ. Du kan tro det preller av. I morgen tidlig drar jeg til Italia.. og det er ikke feil! Når jeg kommer hjem fra Italia er det eksamenstid, og før du vet ordet av det er jeg i Bergen by! Det blir kjipt å reise fra hjemmet, brodern, og alle vennene. For ikke å snakke om mamma og pappa! Jeg må likevel ærlig inrømme at jeg tror at ting som er ment til å vare ,kommer til å vare uansett hvor i verden jeg er. Alle mine venner kommer til å være like sprø uten meg, og alle mine nærmeste skal jo selvfølgelig komme på besøk! .. og Daria, ja hun vil alltids være Daria :D

Fotball og kjærlighet

2009-04-14T00:08:00.000-07:00

Det er to ting jeg absolutt ikke forstår meg på, den ene tingen er fotball, som forståelig nok har alt for mange regler til å skjønne seg på. Den andre er kjærligheten, som bare fungerer etter normer... normer som ingen kan.

I går sa lille Bergum til meg at hun hadde mer trua på Vålerenga, enn det faktumet at kjærligheten kommer. Det sier vel sitt når man i tilegg heier på det dårligste laget? Jeg finner likevel veldig mange likhetstrekk mellom disse to spillene. Som lag. Hvilket lag spiller du på? Det laget som alltid ligger på bunnen av tabellen bare lar seg utnytte av alle andre lag? Jeg håper isåfall du vet at disse lagene detter ut av tippeligaen mot slutten av sesongen, da er det på tide å kjempe seg opp! Eller spiller du på toppen? Om å samle mest poeng uansett hva.. skittent spill, røde kort, vold, psykisk vold, og alt annet inkludert? Isåfall ikke glem at man aldri kan være på toppen for alltid. For det meste har vi jo lagene som alltid er med, de som rykker forsiktig opp og ned på tabellen, alltid er med i spillet, og har sine faste supportere. For ikke å snakke om de gangene vi spiller på bortebane. Med en gang den lille ballen ruller over på motstanderen sin side så står vi klare for å få en smell på egoet vårt. Så her er det bare å vokte målinngangen din. Så du heller ikke går på en smell! Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor partnere ikke kan skjønne seg på kjærlighetens normer, når de så slavisk følger fotballens regler? Men neida, vi er alle bare tomme spillere som løper rundt på kjærlighetens fotballbane og jager noe så lite at det er latterlig. Om å gjøre å holde seg på toppen av tabellen, ikke bli skadet, danket ut, eller få rødt kort. Om å gjøre å passe seg for stjernene, før du vet ordet av det, har noen tatt ballen, og du står igjen der alene. Du kan se på fotball i tjue år og kunne så og si alt. Likevel kan du være en del av kjærligheten hele livet, og ikke skjønne en jævla dritt.

Nansen og Monsen på nye eventyr!

2009-04-13T09:14:00.000-07:00

Ja nå er påsken over.Den varte kanskje ikke helt til jul likevel? Små gleder varer livet ut uansett mener nå jeg(:

Torsdag morgen tok vi turen til Dokka downtown for å nyte ferielivets goder. Som alltid er det fullt av turister oppe i fjellene og alltid noe å le av. Det var bra at Nansen og Monsen (aka Daria og Marit) kom for å finne ut av fjellets mysterier! Ikke bare var det godt å ta seg en ferie, men det var jo herlig at mamma og pappa Bergum disket opp med is, kaker, middag, pluss egg og bacon til frokost. rett fra grillen! Vi løste mysteriet om den forsvunne kyllingen, vi spiste bark, for ikke å snakke om at vi stod på ski. Jeg er en av de norske utlendingene som du kan bruke som bevis på at "utlendinger ikke kan stå på ski". Så bortsett fra en knekt stav, et skadet ego og en del slit, sevette og tårer, så kom vi oss gjennom det også. For ikek å snakke om at jeg var helt ram på ski når vi var ferdige med turen! Mamma Bergum hadde smørt matpakke, disket opp med både appelsin og kvikklunsj... for ikke å snakke om at det er masse morsomme folk å le av i fjellet. Det ble som lovet, en kanontur! For å avslutte det hele med et smell så ble det selvfølgelig fest arrangert av lillebjørn (aka. Joakim). Jeg kjørte dariastil (minus utringing) og toppa heile driiiten med tequila og masse mer. Det ble mildt sagt piker, vin og sang. Nå har også is-sesongen startet og dette føler jeg gir en ny mening til ordtaket "tre om dagen" som de så hardt prøver å prakka på oss stakkars livløse ungdomma. I dag regner det kanskje, men med is er man alltid blid som en sol!

Påsken varer helt til jula?

2009-04-08T03:11:00.000-07:00

Ja det skulle jeg virkelig ønske den gjorde! I morgen starter ferien og det hadde ikke vært meg imot med ferie helt til jul.. det skjer ikke.

Ikke bare har det begynt å regne i dag, men jeg må også jobbe. Ja jeg skal jo ikke legge skjul på at jeg er en tilhenger av regn men det er likevel kjipt å ikke ha påskesola. I kveld reiser jeg til Lille Bergum og i morgene r det turen opp til hytten på dokka med resten av the Bergums. Ikke bare er Mamma Bergum så snill at jeg alltid slippe rå gjøre noe som helst, men mamma og pappa Bergum lager sykt god mat! Ja jeg skal ake, stå på ski, og nyte peiskos til de grader, så du får bare klare deg uten bloggen i noen dager.... vel å merke med god viten om at jeg enedelig får sitte å gjøre ingenting. Dette selvom jeg har med meg tre skolebøker.

Nå kommer endelig våre fantasier om jesus til nytte igjen og det er i alle fall tre fridager å nyte ut av dette, så jeg håper du bruker de lurt, prøver å få slappet av og nyter smamenkomster med kjente og kjære. Ikke gidd å stå for mye på ski, det er bare stress uansett. Nyt påsken! påsken varer kanskjei kke itl jul, men den varer i alle fall til mandag, og det er da noe!

Så jeg ønsker alle da endelig en god påske. Til dere stakkars jævelne som må jobbe på lørdag; eid! Du er kanskje ikke jesus sitt barn likevel... ?

Med smilet i behold...

2009-04-07T03:42:00.000-07:00

Ja det er viktig å ha smilet i behold når en viktig epoke i ens liv er avsluttet. I dag er sorgens dag for Daria (og alle henens tilhengere).

Jeg satt nemlig på toget i går, og helt uten videre, kommer tidenes nerd inn og setter seg foran meg, med verdens styggeste sveis! Jeg tar instinktivt opp mobilen, for dette skal enten blogges, videresendes eller lignende.. men plutselig går det opp for meg at jeg har kameralyd på mobilen! Ikke hjelper det å skru på lydløs heller. Ja jeg er veldig teknisk av meg, men finner ikke ut hvordan det er mulig å skru av lyden på mobilkameraet mitt. Pokker heller. Faktumet er faktisk at det ikke går ann å skru det av i det hele tatt! Det skal visst være en sak om sikkerhet siden så mange tar flatterende bilder av folk alle steder uten at noen vet om det? Dette er jo tidenes største spøk selvfølgelig. Hvis noen vet hvordan man skrur av lyden på min LG KU990 så send med beskjed. Fortløpende! Hvem skal ellers stille alle verdens mongobarn til rette om ikke meg? Hvis ingen kan ta bilde av alle smakløse sveiser, antrekk eller omgivelser til rette så ser jeg ingen grunn til å ha mobilkamera faktisk. Ellers må jeg si at jeg faktisk fortsatt klarer å finne skavanker i de merkligste ting om dagen, jeg vet ikek hva some r mest farlig, at du må betale 32 kr for en pakke med ananasbiter eller at ananasen på Kiwi faktisk BITER.J

For du er flink flink flink <3

2009-04-05T23:29:00.000-07:00

Ja jeg er flink. Mine venner, flinkere. Denne helgen klarte de seg ute i verdens farlige berusede gater uten min støtte, og selvom de ble både banket, ranet, og endte ensomme. Så var det i alle fall et godt forsøk.

Ja mine tanker går nemlig ut til Christian som natt til søndag ble ranet, og banket av en gjeng voldelige pakistanere som var ute etter en billig iphone. om en av dere leser bloggen så ser jeg venligst at dere sender den til politiet øyeblikkelig, med en unnskyld-lapp! Hvem banker vel uskyldige ute på gaten? Sånn unntatt akkuratt dere. Ellers må jeg si at jeg var å så på Fast and Furious som har fått så mye oppmerksomhet, og jeg likte den. Den var kanskje akkuratt som alle de andre filmene. Men like mye damer, musikk og fete biler som alltid. Det får meg nesten til å ta lappen faktisk. Sett bort ifra at jeg aldri noen gang kom til å få verken så bra dame, eller bil. Det er selvfølgelig selskapet som gjelder på mine utflukter og jeg må si at selvom vår kjøre Christian endte opp med å sitte hjemme på årnes var det en knall søndag med Marit og Audun. Toppet av mobbing av visse mennesker, samt Auduns briliante løping for å nå toget hjem her ifra ingenmannsland. Utenom det så var is i sola, og 160 g med fett etter man har trent to timer.. ikke feil. I like it !

Roser er røde...

2009-04-04T13:22:00.000-07:00

Fioler er blå. Moren min er voksen, men det er jeg og!

Når vi er små så får vi fortalt hva vi skal gjøre. Hvordan vi skal gjøre det, hvorfor, og akkuratt hva som er konsekvensene av å ikke gjøre det du får beskjed om. Jeg har nok hatt en anderledes oppvekst en et normalt norskt barn, både fordi moren min er min beste venn, men også fordi hun er sinnsykt streng. Jeg har vokst opp med en far som ikke er min ved blod, men er far mer enn noen annen i verden. Jeg elsker foreldrene mine over alt på jord, men hva skal vi gjøre når vi blir foreldre selv? Når vi står fritt for å bli dømt av andre nære gjennom våre valg?

Det har nemlig slått meg at ettersom vi blir eldre så ser vi feilene til våre foreldre. Dette er noe vi ikke har sett før. Vi reagerer med mer krangel, tilbakesnakk. Vi tar tak i ytringsfriheten og hevder vår sak som mer rett enn deres. Hva tror du egentlig moren din tenker når du har gjennomskuet henne og hennes dårlige valg? Når vi trer inn i den voksne verden er vi blitt like voksne som dem, og det er da vi innser, at foreldrene våre, ja de er like mye mennesker som det vi er. De begår like mye feil, og trenger like mye støtte. Det har i alle fall gått opp for meg at å være mroen min sikkert ikke var den letteste jobben i verden, og om jeg måtte være moren til min søster hadde jeg nok tatt livet av meg selv! Er det likevel riktig å sette spørsmål ved beslutningene dine foreldre har tatt i livet? Tror du virkelig dem vil ha sannheten opp i ansiktet? Jeg tror du kan trøste deg med at ting kunne vært værre. Ved å huske at foreldrene dine ikke alltid har rett, ikke er udødelige.. huske at de er mennesker som deg og meg nå, så blir kanskje din mamma og pappa en mye bedre venn for deg. Og du en mye bedre støtte for dem

Fornøyd?

2009-04-03T04:47:00.000-07:00

Om du ikke er fornøyd, er det min feil at du er misfornøyd? Hva kan JEG gjøre, for at DU skal være fornøyd? Skrik ut!!

Jeg er så lei, det er enten det ene eller det andre. ALLTID. Jeg prøver så hardt jeg kan å gjøre alle til lags, og den ene som går rundt og er misfornøyd er meg. Faktisk. Så fortell meg, hvordan kan jeg løse dine problemer? For jeg bare dør av å strebe etter DINE behov! Du syns jeg gir faen ja? Klart jeg gjør... løper rundt og sliter meg ut med å gi faen. Du er den ene personen som får meg til å gråte av håpløshet. Får lyst itl å bli helt emo å gå hjem å kutte meg av den oppførselen din! Skjønner ikke hva som skal til jeg altså? sorry. Du er rett å slett umulig. Jeg har prøvd å fortelle deg det. At jeg prøver, men du gir faen. Hva mer kan jeg gi når jeg har gitt alt av meg selv? Jeg gir opp!

Gamle grettne damer?

2009-04-02T15:04:00.000-07:00

Ja dem er over alt. Dem surmuler, kjefte, og ser sjeldent blide ut. Det er skummelt å tenke på at du kan bli en av dem. Ikke bare gretten dame, men gretten mann?

Hver dag er jeg borti en eller annen form for eldre mennesker. Vi gjør det jo tydelig for oss selv i tidlig alder at vi aldri skal bli slike sure gamle grettne mennesker. Jeg tror derimot at det er en funksjon i hodet vårt som fungerer akkurat som den "jeg skal aldri gjøre som hun der ditt og datt". Det er ikke et valg vi gjør, det er noe som skjer, uavhengi av alder, tanker og innflytelse. Akkuratt som vi kanskje en dag bare blir gamle og grettne? Selvfølgelig finnes det unntak. De unntakene ser jeg på som emoene på skolen. Du skal ha vokst opp med en ganske skrudd tanke om hva livet er... kun for å bli en morsom gamling. Kanskje? Ja for en gangs skyld er jeg ikke sikker! Det eneste jeg vet er at alderdommen skremmer meg. Ulykkelige par som jeg se rhver dag, grinebitere som klager på at jerniaskruene mine er for lange/korte eller gudene veit hva. Ikke minst gamle damer på spenst som ikke skjuler utstyret sitt. Er det noe rart alle venninne mine stresser med å finne seg menn? Man må nesten finne dem før man blir førti og alt går nedover. Bokstavelig talt! Nei jeg har ikke tenkt å begynne å bekymre meg ennå, om noen blir rå, gammel dame så er det meg!

Det som er skremmende er derimot hvordan tiden flyr fra meg. Om tre måneder er jeg i Bergen, en halv dag unna alle. Det virker som i går at jeg bodde hos mamma selvom jeg har bodd to år for meg selv. Mer irriterende er hvordan man aldri får tid til vennene sine. Jeg håper at uansett hvor lite tid vi får, er alle mine venner om tjue år. For jeg komemr virkelig til å trenge støtte (på alle måter) når ting begynner å gå nedover! Så pass på for mye inntak av gretten, og sørg for nok sol i de kommende tidene slik at du kan pleie humøret!

Det er feil!

2009-04-02T06:06:00.000-07:00

-At man ikke får bidrag til å studere det man vil når du skal videre på utdanning! Det å legge trua i fagfolk er tydeligvis ikke så troverdig likevel.

Ja jeg skrev jo den lange stilen om hvor urettferdig jeg syns det var å ikke få studere det jeg ville på norges kreative fagskole fordi jeg ikek fikk utdanning, men det er altså feil. Selvfølgelig får jeg lån fra lånekassen til å studere det jeg vil. Jippi! Så da er søknaden sendt inn til Norges Kreative Fagskole i bergen og jeg bare håååper på et positivt svar! Det som derimot gjør meg irritert er at jeg ikke kan legge trua i karriæreveilederen på skolen min. Hun som mente at bare bortskjemte barn fikk studere på fagskoler.... makan! Så derfor vurderer jeg et klagebrev til høyeste maktene her på skolen for hadde det ikek vært for en tilfeldig diskusjon hadde jeg aldri funnet ut at jeg kunen studere der likevel. Her går man på skole, studerer og er skolens tillitsvalgte også kan du ike en dritt? Det er uhørt. Jeg kjenner jeg blir sint. Veldig. Men likevel ordner ting seg nå.. Norges Kreative fagskole.. here i come!